Uvitenhet og desperasjon

Sjelden har jeg lest i klartekst en klarere manifestasjon på det som er problemet ved mange ledende personer i Norge i dag, enten det gjelder myndigheter, akademikere eller klerikale figurer. Hva er så problemet? Problemet er at mange er for blåøyde, for uvitende og feige, derfor også handlingslammet.
Som kjent: en norsk delegasjon reiste nylig til Midtøsten for å ta kontakt med ledende muslimer, for om mulig å få i stand en dialog. Hensikten var selvsagt å bilegge striden som har oppstått om Muhammed-tegningene. Delegasjonen fikk støtte av Regjeringen, uten at de dermed "hadde huskelapp fra Regjeringen" for å sitere utenriksminister Gahr Støre.


At Regjeringen støtter en slik delegasjon er i seg selv et tegn på at man egentlig er i villrede og temmelig desperat. På den annen side har jeg forståelse for en del av de trekk Støre og resten av Regjeringen har gjort. De har tross alt andre hensyn å ta enn de privatpersoner som kritiserer dem. Blant annet skal UD prøve å sikre norske interesser i utlandet.


Olav Dag Hauge, domprost i Oslo, i Vel tilbake fra utlandet, etter samtale blant annet med Al Quaradawi, denne mektige muslimske lederen, som Dagbladet ganske riktig påpeker, som ved flere anledninger støttet selvmordsbombere (mot Israel), og som ønsker innført Sharia-lover, og som er høytstående medlem i Det Muslimske Brorskap, - sier Oslos domprost Olav Dag Hauge følgende, som ikke kan ses på som annet enn i beste fall uvitende snakk (fra Dagbladet):

Vi har snakket med Qaradawi, som var han vi ville møte. Han er en person som har en stor tyngde i det arabisk-muslimske miljø, mange muslimer i Norge lytter også til ham. Det var et åpent og spennende møte, han tok i mot oss på en positiv måte, og lyttet aktivt, og spurte tilbake, sier Hauge.

Han sier delegasjonen opplevde å få til en dialog hvor også Qaradawi kom med sine synspunkter.

(...)

Jeg kjenner i utgangspunktet ikke til Qaradawi, men opplevde å møte en person som var åpen, som ønsket dialog, og som ikke var noen ytterliggående så langt jeg kan se. Han var veldig tydelig på at han ønsket dialog og fred. Det var annerledes enn de signalene jeg har fått fra mediene, jeg opplevde ham som veldig ekte, sier Hauge.
(Uthevingene foretatt av meg.)

For Hauge er det tydeligvis helt uinteressant hvem Quaradawi er. Spørsmålet er om man skal i "dialog" med alle for enhver pris, også når disse taler med to tunger og har en klar fiendtlig holdning til Vestens menneskerettsbegreper. Minstekrav før man reiser til Midtøsten for å skape dialog, måtte være å skaffe seg kunnskap om hvem man snakker med.


Men det gikk ikke lang tid. Allerede på pressekonferansen etter møtet med den norske delegasjonen kom slangetungen til syne (sitat Al Quaradawi iflg Nettavisen):

Den norske regjeringen må komme med en ny lov som gir forbyr at personer eller medier skal kunne angripe religioner, uansett om det er islam, kristendom eller jødedom.

Ny lov, ja. Imam mener Norge må skaffe seg en lov som hindrer kritikk av Islam. Hva er det for slags ytring? Den norske regjering må komme med ny lov? Skal ikke folket i Norge, representert ved det Norske Storting lenger bestemme i sitt eget land, men en muhammedaner fra langtvekkistan?

Konkret burde nå hele Europa samle seg, og si klinkende klart ifra til hele den muslimske verden: Vi styrer selv i våre land, og vi bestemmer selv våre lover, og det er helt legalt å kritisere Islam, Kristendommen og alle andre religioner, ja hva som helst, når det er noe som er kritikkverdig. Og det akter vi å fortsette med.


Fred er ei det beste, men at man noget vil (Bjørnson.)


Er det uunngåelig med en konfrontasjon, så er det det. Vi bør ikke la våre prinsipper om menneskerettigheter og frihet vike, uansett hvor mye islamistene presser på. Kunne man bare fått disse uvitende, velmenende, naive sjeler til å tie. De gjør mer skade enn de skjønner.

Å møte Yusuf al-Qaradawi i dagens situasjon er det samme som å gi ytterliggående islamister og forsvarere av terror medbestemmelse i hvordan Norge skal styres. (Walid Al-Kubaisi til Aftenposten v/Halvor Tjønn.)
Først publisert i blog.willy.no


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits