Lus går som lus

Derfor kan man kjenne lusa på gangen. Da NRK Dagsrevyen meldte at myndighetene i Banda Aceh ikke slipper til det planlagte sykehuset Norges Røde Kors vil sette opp der, er det nok å se på ganglaget: her har vi med Islam å gjøre.

Jeg har ikke glemt jordskjelvet i Bam. Israel tilbød sin hjelp, men ”for skams skyld” kunne ikke Iran ta imot hjelp fra ”Lille Satan”, - og det må verden jo skjønne, ifølge Cordelia Edvardson. Og akseptere.

Samme elendigheten her. Nå har altså utallige mennesker blitt hjemløse, morløse, - farløse. Verden legger til side gamle stridigheter for å bistå. Man snakker om en enorm giverglede. Relativt sett er det jo også det, - men et spøtt i havet sammenlignet med hva vi ville gitt om vi hadde hjerte for saken.

Men det var nå det, det var et sidesprang. Islamistenes hadde inntil 2. juledag hovedsete i Banda Aceh. De hadde etablert et Taliban-lignende, halv-autonomt Sharia-styre, en stat i staten, der kristne som prøvde å misjonere ble strengt straffet. Libertypost skriver at den Store moskeen i Banda Aceh hadde omtrent samme status som Karbala, Qom, Medina og Mekka på listen av muslimers ”Ti på topp” av ”hellige plasser.”

 

Disse Allahs sønner har helt tydelig ikke så mye omsorg og empati for sine egne at det kan samles på en teskje. Ikke mer enn de hadde på Bali, i New York, i Madrid, eller når de sprenger israelske busser fulle av skolebarn. Her teller politikk, enten skylden ligger på de muslimske indonesiske styrkene, eller på de muslimsk-fascistiske separatistene. Man makter ikke en gang i en enorm nasjonal krise å sette til side sitt evindelige mellomværende. Ikke en gang for å redde liv. For å sitere Moshe Sharon enda en gang: overalt hvor du har Islam, vil du ha krig.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits