For det gode? Så kjemp mot ondskapen!

Kvinnekamp, - jeg ser en viss fare for at kampen blir en parodi om det fortsetter lengre i Skandinavia, - om den ikke allerede har gjort det. I enkelte sammenhenger har kvinner oppnådd mer makt enn menn. Det er ingen god utvikling, - det var i likestillingens navn det hele begynte.
I muslimske land er situasjonen imidlertid en annen. Vi er godt informert om det. Men hvem tar det opp? Hvem står på barrikadene for muslimske kvinner? Hvis media og politikere hadde vært ærlige, hadde det i dag stått rystende reportasjer fra muslimske land på alle forsider, og SV hadde hatt noe annerledes paroler. Hans Rustad i document.no var inne på det i en post 5. mars, der han blant annet skriver:

Kjønn seiler opp som det store stridstemaet i forholdet mellom islam og Vesten. (...) At venstresiden ikke har gjort kvinnekamp til en hovedsak, er et tegn på åndelig og politisk fallitt. For alt tilsier at dette er temaet det er mulig å kjøre frem. Reform av religionen kan man glemme. Den må komme innenfra. Men jentenes fremtid berører våre egne samfunn.

Hvorfor tas det så ikke opp på venstresidas oppildnings-møter? Dette måtte være en ypperlig anldning til å slåss for kvinnene: unge kvinner blir tvangsgiftet, de blir utsatt for utilbørlig sosialt press for å gifte seg, de er annenrangs mennesker i ekteskapet, - i ekstreme tilfeller må de bøte med livet av ymse grunner, - for eksempel at en ektemann tror kona har vært utro. Vi kjenner godt til æresdrap, syrekasting og konebrenning, alle har hørt om kjønnslemlestelse. I Syria ble en kvinne satt i fengsel fordi hun hadde elektronisk kontakt med Amnesty. Felles er en forholdsvis liten risiko for rettforfølgelse og straff, fordi de muslimske samfunn aksepterer kvinneundertrykkelse. Dette er situasjonen i muslimske land. Noe å ta opp, eller er lønnsøkning fra 275.000 til 285.000 viktigere? Så viktig at drapene og lemlestingen skal ties ihjel?

Noen står på barrikadene: takk for organisasjoner som Human Rights Service, som ikke bare tar et standpunkt for kvinner, men også mot de grupperinger som undertrykker kvinner. Det er jo det som er kamp. Mange sier de er for det gode. Men hvem er mot det onde? Det krever mot, noe som mangler over hele fjæla.

Så til Norge: Hvorfor svikter UDI sitt ansvar når det gjelder unge mennesker som trues og presses til ekteskap, og brukes som handelsvare for å oppnå oppholdstillatelse i Norge? Ambassadøren i Marokko roper et varsko. Det er godt Aftenposten har journalister som Halvor Tjønn. Legg merke til hans reportasjer og artikler, det er ikke det samme knefallet for Islam som mange av de andre presterer. Her har vi altså en ukultur som ønsker innpass i Norge, - og norske institusjoner bidrar til at ukulturen får levelige kår. Den Norske ambassaden i Marokko gjør et arbeid for å avdekke proformaekteskap, men UDI tar det ikke alvorlig. En skandale. Kvinnesak som er verd å kjempe for? Politikere - kom på banen!

Mitt ønske for kvinnedagen 8. mars 2006 er at mange flere kunne våkne opp og kjempe mot det onde, hatet, undertrykkelsen, kvinneforakten som florerer i Islam. Alle har i disse dager hørt de fromme uttalelsene: "Islam er fredelig." Men hvem hører om muslimer som vil sloss mot urettferdigheten i sin egen kultur? Noen gjør det, og de er gull verdt! Ansvaret ligger nemlig både på oss i Vesten, og på muslimene selv.

Innlegget ble først publisert her.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits