På tå hev for araberstatene

Hamas skiller ikke mellom grenselinjer fra 40-årene og 60-årene. Under fredagsbønnen og militærparadene forrige helg talte Sheikh Nazzar Rayan:
Seieren over vår fiende i Gaza betyr ikke at dette stadiet er over. Fremdeles har vi Jerusalem og Vestbredden. Vi vil ikke hvile før vi befrir vårt land, hele vårt Palestina. Vi skiller ikke mellom det som ble okkupert i 40-årene og det som ble okkupert i 60-årene. Vår hellige krig fortsetter, og vi har fremdeles en lang vei å gå. Vi vil fortsette helt til den siste tronraner er drevet ut av vårt land. (Memri)

Dette er stikk i strid med hva for eksempel Kåre Willoch stadig hevder, nemlig at man må legge grensene fra 1967 til grunn for en fredsavtale mellom Israel og araberne. Det er ikke grunnlag for å hevde noe slikt. For det første aksepterer ikke palestinerne selv noe slikt skille. De vil ikke gi seg før de selv har kontrollen på hele området, både Gaza, Vestbredden og Israels land. Og for det andre er 1967-grensene helt irrelevant i enhver sammenheng. Siden etableringen av staten Israel i 1948 har landet vært under konstant trusel fra araberne, og i de forskjellige kriger Israel således har blitt tvunget inn i har man vekselvis okkupert og gitt fra seg landområder i et politisk spill (jfr. Israels enorme offer for freden da de ga fra seg hele Sinai til Egypt.) Grensene var heller ikke gyldige før 1967 (hhv Egypt og Jordan okkuperte landområdene ulovlig.)

At den ifølge Haag-konvensjonene helt lovlige okkupasjonen av Vestbredden og Gaza i 1967 skulle ha noen spesiell betydning er rent retorisk. Et politisk trekk, bare. Det er ingen spesielle forhold som tilsier at araberne ikke skulle forhandle om områder de har mistet i en angrepskrig, slik Haag-konvensjonene foreskriver. De sier nemlig slett ikke at man automatisk har noen rettigheter i slike tilfeller. Hva FN "bestemmer", som har overveiende flertall av arabere og arabiskvennlige stater, blir ikke som noe objektivt innspill å regne, men av ovennevnte grunn som et partsinnlegg. At avtroppende statsminister Bondevik tillegger FN en overordnet eller "objektiv" rolle forandrer dessverre ikke på det. Heller ikke en del norske politikeres uttalelser. FN er dessverre ikke lenger - om det noensinne har vært - en hederlig organisasjon som støtter menneskenes rettigheter.

Det er klokere å forholde seg til fakta. Ett av disse er ovenstående et eksempel på. Nemlig at araberne, representert både ved Hamas, som er på både USA's og EU's terrorliste, - og PLO, palestina-arabernes aksepterte, "politiske" organisasjon, - har som klart definert mål å utslette staten Israel.

En soleklar rett for demokratiet Israel til å forsvare seg og sine innbyggere med alle midler, også militære. Norske politikere og media later ikke til å ha begreper om hvilken uforsonlig holdning disse religiøst/politisk motiverte bevegelsene har, og hvor lite et liv betyr i disse områdene. Hvordan skulle de vel det, midt i smørøyet, i verdens beste land som de lever? Observerer og bedømmer andre regioners problemer ut fra sine egne preferanserammer, som stort sett resulterer i valget mellom å heve øyenbrynene eller la det være.

Man skulle tro dette var dumhet. Men det er det ikke. For dette er en påtatt uvitenhet. Man ser gjennom fingrene med det meste når man kan unngå å tråkke araberne på tærne, - og man slår voldomt ned på det meste når man kan ramme jøder.

Om Hamas (Radio Bergen)

Operasjon "Førsteregn" (Dagen)


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits