Hamas ved roret

Med Hamas ved roret i de palestinske områdene er situasjonen i Midtøsten udiskutabelt blitt enda mer ustabil. Dette kan vel de fleste være enige i, enten de har et klart ståsted for fred og mot terrorisme, eller de åpenlyst lefler med islamistene og godtar vold og drap mot sivile jøder som taktisk metode.
"Det store spørsmålet er om Hamas er i stand til å oppgi sine grunnleggende idéer. "

Vi ser at vår egen utenriksminister viser svakhet og gir uttrykk for ønske om dialog med Hamas, mens han som en slags ryggdekning ”understreker at Norge forventer at alle parter tar avstand fra vold”, - muligens ligger det i dette et håp om at Norge igjen kan komme i posisjon som fredsmegler. Gahr Støre har oppfattet i det minste den ene siden av Hamas’ dobbelte budskap i valgkamp-perioden, nemlig at islamistene engasjerte seg politisk i demokratiet, og en tid i alle fall tilsynelatende har overholdt en ensidig våpenhvile overfor Israel.
Fogh Rasmussen i Danmark er klarere:

Hvis Hamas ikke lægger afstand til terrorvirksomhed, er det slut med dansk støtte til det palæstinensiske selvstyre, siger statsministeren. Det fortsatte danske samarbejde med det palæstinensiske selvstyre afhænger fuldstændigt af, hvordan Hamas vælger at tackle den valgsejr, som tilsyneladende bringer bevægelsen til regeringsmagten.

Aftenposten gir i dag uttrykk for at valgresultatet er Israels skyld. Og skriver videre hvordan Israel og USA skal oppføre seg. Det er lett for en tørr skrivebordsrytter med grei lønn, pensjonsforsikring og fanget fullt av velferdsgoder å se bort fra virkelighetens verden og presentere løsningen for en stat som har vært truet på livet av araberne siden den ble proklamert i 1948:

For oss er det selvsagt at folkets vilje uttrykt gjennom et demokratisk valg skal respekteres. Vi tror dessuten at det også innenfor Hamas vil komme til syne en viss pragmatisme når makten nå skal forvaltes.

Memri (The Middle East Media Research Insitute) har en artikkel om uttalelser av Hamas-ledere. Blant annet kunne det ha betydning hva Salah Al-Bardawil, en av organisasjonens kandidater uttalte på www.islamonline.org den 14. januar 2006:
Hamas har aldri foreslått å endre eller justere sitt charter. Plattformen presenterer et realistisk bilde som reflekterer Hamas’ mål for de neste fire år. Hadde vi snakket om å eliminere og utslette Israel i denne perioden, ville vi ha sveket vårt folk og kommet med falske slagord. Men dette står ikke i motsetning til det faktum at vi legger vekt på utryddelse og ikke-anerkjennelse av Israel.

I Israel hadde regjeringen krisemøte etter at Hamas vant valget. Man kan kanskje si at de opplever problemet på en noe annen, og noe tøffere måte enn Aftenpostens kommentator.

"Vi ønsket å forbli i opposisjon. Nå er det opp til oss alt sammen."

Hamas, som tidligere var i opposisjon mot de palestinske selvstyrmyndighetene (PA), vil nå bli selve PA. Hamas, som har besverget at Israel skal utslettes, og som i årevis har drept mange av dem i flere titalls dødelige angrep, blir nå dem som skal sørge for at palestinerne ikke skal angripe Israel. Organisasjonen som har som høyeste ønske å utslette flest mulig jøder, går nå inn i rollen som forpliktet til å avvæpne terroristene. Palestinske sikkerhetsstyrker, som tidligere prøvde å forhindre Hamas’ aktiviteter, skal nå ledes av Hamas. Militæret, politiet, politikken, - alt bli nå Hamas’ egne aktiviteter. Er det noe rart Israel frykter utviklingen?
Vil Hamas takle dette selv? Man kan forestille seg mange scenarioer, men mye tyder på at Hamas selv faktisk ikke ønsket det slik. En av Hamas’ egne ledere, en professor ved Najah Universitet, uttrykker seg slik:

Vi ville ikke ha det sånn, vi håpet det ikke ville ende sånn. Vi ønsket å forbli i opposisjon. Nå er det opp til oss alt sammen. Ansvaret ligger på oss.

Professoren skulle mye helle ønske at Hamas kunne holde øye med Al-Fatahs økonomiske disposisjoner så pengene kom dit Hamas ønsket, og fortsette med terroren, og la Fatah ta problemene med det.

En annen Hamas-leder, Yasser Mansour, sier Hamas vil tilby Israel en tidsbegrenset våpenhvile, en såkalt Hudna. Ideelt sett skulle hele verden vært en islamsk stat, men rent praktisk vil det begynne med en palestinsk stat i hele Palestina-mandatet. Han mener israelere som er født i området godt kan få være medborgere, men palestinerne skal bestemme statens natur.

Hamas’ egne velgere fryktet først og fremst krig, ikke religion, da de våknet opp til at Hamas hadde fått majoriteten. Jerusalem Post intervjuet en del folk på kaféer i downtown, og det er tydelig at man er usikker på hva Hamas kan finne på å gjøre. Noen mener det vil bli kamp, kanskje også at Hamas vil trekke seg. - Hva vil for eksempel andre land gjøre? - Pengestøtten fra EU, fra USA, hva med den? - Og hvis Israel ikke imøtekommer Hamas’ krav, vil det bli kamper igjen. - Siden Hamas kontrollerer militæret, vil de kommandere dem til å slåss.

"Nå er de nødt til å snakke med Israel. Vi trenger stabilitet, og Hamas må gi oss den."

Avisen snakker også med noen sikkerhetsvakter ved et hotell i nærheten. De bevokter valgkontrollører som bor på hotellet. De er lange i masken. - Dette er grusomt, sier den ene av dem. – Kanskje Hamas ber oss gå til krig. Han ser over på sin kollega. – Er du klar for jihad? – Ikke planer, sier denne. - Ikke tale om.
Et par studenter blir også spurt. – Så lenge Hamas var i opposisjon, kunne de fortsatt med angrepene sine. Men nå når de er myndighetene selv, kan de ikke angripe, sier den ene. Kameraten hans, som selv stemte på Hamas, har sett frem til denne situasjonen. – Nå er de nødt til å snakke med Israel. Vi trenger stabilitet, og Hamas må gi oss den.

Så langt Jerusalem Post.

Det store spørsmålet er om Hamas er i stand til å oppgi sine grunnleggende idéer. Om Israel skal kunne forholde seg til PA, er egentlig et spørsmål om Hamas vil oppgi sitt charter: Hamas vil fjerne staten Israel fra verdenskartet, og etablere en islamsk stat over hele området, med Sharia-lovene som grunnlov, og muslimske prester som ledere. Organisasjonen er først religiøs og dernest politisk. Hamas er følgelig ikke-demokratisk i sin natur, til tross for at de er demokratisk valgt. Derfor skal det bli ytterst interessant å følge utviklingen. Det må være lov å håpe, basert på den aktuelle situasjon, at utviklingen vil gå slik den gjorde i Tyrkia, det eneste eksemplet man har på noe tilsvarende: en utvikling i retning av sekularisering, og tilnærming til Vesten.

Les mer om dilemmaet:
- Hvis demokratiet velger en terrorist (Mandag 9. januar 2006)
- Point of no return (Onsdag 21. desember 2005)

Andre artikler av interesse:
- Qazi Hussain Ahmed (oppdatert) (Tirsdag 10. august 2004)
- YASSINS SPØKELSE (Onsdag 14. april 2004)
- DEMOKRATI PALESTINERNES ENESTE HÅP (Torsdag 25. mars 2004)
- REAKSJONER PÅ LIKVIDERINGEN (Mandag 22. mars 2004)
- AHMED YASSIN DREPT (Mandag 22. mars 2004)
- HAMAS IKKE ØNSKET (Tirsdag 17. februar 2004)
- Hamas ansvarlig (Onsdag 14. januar 2004)
- Terrorist får 16x livstid (Torsdag 23. oktober 2003)
- HAMAS PÅ TERRORLISTA (Torsdag 18. september 2003)


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits