Er vi for dumme?

Det er interessante tider. Å se på nyheter blir man nesten deprimert av, - for det første er det så mange hendelser at man kan bli helt matt, og mye av det som presenteres i media har unektelig et negativt fortegn. I alle fall om man er noenlunde opptatt av samfunnets ve og vel. For det andre vil enhver som er litt våken antagelig ha grunn til å bekymre seg over hvordan hendelsene presenteres.
Opptøyene i Paris blir oftest presentert nærmest som en mer eller mindre berettiget revolusjon, - et opprør mot den herskende maktelite. Media uttrykker en holdning som nærmest tilkjennegir "Vi forstår dem godt, vi." Samt at det er nokså spontant, oppstått som en følge av de to ungguttene som ble drept da de løp inn i en høystpent trafo på flukt fra politiet. Jeg er selv ingen ekspert på fransk innenrikspolitikk, men det er nokså innlysende at noe av årsaken til frustrasjonen og raseriet ligger i de rent sosiale forholdene. Reportasjene på TV viser oss utbrente, forfalne og nedslitte boligområder og sinte, opprørte ungdommer, - unektelig et poeng. Særlig tatt i betraktning at Frankrikes politiske styre visstnok representerer en sosial og økonomisk maktelite på et nivå som er uhørt i vårt hjørne av Europa. Dette virker sikkert provoserende på dem som har sosiale problemer.

Men opptøyene har så langt flere årsaker. Det er ikke så lett å få innblikk i dette av mainstream media. Her må man til smalere kanaler. Bergensavisen Dagen skriver på lederplass 10. november om det de kaller "Den franske Intifadaen", altså i avisens øyne en parallell til opptøyene og angrepene mot Israel i Midtøsten. Avisen påpeker medias unnfallenhet i forhold til å informere om det religiøse akspektet ved opptøyene, og eksemplifiserer det ved  å sitere en spaltist i The Weekly Standard, som påpeker at man før opptøyene helt åpent påpekte og advarte mot en islamistisk kamp mot Frankrike, mens man nå, etter at denne kampen er et faktum, knapt nevner "Islam" eller "islamist" med ett ord.

I avisens øyne er opptøyene slett ikke et spontant ungdomsopprør med utspring i sosial frustrasjon og fortvilelse, men derimot et planlagt og til dels sentralt organisert angrep. Målet er å innføre Sharia-lover i forstedene. Lokale emirer skal ha tilbudt sin "hjelp" til myndighetene på betingelse av at de nettopp får innføre et slags lokalt muslimsk styre. Flere kilder underbygger påstanden om at dette er et planlagt angrep, blant annet fordi man har funnet minst en "fabrikk" som hadde produsert brannbomber.

Opprørets mange fasetter kommer ikke tilstrekkelig frem i media. I alle fall må man lete. Aftenposten.no bragte et intervju med Eva Joly 7. november hvor hun mer eller mindre slår beina under en vanlig påstand, nemlig at det er manglende integrering som først og fremst er årsaken til problemene. Joly, som har vært både statsadvokat og dommer i Frankrike, sier tvert imot at integreringen til dels fungerer godt, og peker på at mange leger, advokater og politifolk i Frankrike er muslimer. Hun kritiserer derimot politiet for manglende kontroll og manglende vilje til å aksjonere i det hun kaller vanskelige områder, med det resultat at voldsomhetene har tatt makten.

"Smalere" media må være et korrektiv, skal man ha mulighet til å danne seg et bilde av det som skjer uten å bli villedet. Document.no har et par interessante poenger. Hans Rustad undrer seg 7. november over NRK's Cathrine Løchstøer, som jevnlig rapporterer fra Paris. Hun kaller myndighetenes portforbud for en "falitterklæring," og tilkjennegir at hun er "rystet" over dette. Men volden og mobben ryster henne tydeligvis ikke i samme grad. Samme nettsteds Christine Mohn morer seg i en annen artikkel over Frankrikes myndigheter, som tidligere har vært ytterliggående i å fordømme Israel fordi de har beholdt landområder som de har vunnet i kriger som araberstatene har igangsatt. Når hun nå leser artikler som gir franskmennene gode råd om hvordan de skal løse sine problemer, morer hun seg kostelig. And so do I. Hun viser til en skribent som foreslår at franskmennene skal tilby opprørerne land for fred...

Hun er langt fra den eneste som nok uvilkårlig må unne seg et skjevt smil i disse dager med tanke på franskmennenes tidligere "gode råd" til Israel i deres kamp mot islamistiske banditter. Elliot Chodoff på nettstedet Mideast: On Target kan heller ikke dy seg for å gi dem noen råd i bytte:

Før de begir seg inn på noe så skittent som en kraftig respons [Frankrikes statsminister Dominique de Villepin har som kjent sagt at de skyldige skal tas og straffes, og at ro og orden skal gjenopprettes], foreslår vi at det franske lederskap prøver å oppnå det de gjentatte ganger har anbefalt for Israel: å forhandle med terrositene med det uttalte mål å trekke seg tilbake fra de omdiskuterte områdene [pøbelens mål er klart: å overta styringen i forstedene, se over], fjerne ikke-muslimske franske borgere fra disse områdene, legge ned de lokale myndigheter, og la opprørslederne etablere sin egen uavhengige stat i de freflyttede områdene. Hvis dette ikke virker, kan de alltids ta kontakt med IDF [Israels Forsvarssyrker] for å lære litt om plan B.

Også pøbelens handlinger virker noe i strid med den enkle forklaring media flest ynder å dyrke. For var det sosial misnøye og desperasjon som var eneste årsak til volden, hvorfor skulle de da sette i brann bygninger de samme i årevis har kjempet mot myndighetene for å få, hvorfor setter de da fyr på barnehager og bedrifter som gir arbeid til deres egne?

Her trengs i høy grad belysning av flere aspekter. Hva med å legge mer vekt på slagordene som males på vegger og flater, som "Bagdad-intifadaen ved Seinen", og "Allah Akbar"-ropene? Hva med å se på den meningsløse og stadig økende og grusomme volden og terrorismen rundt i verden, i den sammenheng den selv setter seg i: Selve fellesnevneren for de ufattelige lidelser uskyldige mennesker med vitende og vilje blir utsatt for, uten hensyn til etnisitet eller religion, alder eller kjønn: Islam. Religionen og politikken Islam. Blir dette for enkelt for oss? Da er det muligens vi som er for kompliserte for oss selv. For dumme, rett og slett.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits