Terrorist kan bli statsleder

Massemorderen Marwan Barghouti har ombestemt seg. Han stiller likevel til valg som palestinernes president, melder CNN og flere. Dette etter at han først meldte seg, deretter trakk han seg, og ba palestinerne stemme på Abbas.

 

Dette skal bli interessant. Det første som slår meg, er stilen hans: man skulle tro det var Arafat, slik han var i sitt liv og i sin død: han sier ja, mener nei, snur på femøringen, skriver under fredsavtaler i USA og holder like etterpå flammende taler om krig mot sionistene, får fredsprisen av naive intellektuelle nordmenn og bruker resten av sitt liv til å spre død, fattigdom og uhygge over palestinere så vel som jøder.

 

Arafat blir tiljublet som leder og samlingsmerke for palestinerne, mens sannheten er at han er en særdeles dårlig leder, og at han dessuten stjeler pengene fra dem. Nå er han tilgitt. Så blir han syk og ligger i koma, i neste øyeblikk er han ?frisk og feiler ikke noe spesielt?. Selv som død er Arafats skjebne uviss. Noen mener han var homofil og at Aids var dødsårsaken, noen mener at han ble forgiftet av jødene, andre hevder hjerneblødning tok livet av ham. Død er han i alle fall til slutt, - og det med æren i behold. Les nekrologene i media. Man skulle tro det var en helt som var død.

 

Når får Arafat kanskje en verdig oppfølger. Fengslet som han sitter i Israel, dømt til fem livstidsdommer for organisering og planlegging av mord på mange sivile, får han ikke deltatt i den praktiske ledelsen av PA om han blir valgt. Men fengsel er ikke til hinder for å bli et ikon. Tvert imot vil det kanskje styrke bildet av ham som helgen og helt, både blant palestinere som ønsker død over jødene og blant resten av verden, som ofte i praksis pleier å applaudere alle tiltak i den retning, men stille, stille. Akkurat som de stille, stille aksepterte nazistenes myrderier av jøder i årene før krigen.

 

Verden ? i alle fall Eurabia, kommer sikkert til å forlange at Israel skal forhandle med ham om han skulle bli valgt. Verden har tradisjon for å kreve innrømmelser fra Israel. I eurabisk terminologi blir mannen ganske sikkert snart ?moderat?.

I øyeblikket lyder retorikken slik: ?Han støttet Oslo-prosessen, og var motstander av angrep på sivile israelere. Han er blitt mer militant med årene.? (Aftenposten) Klassekampen kaller ham ?opprører? og sier han ?reflekterer folkeviljen.? AP-politikeren Odd Kristian Reme gjør sitt for at vi skal oppfatte Barghouti som seriøs: ? Han har høy troverdighet på gata, men er omstridt.? Vil Jagland omfatte ?kjempen Barghouti? og kysse ham på kinnet? Vil Barghouti vinne Nobels fredspris? Han støttet jo den suksessfulle Oslo-avtalen?

 

Det gjenstår å se. Jeg har ingen illusjoner om at Norge skal utmerke seg i retning av å ta avstand fra terrorisme i alle dets avskygninger.

 

Ikke så lenge vi må ha et godt forhold til styrtrike arabiske oljesjeiker.

Ikke så lenge vi er livredde for å gjøre noe som ?kan bidra til å forsterke fiendebildet og øke riskoen for terror?, som de engstelige teologer og rikspolitikerne, media og synsere sier når noen snakker om å fordømme islamistisk terror og bidra med militærmakt til å stoppe disse onde menneskene for all tid.

Ikke så lenge man innerst inne i sjelen gir sitt samtykke når noen angriper jødene. Av ?politiske? og ?moralske? grunner.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits