Bush II

I forbindelse med presidentvalget ser vi at Europas politikere er redde for at Bush i sin andre periode vil fortsette med det de ser p som egenrdig utenrikspolitikk. Ikke minst her i Norge. I motsetning til mange i presse og media, samt de mest venstreorienterte politikerne, har nok de serise kommentatorer og politikere en viss forstelse av at en tilnrming mellom USA og Europa etter de siste rs uenigheter ikke bare krever en holdningsendring i USA, men ogs en viss kt forstelse for USAs syn fra Europas side. Sprsmlet er om disse lederne har kraft nok til f gjennomslag for sitt syn, ikke minst i EU, hvor Frankrike og Tyskland dominerer den USA-kritiske linjen.

 

Israelere frykter at de m betale prisen for kt samarbeid mellom USA og Europa. I en interessekonflikt der Europa p sin side i en kombinasjon av oljefrykt, terrorfrykt og muslimfrykt, som Dagen uttrykker det, krever at Israel m avst fra det de kaller ?okkuperte omrder?, og USA langt p vei forstr Israels behov for sikkerhet, er det ikke utenkelig at USA er villig til ofre en del av sin sttte til Israel for sikre sine egne behov for Europas sttte i Irak-sprsmlet.

 

For min egen del har jeg sett en del signaler p det Ne?eman skriver under, om at man nr Arafat er borte, nrmest vil kreve at Israel anser den neste leder som ?passende palestinsk forhandlingspartner? uansett. I en lederartikkel nrmest krever skribenten at Israel skal godta enhver ny leder, og slr fast at feilen er p Israels side om heller ikke denne er ?akseptabel.?

 

Personlig har jeg liten sans for slik forenkling. La det st klart at det er Israel som til enhver tid m anerkjenne den forhandlingspartner de str overfor.

 

Bush:  Pro-Israel, men...

av  Yisrael Ne'eman

 

Majoriteten av israelerne jubler over at Bush vant presidentvalget. Som den mest pro-Israelske president noensinne, forventer de fleste israelere at den samme ?forstelse? for deres sikkerhetsbehov fortsetter. Men mange har kort hukommelse. Fr 11. september viste ikke Bush-administrasjonen noe stor sympati for Israels konfrontasjon med terror. Bush, og spesielt utenriksminister Colin Powell ba innstendig om selvbeherskelse, selv stilt ansikt til ansikt med bombene i Dolphinariam Disco (juni 2001) and Sbarro Pizza (august 2001). Arafat var fremdeles fredspartneren, israelske militre reaksjoner skulle vre ?mteholdne? og det manglet klare ?bevis? p de palestinske selvstyremyndigheters medvirkning i terrorkampanjen.

 

Etter 11. september begynte Bush-administrasjonen se terrorisme som en universell svpe, men fordmte fremdeles Israel for bruke ?overdreven styrke? nr de iverksatte sine straffetiltak mot terrorbaser, som streiftog inn i byene p Vestbredden for fange eller drepe terrorister. S kom Karine A?- episoden i januar 2002 hvor Arafat ble tatt i lgn om en vpenforsendelse p vei til Gaza for bruk i terroristaktiviteter. Forsendelsen ble stoppet av den israelske marine. Arafat benektet alt, men fakta talte sitt tydelige sprk. George Bush hater lgnere. Men til og med her, etter den forferdelige mars mned i 2002 som kulminerte i pskemassakren p Park Hotel i Netanya, ble Bush fornrmet da Israels ?Defensive Shield?-operasjon for utrydde terrorisme p Vestbredden, varte i mer enn fire uker. Sharon fortsatte til tross for amerikanske innvendinger, og sa at ingen skulle f sette Israels sikkerhet p spill.

 

Frst da Israel beslagla dokumenter fra selvstyremyndighetene signert av Yassir Arafat i Mukata-arkivene, som beviste den palestinske presidentens deltagelse i finansiering av terrorisme (dokumentene inneholdt spesifisering av midler beregnet for belter til selvmordbombing), kom presidenten skikkelig ned p Israels side. Amerikas sympati ble ytterligere vekket av frykten for nye angrep fra bin Laden og senere av involveringen i Irak.

 

Bush presenterte ?Veikartet?, som mislykkedes til tross for PA?s statsminister Abu Mazens (Mahmoud Abbas) arbeid for f til innrmmelser sommeren 2003 (husker du ?hudna?en??), fordi han ble sabotert av Arafat og terrorisme. Men US-administrasjonen hadde store forhpninger.

 

I disse dager iverksetter statsminister Sharon en ensidig tilbaketrekking fra Gaza med amerikansk sttte siden der ?ikke finnes noen palestinsk partner.? Dette ses p som ideellt p Israelsk side, i motsetning til amerikanerne, som ser p det som en ndlsning. Israelerne lurer seg selv om de tror at det i de neste fire r ikke blir en frenetisk leting etter en palestinsk partner for forhandlinger med Israel. Bush nsker en bilateral avtale, en avtalefestet slutt p konflikten og opprettelsen av en palestinsk stat, ikke bare unilaterale israelske trekk.

 

Den amerikanske presidenten er p vei til sin andre periode, og Arafat er p vei ut. Sharon begynner tilbaketrekningen fra Gaza, kan miste sitt Likud-parti i prosessen og vil hyst sannsynlig st for valg neste r. USA forstr Israels bekymring for terrorisme og sikkerhet mer enn noen gang fr, men Washington har sine egne interesser.

 

Med den kende terror-truselen i verden, vil n den andre Bush-administrasjon ske koordinere sin politikk med Europa mer enn noensinne. EU vil kreve massive sikkerhetsmessige og territorielle innrmmelser fra Israel med en gang en ?passende palestinsk partner? dukker opp. Jerusalem m vre rvken for ikke ende opp med betale prisen for en tettere atlantisk allianse.

 

www.me-ontarget.com 


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits