Leseverdig på document.no

Document.no har en serie artikler som peker på at deler av den norske regjeringen (SV) og omtrent alle media unnlater å informere om, og de unngår å sette lyset på det negative ved Islam og Hamas, og på den måten nærmest forsvarer terrorisme og islamisme, - og fører sine lesere og lyttere bak lyset.
Document.no er et meget nyttig korrektiv til andre media hvis man ønsker å få mer seriøs informasjon om hva som egentlig foregår.


Hamas - hva kampen gjelder

Erik Solheim sier takk for sist til Jonas Gahr Støre for at SV tapte boikott-kampanjen. De ni punktene han la frem igår, har en helt annen retning og holdning enn utenriksministerens. Dette dreier seg ikke om grads- men om vesensforskjeller, og mediene er notorisk upålitelige. De er røykleggere av første rang. (...)

Identifikasjonen med palestinerne har gått så langt at man begynner å se verden opp ned: At Israel trekker seg ut av Vestbredden og legger ned bosettinger, er en større trussel mot freden enn det Hamas står for.

Eller som bistandsminister Erik Solheim sa det i Dagsnytt Atten igår: -Israels fortsatte okkupasjon er den største faren i Midtøsten.

Det er vanskelig å fatte at et tema og en konflikt norske medier og politikere har dekket så tett over så mange år, kan kommenteres med en så grunn forståelse. Eller er det de ideologiske føringene som har overtatt? Tidligere så man verden ut fra PLOs synsvinkel. Nå er det Hamas.

Også FN nedgraderer Hamas-kontakt


Aftenposten og sympatien for Hamas

Det må være et tegn i tiden at Aftenposten på lederplass har samme syn som Klassekampen i kritikken av utenriksminister Jonas Gahr Støre for å ha suspendert hjelpen til Hamas-regjeringen. Og det er ikke Klassekampen som har beveget seg mot venstre! (...)

Gahr Støre usikker? Igjen nedlatende. Brevet til Condoleezza Rice: "pinlig". Hør magisteren taler! Men denne selvbevisste, arrogante lederskribenten avslører sitt ståsted når han (det er nok det!) skriver at Gahr Støre "med et pennestrøk" forandret norsk Midtøsten-politikk. Det er samme sprøyt som Nils Butenschøn kom med i en selvhøytidelig kronikk. Han mente brevet og formuleringen måtte betraktes som en traktat!

Gahr Støre viser at han følger med i internasjonal politikk. Israel er for lengst ute av karantenen og er i dialog med det internasjonale samfunn. Norsk mainstream er på full fart bakover, til de trygge årene under Yassir Arafat, da palestinerne var underdog.

Gahr Støres "defendable borders" var innenfor internasjonal diskurs om temaet. Den grønne linjen fra 1967 er en våpenhvilelinje, og ingen internasjonalt anerkjent grense. Justeringer vil komme.

Opphisselsen over denne lille deferens til den politiske utvikling står på ingen måte i forhold til det man ikke vil snakke om: Hamas' valgseier, et parti som har antisemittisme som sentral planke i sitt charter.

Aftenposten synger fra det samme blad som de andre: Det er farlig å isolere palestinerne. De kan finne på å søke støtte hos ekstremister!

Ekstremister? Dette er absurd. Hamas har kontakt med Hizbollah i Libanon, og derigjennom med Teheran og Damaskus. Kan det bli mer ekstremistisk? Al Qaida holder på å etablere seg i Gaza.

Det NRK ikke forteller

På Søndagsrevyen i går kveld snøvlet Einar Lunde seg gjennom en reportasje omhandlende den israelske hærens angrep mot mål på Gaza-stripen. Det kom naturligvis ikke frem at dette er et forsøk på å uskadeliggjøre bygninger og installasjoner som brukes som skjulesteder og utskytningsramper for raketter - som PA i henhold til inngåtte avtaler ikke har lov til å besitte.


Når nok er nok

 
Noen ganger er rett mann på rett plass en kvinne.

Unni Helland, pedagog i Drammen, åpner et innlegg på side 2 i Drammens Tidende 5. april (dessverre ikke på nett) med ordene:

Selv har jeg nok problemer med kvinnesynet i Islam. Nok en Muhammedkrusning i kongeriket Norge.

Hun tar fatt i historien om læreren i barneskolen som stoppet undervisningen fordi det var lagt opp til at man skulle tegne Muhammed. Pedagogen utbryter: Kjære vene, har vettuge folk mistet bakkekontakt?

Hun forteller historien om en muslimsk far som var innkalt til at tverrfaglig møte på en skole der også representanter for skolens ledelse, barnevern, politi, samt elevens lærer var innkalt. Det var store bekymringer knyttet til guttens adferd.

Den muslimske faren håndhilser på rektor, politi, barnevernsrepresentant, - alle tilfeldigvis menn, - men ikke på guttens kvinnelige lærer. Helland lurer på hva hun selv hadde gjort i an slik situasjon. Etter overveielse, etter å ha kunnet forberede seg har hun kommet til at dette har passert hennes toleransegrense:

At vanlig norsk høflighet slik skal kunne tilsidesettes, er for meg svært krenkende, - og helt uakseptabelt. Vi har i dette landet ført en hard likestillingskamp, og så skal vi settes mange generasjoner tilbake? Nei takk! Jeg ville spurt denne pappaen hvorfor han nekter å hilse på meg, og hadde han svart at det var fordi jeg var kvinne, ville jeg forlatt møtet.

En bagatell - det er guttens interesser vi skal ivareta? Så enkelt er det ikke! Hvilken mannsmodell skal vi godta at enkelte muslimske gutter skal oppdras i? Noen ganger er nok nok.

Unni Helland skriver på slutten av innlegget at hun selv aldri i sine 34 år ved Fjell skole har møtt en slik far. Helland er ingen rasist. Hun vant "fredsprisen" ved Drammen Fredsfestival i 2004:

Årets fredspris gikk til Unni Helland, for sin innsats for fred og mellommenneskelig forståelse. Hennes innsats på Fjell skole har skapt grunnlag for flerkulturell aksept hos barna og foreldre. Hennes budskap mot rasisme har vært tydelig i alle år og har preget hennes aktiv deltagelse i samfunnsdebatter og skolearbeid. Vi takker Unni Helland for alt hun har gjort for Fjell Skole. Vi håper at alle barna kan bære videre som voksne, de prinsipper av toleranse og respekt for hverandre som er så nødvendig i vår utfordrende tid.

Men altså: nok er nok.


Welcome to the World!

Dagen med interessant leder i dag. De henviser til Espen Søby (skal være Søbye, forfatter av "Kathe, alltid vært i Norge") som anmelder boka "Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag" av Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz. Prosa (ikke på nett.)
I det faglitterære tidsskriftet Prosa (nr. 1/06) har Espen Søby ei omfattande melding av boka. Han framhevar mange positive sider ved framstillinga, men han påpeikar også eit svakt punkt. Det gjeld det norske ansvaret for holocaust.

Søby seier at boka med rette er «radikal, på-gående og nådeløs» når det gjeld jødehat og holocaust som har føregått i utlandet, men når det gjeld «analysen av antisemittismen i Norge, er den imidlertid slapp, unnvikende og tannløs».

Når det gjeld behandlinga av jødane her i landet under siste verdskrigen, heiter det at tyskarane sine norske samarbeidspartnarar «som oftest servilt fulgte opp ordrene». Til det spør Sørby om det finst «et eksempel på at tyske ordrer ikke ble fulgt opp når det gjaldt jødeforfølgelse»? Dagen.

Vi liker å se på oss selv som vellykkede og frihetselskende og romslige. Kanskje vi skal nedjustere bildet av oss selv til litt nærmere virkelighetens verden, så vi kan få gjort noe med det som tydeligvis er vårt potensiale?

- For å bruke milde ord.


På kanten av stupet?

Verdens sivilisasjon er på randen av den Tredje Verdenskrig, en massiv konflikt hvor den islamske verden vil påtvinge sin ideologi på landene i Vesten. Disse uttalelsene kommer fra Meir Amit (85), en tidligere Mossad-sjef. Han skulle inderlig ønske at Europa så den truselen de står overfor, og at de ville stå sammen.

Men slik er det ikke. Det til tross for at det har vært utallige terror-angrep mot Israel, Europa og USA, Irans antatte atomvåpenproduksjon og opprør i Irak og Afghanistan, samt muslimske opptøyer over hele verden.

Israel blir stadig angrepet av palestinske terrorgrupper. Siden desember 2000 har 993 israelere blitt drept. Spania ble rammet i 2004 av et koordinert serieangrep mot den offentlige kommunikasjon, som drepte 192 mennesker. London ble utsatt for bomber mot dets kommunikasjonssystem. Frankrike har vært åsted for muslimske opptøyer og vold, og 11. september 2001 ble 2986 mennesker drept da USA ble utsatt for koordinerte terrorangrep.


Voldelige muslimske opptøyer på Vestbredden, i Syria og Libanon etter Muhammed-karikaturene som ble trykket i en dansk avis. Opprøret sprer seg fra Midtøsten til Europa.


Meir Amit, som var sjef for den israelske etterretningsorganisasjonen fra 1963 til 1968, ble nærmest legendarisk, både på grunn av Mossad-operasjonene han ledet i denne perioden, men også fordi han utviklet taktiske metoder som senere ble brukt av etterretningsorganisasjoner over hele verden.

Amit anmodet de vestlige stater sterkt om å "gå sammen og arbeide sammen" i intervjuet, som var eksklusivt for WND's Aaron Klein og ABC Radios John Bachelor sendt på sistnevntes nasjonale program, (lytt til interjuet her...)


Han uttrykte beklagelse for at Kina og Russland ikke vil samarbeide, men støtter opp under Irans atomprogram. Men Amit er på ingen måte overbevist om at en militær løsning er det beste. Ikke som førstevalg i alle fall.


Amit gjør oppmerksom på at Iran på ingen måte er et israelsk problem, som mange later til å ville tro.

... dette [Irans atomprogram] er et globalt problem. Ditt spørsmål refererer til hva Israel kan gjøre, Men Israel kan og bør ikke gjøre noe på egen hånd, annet enn kanskje å legge frem ideen om at dette er et problem for hele verden, og at hele den vestlige verden burde stå sammen, rekke hverandre hendene og arbeide sammen.

WorldNetDaily


Meir Amit
ble født i Tiberias, Israel i 1921, studerte forretningsorganisasjon i New York etter gymnaset, ble med i Haganah i 36, var stridende offiser i Forsvaret i 40- og 50-årene, ble sjef for den militære etterretningen i Israel i 54, og ble utnevnt til det samme tre ganger, avbrutt av perioder som general i både Nord- og Sørkommandoen. Han var Mossad-sjef fra 1963 til 1968.


Pisspreik fra NTB

Enda en gang har sivile uskyldige liv gått tapt i Israel, denne gang tre ungdommer som var hyggelige og tok opp en haiker. Det var den siste gode gjerningen de fikk gjort, for den ortodokse jøden de tok inn i bilen, var ingen jøde, men en utkledd araber som drepte dem alle tre på et øyeblikk.

NTB skriver
i sin melding om den nye Hamas-regjeringen som ikke fordømmer drapene, men tvert imot hevder at "Dette var et naturlig svar på israelske drap og forbrytelser. Palestinerne har rett til å forsvare seg selv." Mens Fatah-ledede regjeringer derimot, skal ha vært flinkere til å fordømme aksjoner, i det minste når de skjedde inne i Israel.


Ordene har nok vært der. Men handling har jo vært fraværende hele tiden. Arafats "regjering" gjorde ikke noe for å forhindre slike angrep, heller ikke fikk forbrytere sin straff, men tvert imot er det et faktum at Arafat aktivt støttet terrorisme samtidig som han fremsto som en moderat politiker. Og media lot seg lure.

Om hvem som var de skyldige, skriver NTB slik:

Al-Aqsamartyrenes brigader sa i en erklæring at de sto bak selvmordsaksjonen, som var et svar på israelske angrep.

Korrekt betegnelse på brigadene er derimot, som Jerusalem Newswire skriver:

Al-Aqsamartyrenes brigader av den palestinske president Mahmoud Abbas Fatah-fraksjon sa at de sto bak.

Hvorfor underslå koblinger som er der? Blir det fred i Midtøsten av å late som om noen ønsker fred når de ikke gjør det? Selv den svært palestinervennlige Terje Rød-Larsen innrømmet at Arafat løy og at PA måtte ta skyld for sammenbrudd og økt terrorisme. Til tross for velvalgte ord og fine fraser er det gang på gang avdekket forbindelser mellom de legale "myndigheter" og terroristene. Hvorfor prøve å tilsløre dette?


Nå er de fleste i øyeblikket enige i at Hamas pr. definisjon er en terroristorganisasjon. Hva skal så til for at de skal bli tatt inn i varmen? Svaret er ord, ord, ord. Et eksempel var Hamas' ønske om dialog med "Midtøsten-kvartetten", som ble begjærlig mottatt. Man ønsker fred, det er ikke det, men hva med å være litt edruelig i forhold til "situasjonen på bakken?"


Media vil nok snart fortrenge mer ubehagelige erklæringer som:

Koranen er vår konstitusjon, Muhammed er vår profet, hellig krig er vår strategi, og å dø for Allah er vårt høyeste ønske.

Eller:

Vi kan ikke anerkjenne Israel. Palestinas land er vårt og ikke jødenes.

Sannsynligvis vil media heller trykke slike uttalelser til sitt bryst:

Vi vil ikke unnse oss for den største anstrengelse for å oppnå en rettferdig fred i området... vi er ikke krigshissere og ønsker ikke terrorisme og blodutgytelse.

Det er bare det et en "rettferdig fred" for Hamas betyr en total utslettelse av staten Israel og etablering av en arabisk muslimsk stat i området.


La diplomatene drive med diplomati, overlat til politikerne å lyve, gjør jobben deres og kom så med facts, bakgrunnstoff og analyser, ikke dette tabloide og blåøyde pisspreiket som tilslører den virkelige situasjonen. Vi vet det jo likevel, det finnes jo andre kilder i dag enn NTB.


Tøff nok?

Otto Jespersen har brent deler av Bibelen, vet vi. - Innmari modig gjort, tenkte jeg da jeg leste det. Han risikerer jo ikke noe annet enn kritikk. Verbalt.

Men det undret meg nok litt at det ikke var noen av disse stand-up komikerne eller talksho-vertene som var tøffe nok i trynet til å ta et humoristisk oppgjør med Islam da det blåste som verst rundt de morsomme tegningene av krigshisseren fra Arabien.


Nå utfordrer presten Ludvig Nessa Jespersen til å brenne Koranen. Er Otto tøff nok?


Eller er behovet for å respektere andres tro plutselig blitt viktig for Jespersen og hans oppdragsgivere? (Høyst sannsynlig risikerer han livet på stuntet...) Er det bare Nessa som ser dobbelstandarden og hykleriet, eller ser de det selv også?

Å brenne Koranen - ekstremsport?

Posten sto først her.

Velvære viktigere enn liv

 
USA's administrasjon mener det er helt uakseptabelt at "palestinerne" skal ha ubehag i noen få dager i forbindelse med valget i Israel. Dette til tross for at det f. eks mandag morgen var mottatt 70 terrorvarsler, av disse 17 spesifiserte planlagte angrep. (Jerusalem Newswire)


Bush-administrasjonen mener altså det er viktigere at palestineraraberne ikke skal lide av litt frihetsberøvelse, til tross for at israelske liv står på spill.


Satt på spissen: Rice tar til orde for at palestinaaraberne uhindret skal få komme inn i Israel for å handle og nyte godt av de israelske markedene, selv etter at de med overveldende flertall har valgt et styre som har sverget på å ødelegge disse markedene for alltid. Det var bare snakk om en midlertidig stenging til valget var over.


Jeg forstår godt at israelerne blir frustrert. "Palestinernes" velvære synes viktigere enn israelske liv.


Likestillingens pris

Da jeg for noen og tjue år siden startet familie, sto omtrent hele det politiske miljø bak en rekke tiltak som skulle gjøre det lettere for kvinner å hevde seg i arbeidslivet, og å oppnå full likestilling med mennene.
Jeg var ikke noe A4-menneske, og vi fikk sju barn, og fikk føle på kroppen at samfunnet såvisst ikke var tilrettelagt for dem som ønsket at den ene parten var hjemme med barna. Mens Gro sto på talerstolen og sa "vi satser på barnefamiliene" opplevde vi det som urettferdig at dem som jobbet fikk fler og fler fordeler, mens det heller ble idealismen som holdt oss selv oppe. Ikke en gang grunnlaget for skattefradrag ble regulert.


Nå aner vi noe av resultatet. Vi sliter med reproduksjonen i landet vårt som ellers i velstands-Vesten, og må ta inn en del innvandrere fra miljøer vi ikke kjenner, med bagasje som vi ikke ønsker, og som vi ikke en gang helt ser effekten av på en god stund enda.


Men noen kommer med innspill for å rette opp noe av ubalansen. Frp ønsker å dele ut noen kroner til dem som ønsker å føde, - og ønsker å være hjemme med barna. Uten å jobbe mens barna er små.

Som vanlig kommer protester. Man tenker som før på seg og sin egen økonomi, - men hva med å tenke langsiktig? Jeg venter ikke at mødre med små barn skal tenke på landets beste, men jeg forventer at de politikere som nå ganske sikkert vil protestere, også er så ærlige at de legger linjalen på den utviklingen man legger opp til, og ser på resultatene om tjue-tredve år. Ikke minst med tanke på den effekten familiepolitikken har hatt på folketall, innvandring og pensjonene de siste tiårene.


Det gjorde aldri de politikerne som styrte i sytti- og åtti-åra. De lukket ørene for stemmene som den gang var i mindretall, men som nå kanskje vil bli avgjørende.


Jeg er absolutt ikke imot likestilling mellom kjønnene. Men like fullt må man kalkulere konsekvensene når man innfører de politiske virkemidlene som forteller oss hvordan det skal skje. Alt har sin pris nemlig.


Støhre lar andre ta støyten

I saken om Abdul Rahman, den afghanske 41-åringen som har forlatt Islam og blitt kristen, og kan dømmes til døden etter Islamsk lovgivning, velger Norge å tie. Gahr Støre vil etter eget utsagn ikke bruke denne saken til å øve press på Afghanistan, men tror at presset fra resten av verden vil få Afghanistan til å vike. (TV2 i dag)

Ja, hvorfor ikke la andre ta støyten? Det er alltid mest behagelig. Så slipper vi å risikere skinnet. Vi nordmenn har jo vært flinke til å stryke hunden med hårene i Muhammed-saken, og fortsetter med det. Det kan tenkes at vi kan redde noen norske skinn på kort sikt med vår ynkelige og feige linje. Men på lengre sikt spørs det. Islamistene har vist at de ikke er så nøye på det.



Dessuten må jo andre lide for det, kanskje også Rahman. Men det er jo ikke så farlig, bare det ikke rammer oss.


Støhre lar andre ta støyten

I saken om Abdul Rahman, den afghanske 41-åringen som har forlatt Islam og blitt kristen, og kan dømmes til døden etter Islamsk lovgivning, velger Norge å tie. Gahr Støre vil etter eget utsagn ikke bruke denne saken til å øve press på Afghanistan, men tror at presset fra resten av verden vil få Afghanistan til å vike. (TV2 i dag)

Ja, hvorfor ikke la andre ta støyten? Det er alltid mest behagelig. Så slipper vi å risikere skinnet. Vi nordmenn har jo vært flinke til å stryke hunden med hårene i Muhammed-saken, og fortsetter med det. Det kan tenkes at vi kan redde noen norske skinn på kort sikt med vår ynkelige og feige linje. Men på lengre sikt spørs det. Islamistene har vist at de ikke er så nøye på det.


Dessuten må jo andre lide for det, kanskje også Rahman. Men det er jo ikke så farlig, bare det ikke rammer oss.

Innlegget sto først her.


Fredelige Islams talsmenn

 
Respekt for religioner, for menneskers tro, for Allah, Muhammed, muslimenes religiøse ledere, Islams hellighetssymboler... Alt dette har vært mye oppe media de siste månedene, det er ingen tvil om at man skal ha respekt. I utgangspunktet.

Men, - og det er et viktig men: Hva når de som krever respekt opptrer slik at det er umulig å få respekt? Helt, absolutt umulig. Er det da fortsatt slik at vi skal tvinges til å respektere disse? (Jyllandsposten)

De danske imamers forsvar for profeten i striden om Muhammed-tegningerne ledsages af en aggressiv kampagne mod Demokratiske Muslimer og mod kritikere i pressen, ikke mindst Morgenavisen Jyllands-Posten.


Det afsløres i aften i en dokumentarfilm fra Danmark på den franske tv-station France 2, hvis journalister har brugt skjulte kameraer for at trænge ind bag facaden af imamerne.
I en central passage i udsendelsen fremgår det, at imam Ahmed Akkari indirekte truer lederen af Demokratiske Muslimer, det radikale folketingsmedlem Naser Khader (R), som foreslås myrdet, hvis han kommer i regeringen.


»Hvis han bliver minister for udlændinge eller integration, skulle man så ikke sende to fyre ud for at sprænge ham og hans ministerium i luften,« siger talsmanden for delegationen af imamer, der rejste til Mellemøsten.


Muslim i bresjen mot islamister

En afghansk konvertitt (en som har falt fra Islam og har blitt kristen) kan bli dømt til døden i Kabul. Og her går muslimen Naser Khader i Danmark i bresjen for en politisk trykkbølge for å få mannen fri, og for å tilby ham asyl i Danmark. Han vil at Danmark om nødvendig må aksjonere militært for å befri mannen.
»Regeringen må handle i denne sag og vise, at Danmark går forrest i kampen for menneskerettigheder og et internationalt retssamfund. Det er derfor, vi er i Afghanistan. Om nødvendigt bør de danske styrker i landet befri Abdul Rahman, og Danmark bør tilbyde ham asyl. Sagen sætter en tyk streg under, at sharialovgivningen bør bekæmpes, hvor end den findes,« siger udenrigspolitisk ordfører Naser Khader (R).

Tenk om alle de som skriver og taler og argumenterer for dialog, respekt og forståelse for islamister kunne få litt av denne oppriktigheten og handlekraften. Alle disse bløte handlingslammede, nikkende og bukkende "mehe'ene" som faktisk ikke vet hva dette dreier seg om. Som ikke skjønner at Vesten er truet av krefter som vil kneble den kristne kultur, de vil avskaffe demokratiet og innføre Sharia, - Islams lover. Kom ikke og si at dette er et mindretall og at dette ikke er en reell trusel, - problemet er at der muslimene kommer i flertall er det grobunn for slikt, - det er en reell trusel, og den må tas på alvor.


Hører dere? Mellomkirkelig Råd, Den Norske Kirke, omtrent samtlige politiske partier i Norge utenom Frp, Sosialantropologer og synsere: ta advarslene på alvor. Se på Danmark.


Jyllandsposten: Krav om dansk befrielsesaksjon



Og legg merke til hvem som nå står i spissen for dem som vil markere avstand til islamistene: en muslim. Noe å tenke på.

(Posten ble først publisert her.)

Oppdatert 23. mars 2006:
Ifølge VG ser aktor i saken Rahman som mentalt syk.

Vi tror han er gal. Han oppfører seg ikke som en normal person. Han snakker heller ikke som en normal person, sier aktor Sarinwal Zamari til AP.

Gal eller ikke, - hvis "diagnosen" er et resultat av internasjonalt press (flere ikke-muslimske, vestlige land har kritisert Afghanistan for manglende religionsfrihet), kan det se ut om om Rahman kanskje får beholde livet.


Altså til tross for hans dødssynd - å forlate Islam, denne fredelige, gode religion.


Rahman selv anser seg ikke som noen forræder, - jeg er kristen, sier han.



Innvandringspolitisk manifest

HonestThinking 15.03.2006.


Dagens innvandringspolitikk er etter vår vurdering ikke bærekraftig, og vi er frykter at de tilhørende problemene kommer til å bli stadig større for hvert år som går. Vi mener derfor at hele grunnlaget for innvandringspolitikken må gjennomdrøftes på nytt, og dette manifestet er et forsøk på å formulere et nytt fundament for tenkningen omkring disse problemstillingene. Vi ønsker med dette å stimulere til debatt om et av vår tids største etiske dilemmaer.


1.   Det er en moralsk plikt å arbeide for utbredelse av menneskerettigheter i hele verden.


2.   Menneskeverd er uavhengig av kjønn, religion/livssyn, etnisk opprinnelse, seksuell legning, kultur, språk, og andre slike kjennetegn.


3.   Samarbeid på tvers av kulturelle, religiøse/livssynsmessige og etniske skillelinjer er både ønskelig og nødvendig.


4.   Kultur, språk, religion/livssyn og opplevelse av gruppetilhørighet er likevel sentrale for menneskers identitet og lojalitet. Politikk som skal være bærekraftig, må ta hensyn til dette.


5.   Det er derfor legitimt for enhver suveren stat å håndheve restriksjoner overfor ikke-borgere på en slik måte at dens demografiske utvikling er underlagt demokratisk kontroll, dog innenfor rammene av grunnleggende menneskerettigheter.


6.   Begrepet menneskerettigheter må ikke forveksles med FNs menneskerettighetserklæring eller tilsvarende dokumenter. Enhver konkret formulering eller legal implementering av menneskerettslige idealer kan inneholde svakheter som gjør at disse kommer i konflikt med manifestets punkt 1.


7.   Det er uakseptabelt at det, uten etter grundig vurdering og omfattende demokratiske prosesser, foretas politiske disposisjoner som har potensial til å endre en stats demografiske sammensetning så raskt at dens stabilitet og indre samhold trues.


8.   Ideologier og politiske bevegelser med målsetninger som er i konflikt med ovenstående, bør både vedstå seg og begrunne dette dersom de skal kunne påberope seg moralsk og intellektuell integritet.

Vi er kritiske til individer, organisasjoner eller andre samfunnsaktører som motarbeider fri og åpen debatt om ovenstående, og mener disse mangler demokratisk og menneskerettslig legitimitet. Vår begrunnelse for dette kan kort oppsummeres som følger. Vi tror at nedenstående scenarier dekker det aller meste av utfallsrommet for den mulige fremtidige utviklingen i Europa. I stikkords form:


A. Dagens innvandringspolitikk videreføres og vellykket integrasjon resulterer i den såkalte smeltedigelen – alt går bra til slutt.

B. Innvandrerne blir tvunget til å reise tilbake dit de kom fra.

C. Innvandrerne utgjør befolkningsmajoriteten og blir kulturelt, politisk og religiøst dominerende.

D. Balkanisering – noen stater eller landområder overtas av innvandrerne, mens andre stater eller landområder beholdes av det vi kan kalle etniske europeere.

E. Vi finner en tredje innvandringspolitisk vei – stabile demokratier, bærekraftig utvikling, fredelig sameksistens.

De aller fleste håper på scenario A, men vi tror dessverre sannsynligheten for dette er mindre enn 50%. Det er umoralsk av våre myndigheter å gamble på A når stadig mer tyder på at det ikke går den veien.


Vi tror videre at sannsynligheten for scenariene B, C og D tilsammen er mer enn 50% over de neste 100 år, dersom dagens innvandringspolitikk videreføres. Vi mener det er en moralsk plikt å arbeide for å hindre at noen av disse scenariene inntreffer.


Dette er, i korte ordelag, årsaken til at vi ikke tror dagens innvandringspolitikk er bærekraftig. Dersom man etter hvert kommer til den erkjennelse at scenario A er uoppnåelig, eller ikke er tilstrekkelig sannsynlig til at man kan basere praktisk politikk på en forventing om at det vil intreffe, da mener vi det er en moralsk plikt å arbeide for scenario E. Ovenstående punkter er et forsøk på å utforme et intellektuelt og politisk grunnlag for scenario E.


Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking

Jens Tomas Anfindsen, redaktør, HonestThinking


Forakt for rettsikkkerheten

Trikkedrapsmannen er på gata igjen. Bergens Tidende skriver at norsk-somalieren som knivstakk flere på trikken 17. august 2004 er fri. Mannen ble erklært sinnsyk i gjerningsøyeblikket, og ble dømt til tvunget psykisk helsevern. Men legene vurderer ham nå så frisk at han får forlate avdelingen uten tilsyn.

Jeg har lenge ment at slik forakt for offeret i voldssaker på sikt vil føre til selvtekt. Drapet utenfor rettsalen i Mysen er kanskje ett av flere eksempler, og det vil ikke forundre meg om vi får se flere eksempler i fremtiden. Det er nemlig en grense for hva folk flest anser som rettferdig, og det er uansett begrunnelse ikke rettferdig at en morder går fritt omkring etter så kort tid.


Selv ville jeg antagelig i et slikt tilfelle kalkulert risikoen. Hvis jeg anså en kriminell som en reell trusel for meg eller mine, og myndighetene og politikere opptrådte som de ofte gjør, de lar lovverket forfalle i de kriminelles favør, godt hjulpet av grådige og maktsyke forsvarsadvokater,  - da ville jeg ganske sikkert komme på tanken å ordne opp selv, og heller ta straffen som ville komme. Alt tyder på at den ville bli svært mild. I forhold til å se mine kjære kanskje drept, og morderen fikk gå fri på gata et par år senere, ville det uansett være en overkommelig sak.


Dette er dyp forakt for ofrenes rettssikkerhet.
Hvorfor griper ikke de rette myndigheter inn? Dette burde være en sak for Justisdepartementet.


Dette er kvinnekamp!

Flere kvinner med muslimsk bakgrunn enn Ayyan Hirsi Ali og Shabana Rehman står frem og foretar seg ting som virker som en syl i øyet på de konservative muslimene. Det er en økende tendens virker det som. Tør én, tør kanskje to til.. Men dette kan være en lek med livet som innsats. Det vet disse kvinnene. derfor mener document.no at norske feminister kanskje kunne brukt kvinnedagen til noe annet enn å snakke om sin kåtskap.

Dr. Wafa Sultan, en syrisk-amerikansk psykiater bosatt utenfor Los Angeles: "Vi har ikke sett en eneste jøde sprenge seg selv i en tysk restaurant. Ingen av dem har sprengt noen kirker. Ingen jøde har protestert ved å drepe mennesker."


Hun sier jødene har skaffet seg respekt ved sitt arbeide og sin kunnskap, ikke ved skrik og gråt.


Popartisten Deeyah sliter, men har vist stort mot, og reagerer på angrepene fra konservative muslimer med økt provokasjon. Hun sier rett ut at det ikke lenger handler om karrieren hennes, men at hun provoserer for å få puste (Dagbladet)


Muslimer tar oppgjør med Islam

I Frankrike har en gruppe bestående av 1814 mennesker med muslimsk bakgrunn skrevet under et manifest om frihet, og de har også skrevet en liste over straffereaksjoner begått i Allahs navn. (Leser du ikke fransk? Her er verktøy som oversetter hele nettsiden til engelsk.)

Da Muhammed-karikaturene ble besluttet trykket i diverse franske blader og aviser til støtte for ytringsfriheten, var denne gruppen med på barrikadene, skriver Jyllandsposten.


Talsmannen for Association du Manifeste des Libertés, Tewfik Allal, spurte ifølge avisen i et flammende innlegg om Islam blir mer krenket av karikaturtegninger i en dansk avis, enn av bilder av islamske terrorister som skjærer halsen over på gisler.


Gruppen tar i sitt manifest et oppgjør med Islams forståelse av det sekulære samfunnet de lever i, de støtter menneskerettigheter som likestilling mellom kjønnene, og de angriper homofobien og antisemittismen i arabisk og muslimsk kultur, og stiller seg solidarisk med demokrater og legmenn i den muslimske verden.


Muslimer flest er fredelige

 
Det vanligste utsagnet når Islam diskuteres (oj, hver gang er det i forbindele med terror...) kan omtrent sies slik: "fy, du mener vel ikke at muslimer flest er sånn!" For alle som plutselig har fått veldig god greie på Islam, vet veldig godt at den jevne muslim er like fredelig som oss...


Vel, etter 11. september var det nokså mange som "hadde forståelse for", og likedan nå, etter de uskyldige karikaturene som satte hele Midtøsten i brann. Problemet er at også de "fredelige" muslimene står i fare for å bli brikker for dem som ikke er så veldig fredelige. Om de ikke viser seg å være nokså ufredelige, rett og slett.


I Danmark er den moderate Naser Khader skuffet. For hans nystiftede nettverk Demokratiske Muslimer går en uviss fremtid i møte fordi det viser seg at muslimene slett ikke så klart tar avstand fra de voldsomme reaksjonene. Under halvparten tar avstand. Så mange som 11 prosent av de spurte muslimene tilkjennegir "full forståelse" for ødeleggelsene og boikott av danske varer.


Dette er skremmende. Man skal ikke generalisere. Derfor er slike undersøkelser nyttige. Det er alltid greit å vite hva man har. Gad vite hva en tilsvarende undersøkelse i Norge ville vise?


Selvsensur i Drammen

 
Drammen, som har høy innvandrertetthet, med høy andel religiøse muslimer, har for lengst valgt å legge lokk på den såkalte "karikaturdebatten."


I en periode etter bråket om karikaturene tillot redaksjonen en del innlegg mot det mange av oss så som et forsøk på knebling av ytringsfriheten, riktig nok etter at de på lederplass gjorde oppmerksom på at de hadde måttet moderere en del innlegg, samt at en del av de refuserte innleggene til dels var "sterkt rasistiske" (tatt etter hukommelsen.) Men så, etterhvert som debatten frisknet til, kom det en melding fra redaksjonen om at "vi setter herved strek for denne debatten."


Spørsmålet er hva man forklarer dette med. Sett i lys av f. eks. Ayaan Hirsi Alis erfaringer fra Nederland skaper konfrontasjonen nemlig en tidligere ukjent grad av dialog mellom muslimer og resten av samfunnet.


Det kan vel se ut som om Drammens Tidende heller velger den bløte linje, dvs. "dialog" i stedet for dialog. Som SV og resten av venstresida snakker man til muslimene som om de hører etter, og man tar et ja for et ja, og intet svar som et ja. Man velger seg "dialog"-partnere som ikker er blant de toneangivende ledere. Og alle er enige om at Islam er en fredelig religion, i grunnen.

Det spørs om det ikke må mer konfrontasjon til før Gamle-Erik kommer frem i dagens lys med høygaffelen sin. Vi ser det begynner å hjelpe litt, - men altså ikke i Drammens Tidende.


Valle unnskylder alle

Ågot Valle (SV) mener man ikke bør stille krav til Hamas. Og så absolutt bør man ikke kutte pengestøtten til palestinerne (som hvis Hamas styrer, vil måtte gå gjennom PA):
Dette vil skape grobunn for mer fundamentalistiske og uforsonlige krefter i området. Hvis man kutter bistanden til Palestina nå, vil det øke fortvilelsen i befolkningen. Hun tilføyer at Den norske regjering ved hjelp av dialog vil påvirke Hamas til å gjøre sitt for å skape fred i Midtøsten.

Som venstresiden i norsk politikk generelt lukker hun øynene for at islamistene ikke ønsker dialog, og at det Valle derfor mener med dialog, er monolog. Dvs. Vi snakker, de lytter. Og gjør som de alltid har gjort. Det har de både nedfelt i charteret sitt, og de har vist at de i praksis ikke forstår noe annet enn tordentale. Når en rakett fra Israel lander i bilen deres, da først slutter de med terror.

Dagen: På kollisjonskurs om Hamas.


Mullah Krekar speaks out

Oppsiktsvekkende? Neida. Men likevel greit å se det på trykk. Her har vi nemlig islamistenes tankesett i en pakke. Mullah Krekar i dagens Dagbladet.

Det underlige er at fyren sitter på nåde i Norge (offisielt er han utvist) fordi landet han skal tilbake til, har dødsstraff, mens han selv, beskyttet av norske lover og ved hjelp av norsk ytringsfrihet smiler og sier:

Vi har ingen frykt for den vestlige tenkemåten. Den aldri kan seire. I Irak står de to sidene mot hverandre. På islams side står menn som elsker døden og er villige til å bli martyrer for det de tror på.

Det er nå på tide å få mannen dit han vitterlig hører hjemme. Alt annet er et vaskeekte bevis for at den sittende regjering (den forrige også) er handlingslammet. Når skal menn vise seg å være menn?

Posten ble først publisert her.


Realistisk fremmedfrykt

dagens Aftenposten slår Dagfinn Høybråten fast at innvandrerne selv bidrar til fremmedfykt gjennom hendelser som båket i moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Oslo.

Han påpeker at Frp får drahjelp, men den siste kommentaren hans, "Fr.p. har demonstrert sin evne til å fiske i rørt vann" fremstår som patetisk. Det er jo nettopp Frp's evne til å forutse den situasjonen vi nå er i ferd med å komme i, å advare mot den, og foreslå tiltak for å begrense skadevirkningene, som er årsaken til Frp's fremgang i tider som disse, når fremmedfrykten øker. Mange som ellers ville valgt et annet parti ville nå stemme Frp fordi de har et program som tar frykten på alvor.


For fremmedfrykten er høyst velbegrunnet og realistisk. Den som ikke er redd for islamismen når terroren nå kommer tettere innpå oss, må jo være dum. De andre partiene burde nå se alvoret i situasjonen og komme med forslag til tiltak som kan skape trygghet, i stedet for å angripe det eneste partiet som skjønner hva dette dreier seg om eller tør å si det. Hvis ikke, er det ikke så utenkelig at Frp vil sitte i regjering om fire år, og kanskje før det også.


Og jeg som trodde Høybråten var en mann med ryggrad. Han har jo tidligere vist at han står for sine synspunkter.

Posten ble først publisert her.


NRK driver bevisst manipulering?

Hvis noen av de allierte under 2. verdenskrig hadde uttalt at "selv Hitler er ikke fredet" hadde det neppe blitt en slik overskrift i NRK:

TRUER MED Å DREPE STATSMINISTER



Men det blir det når forsvarsministeren i Midtøstens eneste demokrati sier at "i det øyeblikk Hamas velger terrorens vei, da er det ikke lenger et politisk lederskap. Da er det et terror-lederskap" som svar på et spørsmål om Hamas-leder Haniyeh er et mulig mål for et israelsk angrep.


Hvorfor så denne vinklingen? Den valgte "statsminister" for palestinernes selvstyre er en terrorist, han leder en terroristorganisasjon som har nedfelt i sine grunnprinsipper at Israel skal utslettes med alle midler. Organisasjonen Hamas er på USAs, EUs og Norges terror-liste.


Har NRK virkelig valgt side i konflikten? Mot demokrati, forhandlinger og gjensidig anerkjennelse av hverandres eksistensberettigelse, mot Oslo-avtalens prinsipper, mot Veikartets forutsetninger for fred, og mot demokratiske prinsipper, men for drap på uskyldige mennesker, for terrorisme.


Eller skyldes bare overskriften nok et håpløst forsøk fra venstresida på å stille seg på de "svakes" side, helt virkelighetsfjernt og utdatert.


I tillegg har NRK forsynt artikkelen med bilde av en utbombet bil, med teksten: Tre palestinske barn ble drept i et israelsk luftangrep mot denne bilen i Gaza by i går, der to medlemmer av Islamsk hellig krig satt. Hvis tre barn ble drept under et forsøk på å drepe to medlemmer av Islamsk Hellig Krig er det trist, men uunngåelig. Sånt skjer i krig. Særlig når Islamsk Hellig Krig driver sin krigføring mot Israel fra posisjoner midt blant sivile arabere. Det skjedde under WWI og II, det skjer i Irak, og det vil skje i alle fremtidige kriger.


Hva med å vise bilder av et barn som blir drept med overlegg, ikke for å drepe terrorister, men for å drepe barn. Islamsk Hellig Krig og Hamas dreper nemlig barn og sivile med overlegg. De er selve målet for terroren.


Det er en forskjell. Men NRK later ikke til å se den i sin sykelige iver etter å fremstille saken i favør av araberne. I dette tilfellet er det så opplagt feil at man kunne være fristet til å se etter andre årsaker enn uvitenhet eller venstresidesyndromet.


For det gode? Så kjemp mot ondskapen!

Kvinnekamp, - jeg ser en viss fare for at kampen blir en parodi om det fortsetter lengre i Skandinavia, - om den ikke allerede har gjort det. I enkelte sammenhenger har kvinner oppnådd mer makt enn menn. Det er ingen god utvikling, - det var i likestillingens navn det hele begynte.
I muslimske land er situasjonen imidlertid en annen. Vi er godt informert om det. Men hvem tar det opp? Hvem står på barrikadene for muslimske kvinner? Hvis media og politikere hadde vært ærlige, hadde det i dag stått rystende reportasjer fra muslimske land på alle forsider, og SV hadde hatt noe annerledes paroler. Hans Rustad i document.no var inne på det i en post 5. mars, der han blant annet skriver:

Kjønn seiler opp som det store stridstemaet i forholdet mellom islam og Vesten. (...) At venstresiden ikke har gjort kvinnekamp til en hovedsak, er et tegn på åndelig og politisk fallitt. For alt tilsier at dette er temaet det er mulig å kjøre frem. Reform av religionen kan man glemme. Den må komme innenfra. Men jentenes fremtid berører våre egne samfunn.

Hvorfor tas det så ikke opp på venstresidas oppildnings-møter? Dette måtte være en ypperlig anldning til å slåss for kvinnene: unge kvinner blir tvangsgiftet, de blir utsatt for utilbørlig sosialt press for å gifte seg, de er annenrangs mennesker i ekteskapet, - i ekstreme tilfeller må de bøte med livet av ymse grunner, - for eksempel at en ektemann tror kona har vært utro. Vi kjenner godt til æresdrap, syrekasting og konebrenning, alle har hørt om kjønnslemlestelse. I Syria ble en kvinne satt i fengsel fordi hun hadde elektronisk kontakt med Amnesty. Felles er en forholdsvis liten risiko for rettforfølgelse og straff, fordi de muslimske samfunn aksepterer kvinneundertrykkelse. Dette er situasjonen i muslimske land. Noe å ta opp, eller er lønnsøkning fra 275.000 til 285.000 viktigere? Så viktig at drapene og lemlestingen skal ties ihjel?

Noen står på barrikadene: takk for organisasjoner som Human Rights Service, som ikke bare tar et standpunkt for kvinner, men også mot de grupperinger som undertrykker kvinner. Det er jo det som er kamp. Mange sier de er for det gode. Men hvem er mot det onde? Det krever mot, noe som mangler over hele fjæla.

Så til Norge: Hvorfor svikter UDI sitt ansvar når det gjelder unge mennesker som trues og presses til ekteskap, og brukes som handelsvare for å oppnå oppholdstillatelse i Norge? Ambassadøren i Marokko roper et varsko. Det er godt Aftenposten har journalister som Halvor Tjønn. Legg merke til hans reportasjer og artikler, det er ikke det samme knefallet for Islam som mange av de andre presterer. Her har vi altså en ukultur som ønsker innpass i Norge, - og norske institusjoner bidrar til at ukulturen får levelige kår. Den Norske ambassaden i Marokko gjør et arbeid for å avdekke proformaekteskap, men UDI tar det ikke alvorlig. En skandale. Kvinnesak som er verd å kjempe for? Politikere - kom på banen!

Mitt ønske for kvinnedagen 8. mars 2006 er at mange flere kunne våkne opp og kjempe mot det onde, hatet, undertrykkelsen, kvinneforakten som florerer i Islam. Alle har i disse dager hørt de fromme uttalelsene: "Islam er fredelig." Men hvem hører om muslimer som vil sloss mot urettferdigheten i sin egen kultur? Noen gjør det, og de er gull verdt! Ansvaret ligger nemlig både på oss i Vesten, og på muslimene selv.

Innlegget ble først publisert her.

Muslimsk hykleri

 En koalisjon av muslimske og pro-palestinske grupper ønsker å få Arsenal til å si opp den avtalen de har gjort med det israelske turistministeriet, før sesongen starter i august, melder Jerusalem Post.

Grunnen? Israel er en rasist og apartheid-stat, mener koalisjonen... de bryter internasjonale lover...


Hva med å spørre alle de kristne som lever som annenrangs borgere i muslimske land? Eller hva med å ta en tur til Saudi-Arabia, der kirker er forbudt? Hva med å spørre de jøder som ikke lenger har levelige kår i flere og flere muslimske lend, og må rømme? Er ikke det noe som heter å feie for egen dør?


Ingen kobling Islam - terrorisme?

Situasjonen i de palestinske selvstyreområdene er kaotisk. Noen lukker øynene for elendigheten og sier man (Israel og USA) bør "gi Hamas en sjanse." (Jagland 26. januar, Hilde Henriksen Waage 26. januar, Aftenposten i sin leder 27. januar 2006.) De må slutte å betrakte Hamas utelukkende som en terror-organisasjon som sprer vold og død, noe organisasjonen jo har gjort i fortiden, men Hamas er mye mer en det...(HHW) Det er greit å ville hjelpe fattige arabere. Men man bør absolutt ikke lukke øynene og late som om terrorismen ikke finnes, - og er uløselig bundet til religionen Islam.

Jeg gad vite hvem som ville la sin pedofile nabo leke med ungene sine "fordi han jo har mange gode sider også." Er dette særlig annerledes? Skal man støtte et system som er tuftet på terror fordi de deler ut suppe til fattige?

LEI AV KORRUPSJON
Det er mange årsaker til at palestinernes valg gikk som det gjorde. En av årsakene er det som har begynt å komme frem i media i det siste, nemlig Fatahs komplette udugelighet på det økonomiske området. Jeg oversatte i slutten av 2004 deler av en rapport gjort av Funding for Peace Coalition (her) som påviste hvordan enorme beløp smuldret bort mellom fingrene til Arafat og hans folk. Rapporten voldte den gang ingen særlig interesse, tvert imot fikk jeg noen ukoselige svar tilbake fra journalister i Norges største avis. At palestinerne er det folk i verden som har mottatt størst bidrag pr. hode gjør ikke at man av den grunn bryr seg noe særlig med hva pengene går til.

HISTORIELØST Å KOBLE ISLAM OG TERROR
En annen årsak er den stadig voksende islamske vekkelse i Midtøsten. Alle som kan lese en avis, kan selv dra den slutning at islamister står for mesteparten av terroren i verden i dag. En Aftenposten-journalist skrev like herlig til meg 7. september 2004: Du må gjerne tro at "fellesnevneren for nær sagt all terror er Islam". Men det er for det første historieløst, dessuten forklarer det ikke den betydelige terror vi de siste årene har sett for eksempel i Spania, Latin-Amerika og Sri Lanka.

"Bekjemp og slakt ned de vantro hvor dere enn finner dem. Pågrip dem, beleir dem, og ligg og vent på dem i alle former for krig."
Koranen, Sure 9.5

Historieløst. Vel, min historie omfatter en del hendelser i nær fortid. 9/11, Madrid-bombene, London-bombene, Bali, Bagdad, - huff, du kan selv lese listen her, og svar så på spørsmålet "det har fremdeles ikke noe å gjøre med Islam?" Men, altså historieløst. Han som skrev dette, sitter i Amman og leverer rapporter til Aftenposten, - som sikkert venter at folk skal ta det seriøst. Jeg påstår temmelig hardnakket det jeg sa til ham den gang: fellesnevneren for nær sagt all terror er Islam, også terroren mot Israel.

HAMAS KOMPROMISSLØS - ISRAEL SKAL BORT
Washington Post skrev at Ismail Haniyeh, påtroppende "statsminister" for palestinerne vil overveie en "trinnvis fred" med Israel, - vel å merke dersom Israel oppfyller bestemte vilkår. Blant vilkårene som nevnes er at Israel skal trekke seg tilbake til grensene før 1967. Han benektet senere på en pressekonferanse å ha uttalt dette, og sa det dreide seg utelukkende om en langvarig våpenhvile. Videre betingelser var at Israel skulle løslate palestinske fanger og tillate at alle palestinske flyktninger samt deres etterkommere får bosette seg i Israel [noe som vil føre til arabisk flertall, og dermed sannsynligvis slutten på verdens eneste jødiske stat.]

FORSTÅR IKKE ISLAM
Man vil så inderlig gjerne overføre Vestens modell, og særlig Skandinavias modell for skille mellom stat og religion, på muslimene. Derfor dreier krigen i Irak, Afghanistan, konflikten mellom Israel og arabere, ja agentlig alle konflikter hvor muslimer er innblandet - om politikk. Etnisitet og territorier, kanskje økonomi, - bare dette ene med religion er så immari vanskelig. Man klarer visst ikke å ta innover seg at Islam ER politikk. Islam er BÅDE politikk OG religion. Og Islam er ikke noe vagt, ubestemmelig noe. Islam er en sterkt voksende bevegelse som må tas på alvor. Man må rett og slett ta et valg: for eller mot?

Det burde ikke være så vrient. Men det er likevel vanskelig. Man er så tilvendt til våre egne kår, - fredelige og forutsigbare forhold. Man letter på hatten når noen passerer, - man begår den store feil at man tror på dem som hardnakket påstår at Islam er fredens religion.

JØDENE BAK ALL ELENDIGHET
Alle har krav på respekt for sin religion, sies det. Har de? Også de som vil drepe deg om du ikke deler Islams syn? Også dem som har i sitt partiprogram at "sionistene står bak den Franske Revolusjon, den Kommunistiske Revolusjon og de fleste av alle revolusjoner vi har hørt om, hemmelige organisasjoner (Lions, Rotary, Freemason nevnes) - sionistene har ved sine penger kontrollert "imperialistiske land" oppigjennom, hisset dem opp til å kolonisere mange land for å utnytte og spre korrupsjon." Videre står det i Hamas' charter at "jødene sto bak den første verdenskrig, og gjennom det ødela de det islamske Kalifatet, de ordnet med Balfour-erklæringen, de formet Nasjonenes Forbund, så de kunne styre verden, de sto bak den andre Verdenskrig, så de kunne få et land, og videre står sionistene absolutt bak FN og Sikkerhetsrådet. Ikke en krig i verden finnes uten at jødene har en finger med i den."

HAMAS' LEDER - EN PRAGMATIKER?
Ja, vi må virkelig gi dem en sjanse, terroristorganisasjonen Hamas. Virkelig bør det frie Vesten se bort fra at Ismail Haniyeh har vært leder i denne fanatiske islamske religiøse og politiske bevegelsen i mer enn ti år. Han var kontorsjef for Sjeik Ahmad Yassin, og fikk en mer fremtredende rolle etter at han ble drept av Israel. Han har vært arrestert flere ganger, og har vært deportert til Libanon for terroristvirksomhet.  I 2003 tok Hamas ansvaret for en bussbombe som drepte 23 israelere. Han har alltid satt vold høyere enn diplomati, og sa at Hamas' valgseier i 2005 var et bevis på at majoriteten av palestinere støtter terrorisme mot Israel. (Honestreporting)

Men pragmatiker, det er han, ifølge NRK og mange andre.


hits