Leseverdig om abort

 
Bernt Torvild Oftestad, professor i kirkehistorie ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo, skrev en interessant artikkel i Aftenposten den 7. oktober. Han påpeker likhetstrekkene mellom nazistenes kyniske sorteringssamfunn, der de drepte alle uønskede elementer, - og dagens destruksjon av fostre i mors liv som eksempelvis ikke møter de krav man setter til psykisk helse.

I dag står liberalismen alene tilbake som historiens "seierherre". Hva hindrer realiseringen av liberalismens frie, myndige menneske med retten til å søke sin egen lykke? Det pekes på de undertrykkende autoriteter og hemmende fordommer, men også menneskets kjønn og avkom. Ved å gi den enkelte kvinne rett til selv å bestemme om det påbegynte mennesket i mors liv skal bli født, fjernes en viktig sperring for realisering av liberalismens idealmenneske. For at individenes frihet og lykke skal bli reell og almen, stiller stat og samfunn sitt avanserte helseapparat til rådighet.

Oftestad påpeker det jeg ofte selv hevder, nemlig at dette egentlig er noe alle mennesker vet. Innerst inne er de klar over at dette er kynisk, egoistisk, og ikke minst, - det er drap.

Nazistene måtte bestemme hvem som virkelig var jøder og derfor uten livsrett. De opererte med halv- og kvartjøder. I dagens abortpraksis er det også avgrensingsproblemer. Skal også fostre som er 18 uker, fritt kunne destrueres? Slike analogiene, som kan forfleres, bedrer vår forståelse både av holocaust og den moderne abortpraksis. Men en slik erkjennelsesvei har lenge vært effektivt tabuisert. Å overveie analogier mellom nazistisk forakt for menneskeverdet og opphevelsen av det ufødte menneskelivets verd og livsrett, har vært sett på som "ufint" osv. Men alle oppegående mennesker er klar over analogiene.


Fosterdrap og omkringpjatt

Er dette et liv?I Drammens Tidende er der nå et bilag i avisen, et magasin, om lørdagen. Jeg gledet meg til å lese det sist lørdag. Det var et kjempestort bilde av en gravid kvinne på forsiden. Aha, langlesning om livet, tenkte jeg...

Overskriften var: Her er det liv. Men når begynner det egentlig?

Ja, når begynner livet egentlig du? Jeg skal si deg en ting. Alle vet det. Vi er ikke så dumme i 2005 at vi ikke vet det. Vi har aldri vært så dumme før heller.

Bildet er av et 56 dager gammelt foster som har levet 56 dager i mors liv etter at det ble unnfanget. Å ta bort dette har ingen mennesker rett til, ikke barnefaren, ikke moren, ikke noen andre. Er dette et liv, er det også drap å fjerne det.

Alt omkringpjattet, om det er i såkalt intellektuelle akademiske kretser med en mengde medisinske faguttrykk, eller det er på det sosialistiske fabrikkgølvet med ubehøvla snøvling, er fordi man av alle krefter prøver å unnskylde noe man innerst inne vet er galt.


Fosterdrap

Dagen: Mens partiene i den såkalte rød-grønne regjeringsalliansen nå drøfter utvidelse av lovens fri-abort-grense fra 12 til 16 uker etter barnets unnfangelse, bør vi andre minne om alle de ufødte småbarna som i disse 30-40-årene ikke fikk leve. For hvis de likevel hadde fått leve, kunne de til sammen ha fylt en hel norsk by på størrelse med Oslo med ytterligere en halv million nordmenn i alderen fra null til 40 år.

hits