Balanse er å fortelle sannheten

Den vanligste kritikken jeg får, er at jeg er ubalansert. For eksempel Geir den 6. januar, der han sier: Apropos balanse og fordømmelse: Kan jeg få be deg gi et eksempel hvor du tar fram eksempler som kan skape balanse?”

 

Du som tror at media er noenlunde nøytral og objektiv, eller for den saks skyld seriøs: du er ganske enkelt på jordet i din naivitet. Les om CBS’ løgner om president Bush. Jeg mener ikke med dette eksemplet at alle media lyver bevisst, men jeg mener at mange gjør det, og de aller fleste er svært farget av sin overbevisning. Dette kommer tydelig frem av det media formidler. I betente konflikter svært tydelig. Midtøsten har alltid vært en viktig sak for folk, og vi har med sterke følelser å gjøre. Derfor blir også slagsiden større her enn ved de fleste andre saker som omtales i media.

 

Det er også et faktum at antisemittismen øker i Europa. Dette gir seg også uttrykk i media. Men kommer det frem for eksempel at EU ikke vil publisere resultater etter undersøkelser? Er vi våkne for at vi har en uhyggelig tradisjon for antisemittisme i Norge?

 

HVA ER ”BALANSERT FREMSTILLING?”

 

Jeg skal komme med eksempler. Først vil jeg bare avklare et punkt. Man tenker seg gjerne ”balanse” som en slags vekt. Er det mer på en side enn en annen, får vi en ubalanse. Man tenker seg at vekten må vise like mye på begge sider. Dette bildet halter, som alle bilder gjør, ettersom det er et forsøk på å konkretisere noe som er abstrakt. Vekten du kan tenke deg inne i hodet ditt er ikke fremstillingen av hendelsen, men det bildet du ser, er selve hendelsen. Bare tenk etter når du leser eksemplet under.

 

Les resten her...


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits