Welcome to the World!

Dagen med interessant leder i dag. De henviser til Espen Søby (skal være Søbye, forfatter av "Kathe, alltid vært i Norge") som anmelder boka "Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag" av Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz. Prosa (ikke på nett.)
I det faglitterære tidsskriftet Prosa (nr. 1/06) har Espen Søby ei omfattande melding av boka. Han framhevar mange positive sider ved framstillinga, men han påpeikar også eit svakt punkt. Det gjeld det norske ansvaret for holocaust.

Søby seier at boka med rette er «radikal, på-gående og nådeløs» når det gjeld jødehat og holocaust som har føregått i utlandet, men når det gjeld «analysen av antisemittismen i Norge, er den imidlertid slapp, unnvikende og tannløs».

Når det gjeld behandlinga av jødane her i landet under siste verdskrigen, heiter det at tyskarane sine norske samarbeidspartnarar «som oftest servilt fulgte opp ordrene». Til det spør Sørby om det finst «et eksempel på at tyske ordrer ikke ble fulgt opp når det gjaldt jødeforfølgelse»? Dagen.

Vi liker å se på oss selv som vellykkede og frihetselskende og romslige. Kanskje vi skal nedjustere bildet av oss selv til litt nærmere virkelighetens verden, så vi kan få gjort noe med det som tydeligvis er vårt potensiale?

- For å bruke milde ord.


Penger og moral

 
TVINGER DANSKER TIL ANTISEMITTISME
Danske bedrifter som handler med firma i Midtøsten, stilles stadig overfor krav om å boikotte Israel. Mens noen danske bedrifter nå lider under muslimenes boikott, har andre i årevis gått med på avtaler om boikott av Israel, for å tjene penger. Nok et tegn på at muslimene skal styre og herske og legge føringer overalt hvor deres interesser trues. Noe som i sin til vil og må imøtegås av alle som mener "Islam er i grunnen en fredelig religion", som det sto i et leserbrev i Drammens Tidende forleden.

Arabisk antisemittisk karikatur


Hallo, du politiske korrekte menneske, som unnskylder og unnskylder, - som alltid har et "men" når noen peker på negative sider ved Islam og arabisk kultur. Du som alltid "vet bedre" og mener vi "må forstå" og "tolerere" muslimene, for ikke å snakke om antropologer som mener vi må vise forståelse for andres "verdisyn".

Er hat et verdisyn? Er hatefulle demonstrasjoner som ender med ambassadebrenning og blodbad, et verdisyn? Er antisemittisme et verdisyn?

"Når vi er en international virksomhed, der handler på tværs af landegrænser, religioner og forskellige kulturer, skal vi vise en rummelighed," sier Arlas koncerninformationschef Astrid Gade Nielsen.

Ja, det er romslighet, du. Her er det Mammon som sitter i høysetet, det er temmelig klart. Men noen sier klart ifra:

Virksomhederne »er ude på et skråplan,« mener docent, dr. phil. Verner C. Petersen, Center for organisation og Ledelse ved Handelshøjskolen i Århus.

Han mener, at virksomhederne må træffe et klart valg: For menneskerettigheder; imod autoritære regimer.

»Hvad nu hvis man forestiller sig, at en virksomhed i Tyskland skulle handle med et arabisk land, og det land netop havde sat Danmark på boykotlisten, så der kommer til at stå i den aftale, at man ikke må handle med virksomheder, der har forbindelse med eller får varer fra Danmark? Hvad ville vi så sige? Det hænger ikke sammen. Men når det er et spørgsmål om penge, kan meget forklares,« siger Verner C. Petersen. (Jyllandsposten)

Så var det oss, da. Er norske bedrifter noe bedre, tro? Vi nordmenn, som stilte opp som lydige lakeier for tyske nazister, så ekspederingen av omtrent samtlige norske jøder til utryddelsesleirene kunne gå mest mulig smertefritt for nazistene, - mens danskene greide å lure tyskerne, så nesten alle ble reddet...


På tå hev for araberstatene

Hamas skiller ikke mellom grenselinjer fra 40-årene og 60-årene. Under fredagsbønnen og militærparadene forrige helg talte Sheikh Nazzar Rayan:
Seieren over vår fiende i Gaza betyr ikke at dette stadiet er over. Fremdeles har vi Jerusalem og Vestbredden. Vi vil ikke hvile før vi befrir vårt land, hele vårt Palestina. Vi skiller ikke mellom det som ble okkupert i 40-årene og det som ble okkupert i 60-årene. Vår hellige krig fortsetter, og vi har fremdeles en lang vei å gå. Vi vil fortsette helt til den siste tronraner er drevet ut av vårt land. (Memri)

Dette er stikk i strid med hva for eksempel Kåre Willoch stadig hevder, nemlig at man må legge grensene fra 1967 til grunn for en fredsavtale mellom Israel og araberne. Det er ikke grunnlag for å hevde noe slikt. For det første aksepterer ikke palestinerne selv noe slikt skille. De vil ikke gi seg før de selv har kontrollen på hele området, både Gaza, Vestbredden og Israels land. Og for det andre er 1967-grensene helt irrelevant i enhver sammenheng. Siden etableringen av staten Israel i 1948 har landet vært under konstant trusel fra araberne, og i de forskjellige kriger Israel således har blitt tvunget inn i har man vekselvis okkupert og gitt fra seg landområder i et politisk spill (jfr. Israels enorme offer for freden da de ga fra seg hele Sinai til Egypt.) Grensene var heller ikke gyldige før 1967 (hhv Egypt og Jordan okkuperte landområdene ulovlig.)

At den ifølge Haag-konvensjonene helt lovlige okkupasjonen av Vestbredden og Gaza i 1967 skulle ha noen spesiell betydning er rent retorisk. Et politisk trekk, bare. Det er ingen spesielle forhold som tilsier at araberne ikke skulle forhandle om områder de har mistet i en angrepskrig, slik Haag-konvensjonene foreskriver. De sier nemlig slett ikke at man automatisk har noen rettigheter i slike tilfeller. Hva FN "bestemmer", som har overveiende flertall av arabere og arabiskvennlige stater, blir ikke som noe objektivt innspill å regne, men av ovennevnte grunn som et partsinnlegg. At avtroppende statsminister Bondevik tillegger FN en overordnet eller "objektiv" rolle forandrer dessverre ikke på det. Heller ikke en del norske politikeres uttalelser. FN er dessverre ikke lenger - om det noensinne har vært - en hederlig organisasjon som støtter menneskenes rettigheter.

Det er klokere å forholde seg til fakta. Ett av disse er ovenstående et eksempel på. Nemlig at araberne, representert både ved Hamas, som er på både USA's og EU's terrorliste, - og PLO, palestina-arabernes aksepterte, "politiske" organisasjon, - har som klart definert mål å utslette staten Israel.

En soleklar rett for demokratiet Israel til å forsvare seg og sine innbyggere med alle midler, også militære. Norske politikere og media later ikke til å ha begreper om hvilken uforsonlig holdning disse religiøst/politisk motiverte bevegelsene har, og hvor lite et liv betyr i disse områdene. Hvordan skulle de vel det, midt i smørøyet, i verdens beste land som de lever? Observerer og bedømmer andre regioners problemer ut fra sine egne preferanserammer, som stort sett resulterer i valget mellom å heve øyenbrynene eller la det være.

Man skulle tro dette var dumhet. Men det er det ikke. For dette er en påtatt uvitenhet. Man ser gjennom fingrene med det meste når man kan unngå å tråkke araberne på tærne, - og man slår voldomt ned på det meste når man kan ramme jøder.

Om Hamas (Radio Bergen)

Operasjon "Førsteregn" (Dagen)


Hjerteskjærende

Under henvisning til Rød-Larsens ord i forrige post vil jeg få lov å legge til side all misforstått hensynsfullhet, alt som kan forstås i retning av å stryke katten med hårene, alt som ikke er klinkende klar tale. Uten å bli vulgær, uten å bli usaklig og ved i enda større grad enn før å holde meg til sannheten, skal tonen skjerpes mot de krefter som av ymse grunner ikke arbeider for fred, men som bevisst eller i hjernetåke bifaller og stimulerer undertrykkelse, rasisme og terrorisme gjennom sitt engasjement for arabere med urent mel i posen, og som følge av manglende omløp eller av vond vilje motarbeider det land i verden hvor araberne har høyest levestandard, omtrent det eneste land i Midtøsten hvor arabiske kvinner har stemmerett, det eneste demokrati i Midtøsten, det eneste sted i verden hvor jøder kan føle seg trygge, - Israel.

Derfor stiller jeg meg hundre prosent bak dette diktet av Rachel Suissa i Norsk Israelsenter, helt uavhengig av hva hun, jeg eller andre måtte ha av meninger om adskillelsesplanen isolert sett. Uansett synspunkt og bakgrunn for valget er det nemlig intet mindre enn en tragedie, det som nå skjer. Mennesker hvis forfedre har kjøpt land av araberne for dyre summer, som har lagt hele sitt liv og hele sin sjel i den fedrene jord de fikk tilbake, blir nå drevet ut og deres land blir overlatt til et folk som har ett erklært mål, å drive jødene på havet.

Vil det skape mer fred i Midtøsten? Jeg tror det ikke. I alle fall er muligheten stor for at denne handlingen vil skape like mye vold og blodsutgytelse som den katastrofale Oslo-avtalen.

Gled deg!
(Dedikert til: Odd Karsten Tveit, Lars Sigurd Sunnanå, Gro Holm, Gerd Liv Valla og Kåre Isachsen Willoch)

Gled deg, jødefiende: Se, jødene har bøyd seg for ditt press!
Gled deg, jødefiende: Se, jøder driver jøder ut fra sine hjem!
Gled deg, jødefiende: Se, jødene graver opp sine døde - og kjører dem bort.
Gled deg, jødefiende: Se, jøder ødelegger alt, selv sine synagoger!
Gled deg, jødefiende: Se, jøder river sine brødres hus og hjem.
Gled deg, jødefiende: Tusenvis av mezuzot rives med makt av dørene!
Gled deg, jødefiende: Se, tusenvis av barn rykkes bort fra sine hjem og sine venner.
Gled deg, jødefiende: På nytt blir jødene drevet bort fra Gaza.
Gled deg, jødefiende: Se, araberne danser på sine tak, og synger: I dag Gaza, i morgen Jerusalem!
Gled deg, jødefiende, over all fortvilelse og splittelse du greide å så blant jødene.
Gled deg, jødefiende, men spør: Hvilken fred har et judenrein Arabia gitt jødene?
Gled deg, jødefiende, men spør: Hvilken fred har et judenrein Midtøsten gitt dem?
Gled deg, jødefiende, men spør: Hvilken fred har et judenrein Maghreb gitt dem?
Gled deg, jødefiende, men spør: Hvilken fred har et judenrein Europa gitt jødene?
Gled deg, jødefiende: Snart er også Gush Katif judenrein, og du kan juble på din tak, fylt av glede.
Gled deg, jødefiende, men spør: Hvilken fred vil et judenrein Gush Katif gi dem - og deg?
Spør deg selv, jødefiende: Hvor var du da jødene i Arabia ble halshugd?
Spør deg selv, jødefiende: Hvor var du da 870.000 av dem ble drevet ut, uten en rød øre?
Spør deg selv, jødefiende: Hvor var du da seks millioner ble myrdet - av dine egne?
Spør deg selv, jødefiende: Hva gjør du når jødene står anklaget for å ha drept din blåøyde, togakledde Messias?
Spør deg selv, jødefiende: Hvorfor møtes aldri du - og Sannheten?

Dr. Rachel Suissa, Tisa BeAv, 14.8.2005.


Flyktninger i all evighet?

Jødiske flyktninger fra IrakI helga kom jeg over et interessant innlegg i Tønsbergs Blad. Jeg har ikke lykkes å få tak i forfatteren, men tar sjansen på å publisere innlegget i sin helhet. Det setter lyset på en spesiell side ved Midtøsten-konflikten som man kan observere og dra slutninger ut fra, eller man kan la det passere pannebrasken uten å gjøre seg noen som helst refleksjoner. Velger du det siste, er du i godt selskap. Mainstream media, FN, hele den arabiske verden og alle deres sympatisører, de fleste land i verden som er avhengig av olje og derfor et godt forhold til sjeikene, - alle er skjønt enige om at det ikke er noe spesielt å legge merke til. I alle fall lar de seg ikke merke ved det.
Men det er det. Det er ikke mindre enn en oppsiktsvekkende forskjellsbehandling.
(Bildet viser jødiske flyktninger fra et arabisk land - Irak, - flyktninger som aldri fikk noe tilbud om hjelp fra FN.)

Etter den annen verdenskrig ble Polen flyttet vestover, med det resultat at den polske befolkning i den østlige del ble delvis deportert av sovjetrusserne og resten fikk 24 timer på seg til å komme seg over til polsk territorium. Polakkene ga tyskerne i det som inntil da var tysk land omtrent samme behandling; flere millioner måtte flytte vestover.

Tsjekkoslovakia kastet ut omtrent to millioner sudet-tyskere og seks hundre tusen ungarere, som ble mottatt av henholdsvis (det ennå ikke oppdelte) Tyskland og Ungarn.

De fordrevne minoriteter opplever saktens sin situasjon med bitterhet og harme, men politisk har det aldri vært reist noe seriøst krav om å få flytte tilbake eller flytte grenser på ny - Europas grenser ligger fast, og folkeforflytningene er internasjonalt akseptert.

Men, sett at Tyskland og Ungarn, fremfor å integrere flyktningene, i stedet i 55 år hadde tvunget dem til å bo i en randsone i Polen og Tsjekkoslovakia, (nå Tsjekkia og Slovakia), uner en konstant ensidig antipropaganda overfor disse landene, forsynt dem med våpen og drevet intens opplæring for stadige rakett- og geriljaangrep på bønder og øvrige bosetninger hvor tyskere og ungarer tidligere bodde, i den hensikt å bemektige seg deres gamle område og kaste ut eller likvidere den nåværende befolkning. Ville så Polen, Tsjekkia og Slovakia vende det annet kinn til, eller slå tilbake?

Og - i så fall, hos hvilke land ville vår sympati ligget, og hvem ville for eksempel fått internasjonal støtte, ikke minst fra FN?

Dette tankespinn er intet mindre enn absurd, men i Midtøsten er dette presis hva som foregår. Den opprinnelige konfliktårsaken var den omgående krigserklæringen fra araberstatene da Israel ble opprettet.

Tjøme, 7. juni 2005
Øyvind T. Foss

Ta også en titt på for eksempel denne artikkelen, tipset av Celvin Ruisdael, og spesielt setningen: De som har tatt borgerskap i de land de har søkt om asyl, blir imidlertid ikke lenger regnet som flyktninger. Bare for sammenligningens skyld...

Du kan lese mer om denne spesielle ordningen som bare gjelder Israel, og ellers om urettferdighetene som er begått i FN's omhyggelige regi her (pdf, Norsk Israelsenter)

Mer om fakta og myter rundt flyktningeproblematikken:
Jewish Virtual Library
Et spørsmål om retorikk
Peace with realism
Camera


Nelson Mandela - en ekte frihetskjemper?

Mandela og ArafatAt Mandela har fått utrettet mye for sitt folk og for menneskeheten er det ingen som helst tvil om. Mandela er en stor personlighet. Men han er ingen ekte frihetskjemper.

Han har gjort alvorlige feilgrep, og det inntil nylig. Da terroristen, israelhateren og bedrageren Arafat døde i november 2004, sa Mandela følgende i en uttalelse fra sin barmhjertighetsorganisasjon:

Arafat er en av vår tids mest fremragende frihetskjempere, som gav hele sitt liv for palestinernes sak. Vi ærer hans minne i dag. (...) Det er med stor sorg vi noterer oss at hans og hans folks drøm om en palestinsk stat fremdeles ikke har blitt en virkelighet.

Arafats organisasjoner (PLO, Fatah) og alle de terroristorganisasjoner han støttet har alle som uttalt mål å etablere en arabisk stat på ruinene av Israel. Sagt med andre ord: drømmen om en palestinsk stat vil aldri bli betraktet som en virkelighet før jødenes stat er fullstendig utslettet og araberne har tatt over.

Mandela og ArafatEkte frihetskamp dreier seg ikke om å utslette et folks eksistens. Ekte frihetskjempere støtter ikke terrorister. Ekte frihetskjempere kysser ikke terrorister.

Jeg siterer "Kamen" fra TV2 Veggavisen:

Jeg kan bare ikke fri meg fra tanken på hva som ville skjedd hvis Arafat hadde "lykkes" på samme måten som Mandela. Hva om Arafat hadde klart å fjerne Israel fra kartet som selvstendig nasjon og etablert sitt "palestina" på ruinene. Mine venner, jeg lyver ikke, jeg har diskutert med politikere i Arbeiderpartiet som har uttalt at de ville båret Arafat opp Karl Johan på gullstol, dersom han hadde klart dette! Tenk deg da hvordan det står til videre utover på den venstresosialistiske fløyen, disse som marsjerer taktfast under faklene til fordel for marxist-leninismens "fortreffelighet", for diktaturene rundt om i verden.

Man kan alltids gjøre seg noen refleksjoner rundt dette.


Svina på skauen

 

I Dagbladet skriver Nils Heldal en artikkel som pirker litt i det bildet vi nordmenn liker å ha av oss selv. I forbindelse med hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen peker han på vår fortid. Vårt syn på som slaveriet, negrene, sigøynerne og samene i 1905 var ikke akkurat fordomsfritt. Til tross for at vi selv var "originale skruer som drakk ulovlig sprit, og som giftet oss med den nærmeste slektningen vi fant" som Heldal uttrykker det, behandlet vi ovennevnte folkegrupper svært dårlig.

Heldal kritiserer nordmenn med rette. Det han imidlertid ikke nevner med ett ord er nordmenns forhold til jødene. Vi hadde nemlig også til jøder holdninger som ikke tålte dagens lys. Utviklingen fremover det neste halve hundreåret kulminerte i at nordmenn under tysk okkupasjon godtok, og aktivt og pliktoppfyllende bidro til nazistenes drap på 529 uskyldige mennesker som ikke var involvert i krigen på noen måte. Det eneste kriteriet de 529 menn, kvinner og barn oppfylte, var at de tilhørte folkegruppen jøder. Kathe Lasnik på 15 år var en av dem. Hun ble hjulpet i den sikre død av norske borgere som utmerket godt visste hva jenta gikk til. Jeg sikter til skipet "Donau" som transporterte jøder til Auswitch fra Oslo i 1942. Les boken til Espen Søbye, Kathe, alltid vært i Norge.

Heldal etterlyser et oppgjør med ovennevnte holdninger mot fremmede folkegrupper. Jeg selv etterlyser også et oppgjør med våre holdninger til jøder. I 1942, - og i dag. Vi har nemlig aldri stilt en eneste en av dem som sendte jødene i døden, for retten. Ingen har hittil måttet ta ansvar for det, til tross for at man utmerket godt visste hvem som tok dem til fange på nazistenes vegne.

Vi har en plett på vår historiske skjønnhet. Heldal bruker uttrykket svin på skogen, og han selv hadde følelsen av at alle grisene hylte til ham samtidig da han begynte å lese om diskrimineringen. Men negrene, taterne og samene fikk da stort sett leve, om enn i kritikkverdige kår. Jødene som embetsmennene, politifolkene og lensmennene sendte i døden mens vi andre kikket på dem bak gardinene våre uten å løfte en finger, de er ugjenkallelig døde. Bare få overlevde dødsleirene, og da stort sett grunnet tilfeldigheter.

Vi har dessuten fremdeles akkurat de samme holdningene. I dag er det staten Israel som får gjennomgå, verdens eneste stat for jøder, etablert av de gjenlevende etter nazistenes herjinger. Man kaller det i dag politisk uenighet, men i virkeligheten er det en gjennomgående sur og kritisk holdning til jøder og alt de foretar seg. Hadde det vært utelukkende politisk uenighet, ville man eksempelvis vært i stand til å forstå Israels behov for sikkerhet når man diskuterer emner som sikkerhetgjerdet, grensekontroll, tiltak mot terrorisme. Når dette er omtrent hundre prosent fraværende, nøler jeg ikke et sekund med å kalle nordmenn flest, og europeere flest, for grunnleggende antisemittiske. Særlig sett med ovennevnte som bakgrunn, og vårt totalt manglende oppgjør med skampletten over. Untatt når det gjelder fagre ord: Uff nei, dette var forferdelig...

Saken er at vi fremdeles har svin på skogen. Mange. Spørsmålet er om vi har blitt så døve at vi ikke hører at de skriker mer enn noensinne.


Aldri mer!

Vi skal aldri mer bli tatt uforberedt. Jøder skal aldri mer være uten et hjem, uten et sikkert gjemmested, uten beskyttelse. Aldri mer skal vi bli tatt på sengen.

Det er det alt dette dreier seg om, dette man kaller Midtøsten-konflikten. Man har gradvis dreid fokus bort fra selve saken, nemlig at jøder som overlevde nazismens utryddelser under 2. verdenskrig, ikke hadde noe sted å gjøre av seg. Selv etter de grusomheter som rystet verden den gangen, og som overlevende etter Holocaust nå minnes på Yad Vashem-museet hvor statsminister Ariel Sharon uttalte ordene over, var det ingen land som ville ta imot jødene. I dag er det kommet så langt at Israel av enkelte kalles en terrorist-stat, og lederne dets omtales av flere som nazister, og til og med norske skinnhellige politikere uttaler: "Hvis det er noe som er en trussel mot verdens fred, så er det den israelske okkupasjonen." (Thorbjørn Jagland i Aftenposten 21.03.2003) Hvilken ironi!

Alle disse fiender av jødene, alle disse politiske motstandere av Israel, alle disse som innerst inne ikke liker jøder, men skjuler motviljen bak "politisk uenighet", og alle vi som elsker dette folket som har gitt verden så mye, både av kultur og visdom: Israel er kommet for å bli. De vil aldri gi seg. All krig man starter mot dem, vil ende med at de utvider sine grenser ytterligere, de utbrer sitt demokrati, jødene vil få ørkenen til å blomstre der fattige arabere satt i støvet og forbannet dem. Ubønnhørlig. Hykleridomstolen i Haag, korrupsjonens Mekka - FN's ledelse, EUrabia - EU, alle samme strever helt forgjeves.

Til tross for all motstand går det bra med denne demokratiets utpost i et muslimsk kaos av undertrykkelse og drap, henrettelse av unge mødre som har blitt "urene" ved at de har blitt voldtatt, æresdrap, undertrykkelse av kristne, selvmordbombing, flykapring og annen terrorisme, et usannsynlig virvar av ondskap, hat, misunnelse og spetakkel, korrupsjon og vanstyre. Og til tross av det helt uforståelige faktum at vi såkalte siviliserte mennesker støtter sistnevnte part i konflikten, og ikke jødene, så er de altså nå såpass sterke at de kan si: Aldri mer!

WE HAVE NEVER BEEN BETTER OFF!

Only 60 years ago,

They were leading Jews to their death

Like sheep to the slaughter!

No Country, No Army. 55 years ago!

 

Seven Arab countries declared war

On the small Jewish State,

Only a few hours old!

 

We were then 650,000 Jews!

Against the rest of the Arab world!

No IDF [Israel Defense Force].

No mighty Air Force,

Just tough people

With nowhere to go.

Lebanon, Syria, Iraq, Jordan, Egypt, Libya, Saudi Arabia, attacked all at once.

Hele diktet her...


Holocaustbenektere

Aftenposten har i dag en samling artikler om Holocaust som kan være av interesse. Særlig skrives det om det fenomen at en del mennesker faktisk benekter at planlagt jødeutryddelse har funnet sted. Det som utløste slike politiske omveltninger og vakte verdens samvittighet i en slik grad at det faktisk ble etablert en helt ny stat. Helt enestående i verdenshistorien.

Hva med å være ærlig, og peke på (som jeg gjorde 23. november 2004) at den personen halve verden nå anser som "fredshåpet i Midtøsten", Mahmoud Abbas, i sin bok ?Den andre siden: Den hemmelige forbindelsen mellom Nazisme og Zionisme? også fremstår som holocaustbenekter. Tydeligvis for mye å forvente av en såkalt seriøs avis med "gravende" journalister. Men det må sies å høre naturlig inn i en slik artikkelserie. Men litt ubehagelig kanskje. Man skal jo ikke være så negativt innstilt.

Den livsfarlige faktafornektelsen
Der Holocaustbenektere hevder at historien vil vise at nazistenes oppførsel ikke var så ille likevel, finner normale historikere et stadig styggere bilde.

Angriper historien
Benektere er gjerne gode til å diskutere, og den som vil argumentere med dem vil fort vikle seg inn i detaljdiskusjoner om vannspeilet i Auschwitz, giftrester i gasskammerveggene, kapasiteten til krematorier eller demografiske spissfindigheter.

Øker i Norge
I Norge er Holocaust-benektelse fremdeles et marginalt fenomen, men det øker, sier Henrik Lunde ved Antirasistisk senter.

Les også
- Terrorister ikke avvæpnet (Onsdag 23. mars 2005)
- Tydelig signal? (Mandag 10. januar 2005)
- Abu Mazen (Mahmoud Abbas) (1935-) (Tirsdag 23. november 2004)


Dumheten lenge, lenge, lenge leve

Den irske gjestfriheten kommer til syne.

En kampanje, Irlands solidaritetskampanje for palestinerne, støttet av Bevegelsen mot israelsk apartheid, ville ha boikott av Israels fotballkamp mot Irland 26. mars. Overskriften de bruker for kampanjen er "Irske fotballspillere bør vise Israels apartheid rødt kort." - Og ikke tillate Israel å bruke sport for å presentere og forsvare sin okkupasjon og apartheid i det internasjonale samfunn.

Dumheten kom til syne på følgende måte, - litt pinlig for ovennevnte bevegelse spør du meg: Det eneste israelske målet ble scoret av en israelsk araber fra Bnei Sakhnin-teamet som nylig representerte Israel på en Europaturné...

Forøvrig var araberens første kommentar etter scoringen: Jeg ønsker alle mine jødiske brødre en god Purim-fest...! Og jeg takker alle som heiet på det nasjonale teamet og ikke gjorde noen forskjell på arabere og jøder...

Takk til David Frankfurter.


NIS om Kirkenes Verdensråd

Pressemelding: Kirkenes Verdensråd oppfordrer til kirkelig økonomisk utpressing av Israel

Uttalelsen som sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd har vedtatt og sendt ut kritiseres av Norsk Israelsenter mot antisemittisme som «diskriminerende» og som «pengeutpressing». NIS mener at uttalelsen er antijødisk og kan svekke muligheten for fred.

I brev til Den norske kirke kritiserer Norsk Israelsenter mot antisemittisme (NIS), uttalelsen som sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd har sendt ut i pressemelding den 21.2.2005. Den norske kirke var representert i møtet.

I sin pressemelding oppmuntrer sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd sine medlemmer, inkludert Den norske kirke, «til alvorlig å overveie økonomiske virkemidler? som en ny måte å arbeide for fred på, ved å se på måter man kan unngå å delta i illegale aktiviteter knyttet til den israelske okkupasjon. I denne forstand stadfestet sentralkomiteen økonomisk press brukt på en åpen og passende måte, som et aksjonsmiddel». Mer konkret foreslås bruk investeringsfond som politisk pressmiddel.

NIS mener at uttalelsen ikke har som mål å støtte fredelige løsninger, og betegner aksjonen som «pengeutpressing og som bare er rettet mot Israel og derfor støtter derfor arabernes kamp mot Israel». NIS mener at oppfordringen ikke er egnet til å bringe fred, men derimot vil det «klart kunne bidra til mer krig».

Videre anklager NIS Sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd for diskriminerende uttalelser om "Israels okkupasjon", «mens den tier stille om den syriske okkupasjonen av Libanon, som har pågått i ca. 30 år, og annen arabisk okkupasjon i Midtøsten og Nord-Afrika».

I følge NIS belegger Kirkenes Verdensråd sine uttalelser med åpenbare usannheter, en forfalsket fremstilling av folkeretten og fortielse av fredsavtalene med Egypt og Jordan.

NIS skriver at «kristne ledere synes å ha glemt de 1700 år med jødeforfølgelse som medlemskirkene er ansvarlige for, idet de fortsetter å bruke Skriften mot jødene». Denne kritikken er rettet mot Kirkenes Verdensråd, som kalte sine medlemmer til å gjøre "hva som tjener til din fred" og henviste til Lukas 19:42. I følge NIS har også Den norske kirke brukt Skriften mot jødene i Israel.

I brevet siterer NIS lignende uttalelser som kom fra sentrale norske kirkeorganisasjoner, inkludert Mellomkirkelig råd og Norges kristne råd, som har gått så langt som å signalisere en motsetning mellom "Gud" og "jøden".

Videre skrev NIS at bruk av hellige skrifter mot jødene skaper en situasjon der de befinner seg klemt mellom islams jihad og kristendommens korstog.

NIS spør hvorfor Kirkenes Verdensråd ikke har kommet med tilsvarende uttalelser overfor dem som angriper jødene i Israel og gjør alt de kan for å utslette den jødiske staten.

Videre mener NIS at Kirkenes Verdensråd reagerer diskriminerende og hyklersk på «brudd på menneskerettigheter i Israel, men bare når det tjener jødenes motstandere. Undertrykte minoriteter i området ignoreres, folkemord forties og kopternes fortvilte rop om hjelp ble avvist.

I brevet minner NIS om «Kirkens rolle i Krystallnatten (Martin Luthers fødselsdag) og jødeutryddelsen i Holocaust» og påpeker at Kirkens organer i uttalelser og handlinger støtter dem som ennå forfølger jødene og prøver å utrydde jødene i Israel.

NIS fremholder at Kirken, "for å bli en seriøs og troverdig partner i internasjonalt fredsarbeid, må ta et åpent og utvetydig oppgjør med hovedårsaken til det kristne jødehatet: Erstatningsteologien, som dessverre fortsatt er sentralt dogme for de fleste medlemmene av Kirkenes Verdensråd". Det viktigste med erstatningsteologien er at Gud har forkastet jødene, for så å overgi løftene til den kristne kirke, noe som brukes til å legitimere jødeforfølgelse.

NIS avslutter sitt brev med å be Den norske kirken om å ta initiativ til et oppgjør med Kirkenes Verdensråds «fortsatte bidrag til jødehatet og dets skadelige konsekvenser, 60 år etter Holocaust». Alternativt foreslår NIS at Den norske kirke som et bidrag til fredsarbeidet melder seg ut av organisasjonen.

Dokumentasjon kan leses på nettet: http://norskisraelsenter.no/nor/antis/krist/2005-02-25-kvr-boikott-nisbrev.php

Kontaktinformasjon:

For Norsk Israelsenter mot antisemittisme (NIS) Erez Uriely, leder
Seljeveien 18, 1825 Tomter
Tel: 69 92 14 22
Faks: 69 92 19 09
Mobil: 91 70 61 46


Nazisymboler OK

Utrop melder at Den Europeiske Union vil ikke forby nazizymboler. Årsaken er at dette kan være i konflikt med ytringsfriheten. Landene Danmark, Ungarn, Italia og England er imot et lovforslag mot disse symbolene, og lovforslaget blir dermed lagt på hyllen.

Haag utdatert

Haag-domstolen bygde på feil data da de fordømte Israels sikkerhetsgjerde. Opplysningene om at Israel ved å bygge gjerdet ville annektere 16% av Vestbredden, var utdatert i forhold til den ruten som var godkjent på det tidspunktet av høyesterettsdommer, general Menachem Mazuz. I virkeligheten dreier det seg om 3,3%. Det er den statlige påtalemyndigheten i Israel som hevder dette. Haags mening om dette gjerdet er irrelevant, sier staten. (Haaretz)

Imøtegår Willoch

Jefrey Geiger imøtegår Willoch på nettstedet antipsykopat.org. Dette er et meget bra innlegg, med mange bra poenger. Takk til Yngve for linken. Et par utdrag:

 

 

Jeg skal ikke spekulere på hvorfor den tidligere så klarsynte politikeren og Israel-vennen Kåre Willoch har slått seg på revisjonisme, men jeg regner med at det kan ha noe med en ildrød, uregjerlig datter med palestina-arabisk kjæreste å gjøre.

(?)

Israel har én stemme i FN, mens muslimske land dominerer fullstendig med 57 stemmer. Visste du forresten at hele 80 av FNs 191 medlemsland vedtok på en konferanse i Karthoum i 1990, at den væpnede kampen mot jødestaten måtte fortsette med uforminsket styrke? Willoch snakker om moral og folkerettens regler, men sett i lys av det overnevnte, så har visst ikke jøder krav på beskyttelse etter disse kriteriene. Hva denne såkalte okkupasjonen angår; så lenge araberne nekter å implementere resolusjon 242, så er Israel i sin fulle rett til å okkupere og bosette de besatte territorier, ubestemt form, flertall. Stadig flere eksperter på internasjonal lov har kommet til denne erkjennelsen, men media og presse lever ikke av å selge slike nyheter.


Fortielser fra Willoch

Jeg satt på et venteværelse i går og leste en kronikk av Kåre Willoch i Aftenposten fra 6. desember. Willoch nyter, dessverre får en si, stor anseelse i hele landet. Derfor er det desto viktigere at noen tar til motmæle mot denne polemikeren. Han har selvfølgelig full rett til å ta parti for hvem det skulle være, men når han fordreier hendelser og fortier viktige fakta, er det bra når noen tar affære.

 

Hovepoenget i artikkelen er at terror ikke skyldes Arafat. Willoch siterer Carl I Hagen, som sier han ?vil huske Yasir Arafat som terrorismens far?. Han mener dette strider mot historiske fakta.

 

Dagen tar affære på lederplass i dag. De tilbakeviser en del av polemikken hans, og peker på en hel del hendelser forut for det Willoch kaller en massakre, som var en direkte årsak til det som skjedde senere, og så en del hendelser som skjedde samtidig. Dagen konkluderer:

 

Jo, Willoch har på et vis rett. Terrorismen mot jøder er temmelig mye eldre enn Arafat. Den ble vekket til live av Arafats slektning og lærefader allerede i 1920. Men selv om det altså bak Arafat fins en beryktet «terrorismens bestefar», er det jo likevel ikke til å komme fra at Arafat selv var terrorismens far.


Hykleriet lenge leve

Jøder og jødevenner nektet adgang til fakkeltoget i Oslo til minne om Krystallnatten, som var starten på historiens mest målbevisste utryddelse av jøder! Dette er virkeligheten i dagens Norge. Nektet adgang av politi!

 

Hadde jeg hatt muligheten til å melde meg ut av Norge, og hatt noen tro på at det ville hjelpe, hadde jeg gjort det. Jeg lå våken i går kveld og lurte på hva slags nasjon vi egentlig er. Vi er på ville veier.

 

Hvis ikke dette får et kraftig etterspill fra statsministeren og justisministerens side, er staten nå i praksis på parti med jødehaterne, nazistene og terroristene. Fakkeltoget var jo nettopp en markering for at dette ikke skulle skje igjen, og nå demonstrerte man for all verden at jo, det skjer igjen.

 

Vi står fortsatt passive og lar mobben få drive på.

Vi løfter fortsatt ikke en finger når jødehatet blomstrer.

Vi står fortsatt bak gardinene og titter engstelig på de stakkars menneskene som blir sendt med Donau til gassing og tilintetgjørelse.

Uten å løfte en finger for å forhindre det.

 

At plakatene mobben gikk med, sa ?aldri mer nazisme? gjør bare hele opptoget til et teater, - et spottens og hykleriets opptog.


Overfall på Israel-venner

 

Den 16. september skrev Sandefjord Blad en reportasje om en hendelse i byen. Norsk Folkehjelp hadde en demonstrasjon til fordel for palestinerne, mens tre Israel-vennlige personer arrangerte en fredelig mot-demonstrasjon der de blant annet påpekte at ?muren? Norsk Folkehjelp aksjonerte mot, faktisk redder liv.

 

Sandefjord Blad referer feilaktig om hendelsen, ifølge en av de tre, Christa Lien. Dette var slett ikke slåsskamp, men overfall. Les her hva hun skriver i et leserbrev til avisen:

 

Til artikkelen "Demonstranter i slåsskamp" (angående Norsk Folkehjelps pro-palestinske aksjon på torvet), har jeg noen viktige tilleggsopplysninger / rettelser.
 
Først og fremst er ordet "slåsskamp" feilaktig brukt. Vi tre Israelsvenner var ikke involvert i et slagsmål, men ble brått overfalt av ca. 10-15 menn som var av utenlands opprinnelse, noen snakket gebrokkent norsk. De sprang rasende mot oss da vi tre ankom på torvet om kvelden med 3 israelske flagg og en plakat der det stå: Muren stopper terror - muren redder liv. De rev to av flaggene fra oss og trampet på det største. En av oss prøvde å berge flagget, men ble både slått i ansiktet, dyttet over ende og brutalt sparket av flere av mennene mens han lå på bakken,- han har blåmerker og svært vondt nå. Vaktene som kom til hjelp reiste han opp og forviste han og den andre Israelsvennen omgående fra torvet, med trussel om arrest i glattcelle. Jeg ble like etterpå også tvunget til å forlate torvet, etter at plakaten ble revet fra meg. Vi tre gikk da til Sandefjords Blad og returnerte til torget med en journalist og en fotograf. Noe senere anmeldte vi saken til politiet.


Det ble videre skrevet i artikkelen at en av de jødiske demonstrantene,- vi er ikke jøder,- spyttet på en av vaktene. Dette er en direkte usannhet, -ingen av oss spyttet på noen, - spytting er heller vanlig i andre kulturer.
 
Vi tre "brøt" oss heller ikke inn i demonstrasjonen den stund vi var på torget om eftermiddagen. Siden det nesten ikke var besøkende til stede, som våre fotos beviser, benyttet vi anledningen til å diskutere Midtøsten på saklig vis med noen av deltakere fra Norsk Folkehjelp.
 
Hele denne hendelsen som utspant seg på torvet den 16. September er illevarslende og skremmende. Det kan se ut som om vi mister terreng overfor våre nye landsmenn. Skjønt vi lever i et demokratisk samfunn, kan man faktisk ikke lenger våge å uttrykke meninger og holdninger som de ikke tolerer. Å svare med fysisk vold, synes å være en naturlig uttryksform for mange av dem for å vise sin misbilligelse og forakt. Dette er skremmende, i Israel og Midtøsten oppleves dette daglig. Får vi ikke bukt med det, kan denne tendensen snart utarte seg også her i Norge. Vi tre føler oss nå truet etter hendelsen på hvaltorvet, men håper dog at Norsk Lov i fremtiden vil ble respektert av ALLE som bor i dette gode landet.

Christa Lien

 


hits