NEI til legalisering av narkotika

Liberaleren har mye bra stoff. Men de er for legalisering av narkotika (29. oktober 2004). Det er ikke bra. Jeg skal forklare hvorfor.

 

Vi har et uttrykk i dagligtale som heter frihet under ansvar. Jeg har for eksempel vrt p turer med ungdommer der deres oppfrsel blir utslagsgivende for hvilken grad av frihet de skal f. Noen ganger har man med ansvarbevisste, kjekke ungdommer gjre, og slipper man dem ls, gr det veldig bra. Andre ganger gr det ikke bra, fordi n eller noen f delegger for alle de andre som er ansvarsbevisste. Flgen i slike tilfeller blir at man m stramme inn litt. Ungdommene kan ikke f den friheten de vil, fordi noen misbruker den.

 

Ogs i strre mlestokk er det slik. Noen i ethvert samfunn vil ikke, eller kan ikke, ta ansvar. Gir du dem frihet, s misbruker de den, like sikkert som at de fr frihet. Nr det gjelder narkotika, s ser vi at narkotikamisbrukerne helt ute av stand til ta ansvar, s de delegger seg p stoffmisbruk. Dette blir et problem for samfunnet, i form av kriminalitet og brk, og en belastning for samfunnet; de jobber ikke ? kan ikke jobbe, fordi de misbruker giftstoffer som delegger kropp og sjel. Og dessuten blir miljet de tilhrer en magnet for andre svake sjeler.

 

Solvik som skriver ovennevnte artikkel kritiserer den linje man hittil har valgt: ?forbudslinjen?: Det er underlig at Holmen og hans medlemmer forsvarer forbudslinjen. Den fungerer ikke!

 

Jeg skal fortelle hvorfor den ikke fungerer, verken i Norge eller andre steder. P gata i Oslo gr det mennesker som har valgt bruke stoffer som etter norsk lov er forbudt eie, og som er forbudt bruke. Men hva skjer? Ingen ting. Ingen verdens ting. Det er dette som er rsaken til at ?forbudslinjen? ikke fungerer. Ingen bryr seg. I Skippergata stikker de penlyst nlen i armen og synker slve ned p trappa til de som prver drive butikk i dette strket, og her selger de uhindret sm og store kvanta med heroin og andre narkotika som egentlig er forbudt eie.

 

Ingen bryr seg. Ingen flger opp de lover som er satt for Norge. Ingen bevilger de midler som trengs for hndheve forbudet. Ingen straffer den som selger dritten. Og prver noen jage dem vekk, fr han med skrankeadvokater gjre. Folk fr delegge livene sine. Mennesker som kunne hatt et godt liv, er overlatt til seg selv. Tvangsmidler kunne ftt dem ut av elendigheten, men det er forbudt tvinge voksne mennesker i Norge. Man skal kunne delegge seg.

 

Det er heller ikke bare seg selv man delegger. Man delegger sine venner og sin familie. Mer enn n mor og far i dette landet er gtt til grunne i sorg over hva snnen eller datteren deres driver med. I tillegg kommer de omkostninger som resten av samfunnet m dekke, konomiske og sosiale.

 

Det er derfor ikke narkotikapolitikken i nr sagt noe land lykkes. Man kan drive med sitt uhindret, fordi samfunnet oftest baserer seg, i strre eller mindre grad, p frihet under ansvar. De som ikke tar ansvar, har ingen som tar dem i nakken og tvinger dem. Derfor har vi enorme mengder mennesker som gr til grunne i bunnls meningslshet og uverdighet.

 

Jeg mener at man skulle pne for bruk av tvang. Det skulle ikke vre anledning til delegge sine egne liv. Ikke nr det har flger for samfunnet. Og det har det bestandig. I mine yne er avrusing og tvangsbehandling av narkomane like berettiget som tvangsinnlegging av psykiatriske alvorlige tilfeller. Om sykdom kommer som flge av et vanartet liv, eller motsatt, blir uvesentlig.

Les ogs
- Ja til mer tvangsbruk! (Fredag 30. juli 2004)


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits