Innpisker fra helvete

Vel tilbake fra et besøk i Paris siden 11. november, - kanskje en ny konspirasjonsteori: - Willy drepte Arafat? Jeg var i Paris på det aktuelle tidspunktet? Og jeg har ønsket mannen død i mange år...

 

En av de største utfordingene er utrolig nok å fortelle omverdenen at mannen som døde nå, ikke var en helt, men en terrorist. Avisene flommer over av nekrologer der mannen omtrent blir fremstilt som en landsfader, full av gode ønsker for sitt folk. Noen har med litt om underslagene, men få ser det som viktig nok til å lage en sak av det, - at milliarder av dollar gikk i egen lomme. På konti i fremmede land, til kona og datteren i Paris.

 

Bergens Tidende er opptatt av å være ?objektiv.? Avisen skriver om ?den del av verden der terrorister blir statsmenn.? Så langt er alt riktig. Men så sammenligner utenrikssjef Atle M. Skjerstad Menachem Begin og Itzhak Shamir med ?de palestinske aktivistenes flykapringer og dagens selvmordsbombere.? Ser ikke Skjerstad forskjellen mellom krig og terror? Mellom selvforsvar og slektning av sivile? Mellom en kamp for sitt folks eksistens, og en målbevisst kampanje med død og lemlestelse av kvinner og barn som mål og resultat?

(Ofte i denne forbindelse blir sprengningen av hotell King David nevnt som et eksempel på at ovennevnte er terrorister. Rundt 60 personer ble drept. Hvorfor ?glemmer? man å fortelle at jødene varslet britene om sprengningen, men disse nektet å ta advarselen alvorlig?)

 

Arafat derimot:

Ja, vi er stolte av den palestinske kvinne, den palestinske pike, det palestinske barn som fullbragte disse miraklene. Den palestinske kvinnen deltok i den palestinske revolusjon. Den palestinske jenta deltok i den palestinske revolusjon. Abir al-Wahidi, sjef for sentralregionen [al-Wahidi deltok i mordet på israeleren Zvi Klein i desember 1991], og Dalal al-Maghrabi, palestinske martyr, [deltok i massakren på Kystveien i mars 1978, hvor 37 israelere ble drept.] Jeg bøyer meg i erbødighet og beundring for den palestinske kvinnen som tok imot sin martyrdrepte sønn med gledesrop. Sjelen og blodet for deg, palestiner! (PLO-president Yassir Arafat i en tale september 95 på al-Fatah-skolen i Gaza under åpningen av skoleåret) Kilde: Iris

 

 

Ta heller til etterretning at Arafat avviste dannelsen av en palestinsk stat, noe Bill Clinton kalte ?en kolossal feil?. Honestreporting skriver at Arafats hovedmotivasjon var å vedlikeholde sin posisjon som pådriver for konflikten. Dennis Ross: Arafat kunne ikke akseptere [tilbudet på] Camp David ? fordi når konflikten slutter, er det også slutt på saken som definerer Arafat.

 

Ta til etterretning at Arafats ettermæle er død og frykt for jødene, og fattigdom, håløshet og desperasjon for palestinerne, mens hans egne konti er stinne av gryn verden har bidratt med. Penger som var ment til palestinerne.

 

Ta til etterretning at Arafat bidro til å øke blodbadet i Midtøsten, og avslo konsekvent ethvert forslag om land for en bindende avtale om varig fred.

 

Det er ingen landsfader som er død. Palestinerne hyller ham, - det er mulig i denne heksegryten av religion og politikk, hvor de stakkars menneskene opplevde ham som det eneste samlingspunktet de hadde. Det er faktisk ikke bedre fatt med oss mennesker, enn at når vi ikke har lykkes i å skape et godt samfunn, så skal noen andre få lide for det. Intet er mer kjærkomment enn en innpisker fra helvete til den jobben.

 

Den palestinske tragedie er at verden for øvrig har tillatt dette uten å lee på øyelokket. Uten å stille de kritiske spørsmålene, - verken om pengebruken, målet hans, eller midlene hans.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits