Inntrykk fra Vestbredden

Fra "Pekka" i VG Diskutér har jeg fått et innspill som kan være av interesse. Pekka skriver blant annet til meg:

"Jeg er klar over at bloggen din ikke er noen diskusjonsforum, men føler at jeg må legge ut litt balanse i det hele. Situasjonen er vanskelig for begge parter. Jeg føler at jeg har gjengitt virkeligheten slik jeg oppfatter den. Jeg har ikke møtt noen terrorister, og kan følgelig ikke si at alle palestinere er terrorister, på samme måte som jeg ikke kan si at alle isralelere er zionister og okkupanter. Hvis jeg gjør det, blir det galt, like galt som det bildet media gir av situasjonen her nede."

Selvfølgelig er situasjonen vanskelig for begge parter. Selvfølgelig er ikke alle palestiner-arabere terrorister, eller alle israelere sionister, eller alle sionister rasister. Jeg regner med at de som følger med i bloggen min har fått med seg dette. Mitt hovedanliggende har vært og er å peke på hvorfor situasjonen har blitt så vanskelig for begge parter, i stedet for å gjøre som mainstream media og politikere, som bare ser siste "sjakktrekk," og dømmer ut fra et utrolig kort korttidsminne.

Så innlegget fra "Pekka" en anelse redigert:

Hei dere.

Jeg tillater meg å skrive litt i bloggen til Willy, siden jeg for tiden ikke kommer inn på VG diskuter. Noen av dere er sikkert kjent i området, og vet hvilke steder jeg henviser til. Hva jeg jobber med, og hvor, går jeg ikke inn på her, men jeg har daglig kontakt med mange palestinere og israelske bosettere.

Jeg skriver bare det jeg ser, og trekker ingen slutninger av det jeg ser, utover de erfaringer jeg har gjort.

Jeg observerte for et par uker siden, mange veisperringer på veiene ut av Jerusalem. Dette varte flere dager, og grensepolitiet sjekket alle biler med arabere inni. På noen av veiene inn til Jerusalem, spesielt tunnelveien, ble man også sjekket på vei ut av Jerusalem, (På vei til Vestbredden).  Så en dag var sperringene borte, og noen dager senere kunne jeg lese i avisen, Haaretz, at to palestinere var arrestert for planlegging av et dobbelt selvmordsangrep i Jerusalem. Av det jeg kunne se, var bombebeltene ikke funnet, men det ble lett etter dem i området rundt Pizgat Zeev, rett nord for Jerusalem.

For noen dager siden, så jeg at grensepolitiet igjen hadde satt opp sperringer på veien ut av byen. Det var også kontroll på veien inn til byen, og køen var lang fra kontrollen til den første tunnelen. Dette har foregått tre dager på rad, så det er ikke umulig at de er på utkikk etter noen navngitte menn eller at det er et bombevarsel på gang. (Det er ikke alt som blir rapportert i media, før i ettertid.)

Jeg jobber med en palestiner, (?Abdallah?), som har, etter forholdene en god jobb, og god inntekt. Han tjener 10 tusen shekel i måneden, og får det til å gå rundt. Han fortalte meg at han i forrige uke hadde kjørt rundt til samtlige ansatte i firmaet og delt ut lønningene. Han har bitt seg merke i en seksbarns far som får 2 tusen shekel i måneden. Man kan spørre seg hvordan den familien har det om dagen, med seks små maver som skal mettes og en enslig inntekt på knappe 3000 kroner i måneden. Denne mannen er ikke alene. Det er mange som han, som jobber 10 timer om dagen i solsteiken, og ikke ha mer enn maksimum 3500 shekel. (ca kr. 4500,-)

Jeg snakket med en kar som bor i Beit Jalla. Han sa at situasjonen var vanskelig for dem. Før intifadaen begynte i år 2000, kunne han kjøre hvor han ville, og han kunne uten videre ta kona med på biltur i bosettingen han jobbet i. I dag er det en umulighet. En palestinsk bil kommer ikke inn i bosettingen. Den må parkeres i god avstand utenfor, og vedkommende i bilen, må vise id-kort og gyldig arbeidstillatelse for å slippe inn. Vel innenfor må han følges hele tiden, slik at han ikke har muligheten til å gjøre noe som kan tolkes som en terrorhandling.
Selv har jeg forståelse for det når det gjelder preventive handlinger mot terrorisme, men for den uskyldig palestinske arbeideren som må brødfø familien, er dette en belastning.

Her om dagen var jeg nødt til å ta et ?ambulanse oppdrag?. En palestiner i en bosetting fikk et hjerteinfarkt. Jeg ble oppringt av sjefen hans, ?Abdallah?, som ba meg komme til stedet, og jeg fikk pasienten inn i bilen. Han var oppegående, men hadde det ikke godt. Han hadde brystsmerter med utstråling i venstre arm, og kaldsvettet.
I full fart kjørte jeg til veikrysset ved El Khadr, og fikk hjulpet han over veisperringen, og over til ?taxiholdeplassen? på andre siden. Jeg ba sjåføren om å kjøre til sykehuset i Betlehem. Selv returnerte jeg til bosettingen pasienten jobbet i, og ga ?Abdallah? tilbakemelding. Pasienten er nå utskrevet, og er i fin form.

Det er andre gang på en uke jeg kjører et akuttoppdrag. For noen dager siden fikk en annen kar en stein i bakhodet. Han fikk et stort kutt, og blødde en del. Da var det bare å kjøre han til veisperringen ved Efrat. Ved rundkjøringen der, kan man ta veien ned til Betlehem. Den går også gjennom El Khadr. Der har IDF tømt store mengder jord over veien, slik at bilkjøring blir umulig. (Det samme er gjort på den andre plassen jeg nevnte). En taxi plukket opp pasienten, og han har det bra, og er noen sting rikere i dag.

?Abdallah? bor i Betlehem. Han har som nevnt en god jobb, og har kjøpt en BMW på bruktimport fra Tyskland. Her om dagen spurte jeg ham hvor han kunne kjøre for å komme til og fra på Vestbredden, siden IDF hadde sperret veien på begge sider av El Khadr. Abdallah svarte meg at han kjørte gjennom Beit Jalla, og ned på tunnelveien, og da kunne han kjøre hvor han ville, bortsett fra inn i Israel og bosettingene. Han svarte meg at IDF kun sjekket om han hadde gyldig ID-kort, og lagde ingen hindringer for ham. Da jeg spurte ham hvorfor IDF sjekket ham ved Beit Jalla, sa han at dette var stedet IDF kunne ha kontroll med hvem som kjørte inn og ut av Betlehem/Beit Jalla siden det var en del militante palestinere i området. Det var også grunnen til at veien til El Khadr var sperret med jord.

Når man kjører tunnelveien ut av Jerusalem mot Vestbredden, kommer man først til et veikryss hvor man kan kjøre opp til Har Gilo og Beit Jalla. Etter ca 300 meter, kommer man til nok et kryss, hvor man kan ta til venstre mot El Khadr. Dette er nordsiden av byen, og krysset er blitt til en slags skyss stasjon for folk som skal til og fra jobb. Her står det opptil 50 palestinske drosjer og minibusser som frakter palestinere helt fra Hebron og til Betlehem, og som skal videre på jobb inne i Israel og bosettingene rundt.
Her kan man også ta til høyre mot Tzur Hadassa og Bet Shemesh i Israel. Det er også en vei som går til Husan.
Veien til Husan var også sperret med jord. Dette medførte at palestinere som bodde i Nahalin og Husan, ikke kom til El Khadr helt uten videre. De måtte da kjøre gjennom Husan, og ut via krysset til Beitar Illit, som er en religiøs bosetting. Der kunne IDF lett sjekke alle biler og fotgjengere når det var et terrorvarsel på gang. Ved sperringen ved El Khadr, kunne IDF bare sende en bilpatrulje, og da var området dekket effektivt. Dette skjedde hver gang det hadde vært en bombe i Jerusalem samt når det var en terrortrussel på gang.

Nå har IDF fjernet sperringen i krysset fra Husan til El Khadr, og dette letter trafikken mellom Nahalin, Batir, Husan og videre mot Hebron. Tusenvis av mennesker har fått lettere tilgang, men dette kan endre seg hvis det skjer et terrorangrep i Jerusalem. De to andre sperringene til og fra El Khadr, blir opprettholdt inntil videre.

På vei ut av Jerusalem mot tunnelene, kan man se Betlehem som ligger rett sør for Jerusalem. Det er lett å se muren som går rundt Betlehem. Den deler Beit Jalla fra Betlehem, og mellom tunnelveien og Betlehem er det en olivenlund. Her ferdes det daglig palestinere på stier mellom trærne.
Jeg har ikke studert området i kikkert, men jeg ser at det er et opphold i muren på to-tre hundre meter. Om det er åpent der, eller gjerde i mellom, kan jeg ikke se med det blotte øyet. Muren derimot, ser man godt, og den strekker seg hele veien fra Betlehem og nedover gjennom Beit Jalla og mot El Khadr, før den forsvinner over åskammen.

Bilde kan fåes på forespørsel.

Bosetterne.
Hva slags folk er det?  Er det en flokk gærninger som gjør så mye vondt som mulig mot palestinerne, eller det folk som vil bo ?der det skjedde??
Bosetterne er etter det jeg har skjønt, en sammensatt gruppe. De aller fleste, er religiøse jøder. Mange av dem er bevæpnet fordi de ferdes gjennom områder som til tider kan være utrygge. Det de har til felles, er at de vil bo ?der ting skjedde? for et par-tre tusen år siden, da landet etter sigende ble gitt til jødene av Gud.

Noen av bosetterne er fanatisk religiøse. Mange er ortodokse, og andre igjen er ?vanlig? troende, som tror på en Gud, og vil leve i fred med alle, der ute. Jeg har snakket med noen som godtar alle mennesker som de er, og andre igjen godtar bare jødedommen, og ingen andre. Noen av dem kan nok, etter norsk målestokk, ansees som en flokk gærninger, og en liten gruppe av disse igjen gjør sitt for å ødelegge for palestinske bønder som høster oliven.

Det er ikke lett med noen få ord, å beskrive det som skjer. Jeg har skrevet ned noen ord om det jeg har sett, hørt og erfart. Jeg har ikke trukket noen konklusjoner om okkupasjonen og grunnene til dette. Jeg observerer at soldatene er der, at bosetterne er der, og at palestinerne ikke har det lett.

At media på sin side kommer med sine kommentarer og artikler gjør at man fort kan forvirres. Jeg ser at Willy gjør sitt for å beskrive det som skjer, og det er positivt. Her nede er det ikke svart eller hvitt.

Her finner man hele regnbuen. Dessverre er folk fargeblinde!


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits