Inntrykk fra Vestbredden

Fra "Pekka" i VG Diskutér har jeg fått et innspill som kan være av interesse. Pekka skriver blant annet til meg:

"Jeg er klar over at bloggen din ikke er noen diskusjonsforum, men føler at jeg må legge ut litt balanse i det hele. Situasjonen er vanskelig for begge parter. Jeg føler at jeg har gjengitt virkeligheten slik jeg oppfatter den. Jeg har ikke møtt noen terrorister, og kan følgelig ikke si at alle palestinere er terrorister, på samme måte som jeg ikke kan si at alle isralelere er zionister og okkupanter. Hvis jeg gjør det, blir det galt, like galt som det bildet media gir av situasjonen her nede."

Selvfølgelig er situasjonen vanskelig for begge parter. Selvfølgelig er ikke alle palestiner-arabere terrorister, eller alle israelere sionister, eller alle sionister rasister. Jeg regner med at de som følger med i bloggen min har fått med seg dette. Mitt hovedanliggende har vært og er å peke på hvorfor situasjonen har blitt så vanskelig for begge parter, i stedet for å gjøre som mainstream media og politikere, som bare ser siste "sjakktrekk," og dømmer ut fra et utrolig kort korttidsminne.

Så innlegget fra "Pekka" en anelse redigert:

Hei dere.

Jeg tillater meg å skrive litt i bloggen til Willy, siden jeg for tiden ikke kommer inn på VG diskuter. Noen av dere er sikkert kjent i området, og vet hvilke steder jeg henviser til. Hva jeg jobber med, og hvor, går jeg ikke inn på her, men jeg har daglig kontakt med mange palestinere og israelske bosettere.

Jeg skriver bare det jeg ser, og trekker ingen slutninger av det jeg ser, utover de erfaringer jeg har gjort.

Jeg observerte for et par uker siden, mange veisperringer på veiene ut av Jerusalem. Dette varte flere dager, og grensepolitiet sjekket alle biler med arabere inni. På noen av veiene inn til Jerusalem, spesielt tunnelveien, ble man også sjekket på vei ut av Jerusalem, (På vei til Vestbredden).  Så en dag var sperringene borte, og noen dager senere kunne jeg lese i avisen, Haaretz, at to palestinere var arrestert for planlegging av et dobbelt selvmordsangrep i Jerusalem. Av det jeg kunne se, var bombebeltene ikke funnet, men det ble lett etter dem i området rundt Pizgat Zeev, rett nord for Jerusalem.

For noen dager siden, så jeg at grensepolitiet igjen hadde satt opp sperringer på veien ut av byen. Det var også kontroll på veien inn til byen, og køen var lang fra kontrollen til den første tunnelen. Dette har foregått tre dager på rad, så det er ikke umulig at de er på utkikk etter noen navngitte menn eller at det er et bombevarsel på gang. (Det er ikke alt som blir rapportert i media, før i ettertid.)

Jeg jobber med en palestiner, (?Abdallah?), som har, etter forholdene en god jobb, og god inntekt. Han tjener 10 tusen shekel i måneden, og får det til å gå rundt. Han fortalte meg at han i forrige uke hadde kjørt rundt til samtlige ansatte i firmaet og delt ut lønningene. Han har bitt seg merke i en seksbarns far som får 2 tusen shekel i måneden. Man kan spørre seg hvordan den familien har det om dagen, med seks små maver som skal mettes og en enslig inntekt på knappe 3000 kroner i måneden. Denne mannen er ikke alene. Det er mange som han, som jobber 10 timer om dagen i solsteiken, og ikke ha mer enn maksimum 3500 shekel. (ca kr. 4500,-)

Jeg snakket med en kar som bor i Beit Jalla. Han sa at situasjonen var vanskelig for dem. Før intifadaen begynte i år 2000, kunne han kjøre hvor han ville, og han kunne uten videre ta kona med på biltur i bosettingen han jobbet i. I dag er det en umulighet. En palestinsk bil kommer ikke inn i bosettingen. Den må parkeres i god avstand utenfor, og vedkommende i bilen, må vise id-kort og gyldig arbeidstillatelse for å slippe inn. Vel innenfor må han følges hele tiden, slik at han ikke har muligheten til å gjøre noe som kan tolkes som en terrorhandling.
Selv har jeg forståelse for det når det gjelder preventive handlinger mot terrorisme, men for den uskyldig palestinske arbeideren som må brødfø familien, er dette en belastning.

Her om dagen var jeg nødt til å ta et ?ambulanse oppdrag?. En palestiner i en bosetting fikk et hjerteinfarkt. Jeg ble oppringt av sjefen hans, ?Abdallah?, som ba meg komme til stedet, og jeg fikk pasienten inn i bilen. Han var oppegående, men hadde det ikke godt. Han hadde brystsmerter med utstråling i venstre arm, og kaldsvettet.
I full fart kjørte jeg til veikrysset ved El Khadr, og fikk hjulpet han over veisperringen, og over til ?taxiholdeplassen? på andre siden. Jeg ba sjåføren om å kjøre til sykehuset i Betlehem. Selv returnerte jeg til bosettingen pasienten jobbet i, og ga ?Abdallah? tilbakemelding. Pasienten er nå utskrevet, og er i fin form.

Det er andre gang på en uke jeg kjører et akuttoppdrag. For noen dager siden fikk en annen kar en stein i bakhodet. Han fikk et stort kutt, og blødde en del. Da var det bare å kjøre han til veisperringen ved Efrat. Ved rundkjøringen der, kan man ta veien ned til Betlehem. Den går også gjennom El Khadr. Der har IDF tømt store mengder jord over veien, slik at bilkjøring blir umulig. (Det samme er gjort på den andre plassen jeg nevnte). En taxi plukket opp pasienten, og han har det bra, og er noen sting rikere i dag.

?Abdallah? bor i Betlehem. Han har som nevnt en god jobb, og har kjøpt en BMW på bruktimport fra Tyskland. Her om dagen spurte jeg ham hvor han kunne kjøre for å komme til og fra på Vestbredden, siden IDF hadde sperret veien på begge sider av El Khadr. Abdallah svarte meg at han kjørte gjennom Beit Jalla, og ned på tunnelveien, og da kunne han kjøre hvor han ville, bortsett fra inn i Israel og bosettingene. Han svarte meg at IDF kun sjekket om han hadde gyldig ID-kort, og lagde ingen hindringer for ham. Da jeg spurte ham hvorfor IDF sjekket ham ved Beit Jalla, sa han at dette var stedet IDF kunne ha kontroll med hvem som kjørte inn og ut av Betlehem/Beit Jalla siden det var en del militante palestinere i området. Det var også grunnen til at veien til El Khadr var sperret med jord.

Når man kjører tunnelveien ut av Jerusalem mot Vestbredden, kommer man først til et veikryss hvor man kan kjøre opp til Har Gilo og Beit Jalla. Etter ca 300 meter, kommer man til nok et kryss, hvor man kan ta til venstre mot El Khadr. Dette er nordsiden av byen, og krysset er blitt til en slags skyss stasjon for folk som skal til og fra jobb. Her står det opptil 50 palestinske drosjer og minibusser som frakter palestinere helt fra Hebron og til Betlehem, og som skal videre på jobb inne i Israel og bosettingene rundt.
Her kan man også ta til høyre mot Tzur Hadassa og Bet Shemesh i Israel. Det er også en vei som går til Husan.
Veien til Husan var også sperret med jord. Dette medførte at palestinere som bodde i Nahalin og Husan, ikke kom til El Khadr helt uten videre. De måtte da kjøre gjennom Husan, og ut via krysset til Beitar Illit, som er en religiøs bosetting. Der kunne IDF lett sjekke alle biler og fotgjengere når det var et terrorvarsel på gang. Ved sperringen ved El Khadr, kunne IDF bare sende en bilpatrulje, og da var området dekket effektivt. Dette skjedde hver gang det hadde vært en bombe i Jerusalem samt når det var en terrortrussel på gang.

Nå har IDF fjernet sperringen i krysset fra Husan til El Khadr, og dette letter trafikken mellom Nahalin, Batir, Husan og videre mot Hebron. Tusenvis av mennesker har fått lettere tilgang, men dette kan endre seg hvis det skjer et terrorangrep i Jerusalem. De to andre sperringene til og fra El Khadr, blir opprettholdt inntil videre.

På vei ut av Jerusalem mot tunnelene, kan man se Betlehem som ligger rett sør for Jerusalem. Det er lett å se muren som går rundt Betlehem. Den deler Beit Jalla fra Betlehem, og mellom tunnelveien og Betlehem er det en olivenlund. Her ferdes det daglig palestinere på stier mellom trærne.
Jeg har ikke studert området i kikkert, men jeg ser at det er et opphold i muren på to-tre hundre meter. Om det er åpent der, eller gjerde i mellom, kan jeg ikke se med det blotte øyet. Muren derimot, ser man godt, og den strekker seg hele veien fra Betlehem og nedover gjennom Beit Jalla og mot El Khadr, før den forsvinner over åskammen.

Bilde kan fåes på forespørsel.

Bosetterne.
Hva slags folk er det?  Er det en flokk gærninger som gjør så mye vondt som mulig mot palestinerne, eller det folk som vil bo ?der det skjedde??
Bosetterne er etter det jeg har skjønt, en sammensatt gruppe. De aller fleste, er religiøse jøder. Mange av dem er bevæpnet fordi de ferdes gjennom områder som til tider kan være utrygge. Det de har til felles, er at de vil bo ?der ting skjedde? for et par-tre tusen år siden, da landet etter sigende ble gitt til jødene av Gud.

Noen av bosetterne er fanatisk religiøse. Mange er ortodokse, og andre igjen er ?vanlig? troende, som tror på en Gud, og vil leve i fred med alle, der ute. Jeg har snakket med noen som godtar alle mennesker som de er, og andre igjen godtar bare jødedommen, og ingen andre. Noen av dem kan nok, etter norsk målestokk, ansees som en flokk gærninger, og en liten gruppe av disse igjen gjør sitt for å ødelegge for palestinske bønder som høster oliven.

Det er ikke lett med noen få ord, å beskrive det som skjer. Jeg har skrevet ned noen ord om det jeg har sett, hørt og erfart. Jeg har ikke trukket noen konklusjoner om okkupasjonen og grunnene til dette. Jeg observerer at soldatene er der, at bosetterne er der, og at palestinerne ikke har det lett.

At media på sin side kommer med sine kommentarer og artikler gjør at man fort kan forvirres. Jeg ser at Willy gjør sitt for å beskrive det som skjer, og det er positivt. Her nede er det ikke svart eller hvitt.

Her finner man hele regnbuen. Dessverre er folk fargeblinde!


Unyttig konferanse?

På London-konferansen på tirsdag fikk både Israel og palestinerne klar beskjed, melder NRK / NTB-Reuters-AFP. Deltakerlandene krever at Israel holder seg til "Veikartet", samt at de ikke må bremse, men hjelpe til. Condoleezza Rice fremholdt at Israel må bidra til at palestinerne kan skape sin stat som et hele, - små territorier vil ikke fungere.

Palestinerne fikk klar beskjed om at de må gjøre mer for å stoppe terroren mot Israel. Blant annet ble fredagens bombeangrep i Tel Aviv, hvor fem mennesker mistet livet, fordømt, og man krevde at de ansvarlige må tas. Hvordan reagerte så den palestinske delegasjonen på dette?

? Vi er veldig opprørte over uttalelsen, sier en palestinsk tjenestemann, som ønsker å være anonym, til nyhetsbyrået Reuters. Han påpeker at palestinske myndigheter har fordømt angrepet på det sterkeste, men at det er israelske reiserestriksjoner som gjør det vanskelig å finne gjerningsmennene.

Kommersant.ru offentliggjør en artikkel av Storbritannias statsminister Tony Blair, skrevet spesielt for russerne.

Man tar utgangspunkt, som Oslo-avtalen gjorde, i at man har to parter som begge vil ha fred. Er dette riktig? Man forlanger derfor at Israel skal være rimelig, ettergivende, at de skal åpne grenser, flyplasser, kort sagt forlanges det at Israel skal ha tillit til sin motpart.

Verden er svært glemsom. Det er derfor tid for en oppdatering. Israels eksistens har aldri på noe tidspunkt vært, og er heller ikke nå akseptert av palestinernes ledere. Heller ikke av Abbas. Varig fred er helt uforenlig med palestinernes ideologi, politikk og religion. I PLO's charter (Palestinernes valgte president Abbas er en av grunnleggerne) står:

Artikkel 2: Palestina, med de grenser som stod ved makt under Det britiske mandatet, er en udelelig territoriell enhet. (Også det nåværende Jordan tilhørte mandatet fra 1922 til 1946.)

Artikkel 9: Væpnet kamp er det eneste middel for frigjøring av Palestina, og må derfor betraktes som en strategi og ikke bare som en taktisk fase.

Artikkel 15: Frigjøring av Palestina utgjør, sett under en arabisk synsvinkel, en nasjonal plikt til å slå tilbake den zionistiske og imperialistiske aggresjonen mot det arabiske hjemland, og å fjerne zionismen i Palestina. Det fulle ansvaret for dette påligger den arabiske nasjonen, dens folk og regjeringer, med det palestinsk-arabiske folket i spissen

Artikkel 19: Delingen av Palestina i 1947 og opprettelsen av Israel er å anse som fundamentalt ugyldige, uansett hvor lang tid som går, fordi det var i strid med ønskene til det palestinske folk og deres naturlige rett i deres hjemland, og uforenlig med prinsippene i FN's charter, særlig retten til selvbestemmelse.

Artikkel 20: Balfour-erklæringen, mandat-dokumentet og alt som er basert på disse er å anse som ugyldige. Påstanden om historiske og åndelige bånd mellom jøder og Palestina stemmer verken overens med de historiske realitetene eller den sanne oppfatningen av hva som er en stat. Jødedommen som er en religion - er ingen uavhengig nasjonalitet. Heller ikke er jødene en enkelt nasjon med sin egen identitet. De er borgere i de stater de tilhører.

Finnes det det ringeste håp for fred med en slik motpart?


Gro synger ut

Gro Faye-Hansen Wenske imøtegår de kristne lederne som kritiserte Israel i et kraftig angrep i Budstikka Trøndelag den 15. desember. Her kaller den slagferdige dama en spade for en spade. Dette er leseverdig og kan gi mang en uvitende en aha-opplevelse. Om han da ikke er uvillig til å ta imot nye opplysninger. For det må jo være uvitenhet som får folk til å være så ensidige som disse velmenende snillistene? Ingen vil vel Israel noe vondt, særlig ikke kristenlederne. Eller?

Her er utdrag:

 

Kjære kirkeledere! Hvordan våger dere å komme med en slik dom over Israel etter bare en ukes besøk, og så bare besøke den ene part. I konflikten her er det dog to parter! (?)Kirkelederne kommer med mange påstander, men ikke med ett eneste konkret eksempel. Dere forstår ikke kontrollene fordi dere ikke bor her og er hjernevasket av media. Vi som bor her er meget takknemlig for hver eneste israelsk kontroll. Ikke mindre enn 337 selvmordsbombe-angrep er blitt avverget takket være disse kontroller bare fra januar til oktober dette år.  Soldatene har fått sine instruksjoner p.g.a. alle advarsler om terror som de har hver eneste dag fra Etterretningstjenesten. Kom og bo her før dere uttaler dere.

 

(?)Ti da heller stille inntil dere har lest mer og latt dere orientere fra begge sider. Besøk Gush Katif og de jødiske beboelser der barna må fraktes i skuddsikre busser til og fra skolen, der de må ha elektroniske gjerder for å beskytte seg mot snikskyttere, bombeleggere og selvmordsbomer hver eneste dag. Hvorfor trenger man 12 ambulanser, 2 av dem skuddsikre for en befolkning på 8000 mennesker? Hvorfor trenger man ekstra veier for israelerne? Hvorfor spør dere ikke om HVORFOR Israel har så mange restriksjoner? Dere viser ved uttalelsene at dere overhode ikke forstår situasjonen.

 

(?) Hvorfor spør dere ikke om grunnen til at hus blir ødelagt? Tror dere Israel gjør det for å bli upopulær, eller for moro skyld? De vet at hele verden hater dem, men av og til MÅ de forsvare seg. Dessverre har Sharon latt seg skremme til å gi etter for terror og vil nå kaste ut 8000 jøder fra sine hjem. Det synes verden er helt OK.

 

(?) Hvem gjør livet umulig for palestinerne? I alle fall ikke Israel! Det er sannelig palestinerne selv pga. deres hat og  terror. Vet dere ikke at palestinerne i sitt flagg har: ?På lørdag dreper vi lørdags-folket, på søndag  - søndagsfolket.?
     Det var ingen ?okkupasjon? mellom 1948 og 1967. Det bodde heller ikke en eneste jøde i disse områder de 19 årene. Områdene var jøderene! Jødene som bodde der før 1948 (jeg kjenner flere slike), ble i 1948 kastet ut eller drept. Hvorfor ble PLO grunnlagt alt i 1964, - og hvorfor begynte araberne krig mot Israel og overfalt staten i 1967?


Pinsevenner fordømmer

Pinsevenner på reise i Israel tar sterk avstand fra det de kaller nedverdigende behandling av palestinerne. ?Jeg forstår den vanskelige situasjonen som Israel er i, men det må likevel være mulig å behandle andre mennesker på en noenlunde rettferdig måte? sier Frank Matre (bildet), som er forstander i pinsemenigheten i Tønsberg, til Dagen.

 

Samme avis tar på lederplass sterkt avstand fra uttalelsene. ??de rører ikke en gang med lillefingeren hovedspørsmålet, dvs den rettstilstanden som utløste konflikten,? skriver avisen i en grei forklaring på hvorfor denne ensidigheten blir feil.

 

Thorstein Grotbæk, som er leder for pinsevennenes feltutvalg for Israel, blir også provosert av slike uttalelser, som han mener legger sten til byrden for landet: ?Israel påfører ikke uskyldige palestinere lidelser. De setter i gang tiltak for å stoppe terrorismen. Dessverre så går det av og til utover uskyldige, men også det må palestinerne skylde seg selv for. Terrorister og militante muslimer gjemmer seg nemlig blant sivile. Vi har til og med hatt tilfeller der terrorister har gjemt seg i sykebiler. Når Israel kommer etter disse går det derfor av og til ut over sivile.?

 

Vebjørn K. Selbekk i Magazinet tar fordømmingen kraftig fatt: ?Man er klar over at mange palestinere i likhet med andre folk i verden lider mye. Men man evner samtidig å se bakgrunnen for elendigheten. Og for å forklare den, kommer man ikke bort fra det beklagelige faktum at palestinernes ledere gjennom 40 år har vært mer interessert i å bedrive terror og å berike seg selv på bistandsmidler enn å hjelpe sitt eget folk. Det er dette som er palestinernes egentlige tragedie.?

 

Noen av uttalelsene de reagerer på:

Israels håndtering av problemene synes jeg ikke er rettferdig og god. (Frank Matre, pinsepredikant.)

Jeg unner jødene sitt eget land, men denne konflikten har de håndtert på en feil måte, (Marit Landrø, pinsepredikant.)

 

Israel mister flere og flere av sine venner, også blant såkalte kristne. Felles for dem er at de aldeles ikke ser at denne konflikten har flere sider, men kaster seg på fordømmelsen av Israel, og kjøper palestinernes argumenter helt automatisk, slik at man blir politisk korrekt. Totalt blind for selve årsaken til problemene og konflikten: arabernes terror og hat mot jødene. Er dette ikke av betydning i det hele tatt?


Howard roser Israel

Toryenes leder Michael Howard roste Israel i en tale han holdt for Israels konservative venner i England. Han pekte blant annet på at ?Israels globale økonomiske makt, og dets fullt fungerende demokrati, er forbausende og utrolig sett på bakgrunn av fiendtligheten fra dets naboer.?

 

Howard vedgikk at de palestinske araberne lider, men plasserte likevel hovedansvaret for situasjonen på dem selv. ?Hindrene for fred har vært uoverstigelige i så lang tid. Israel har ikke fått den garanti for sikkerhet som er avgjørende for fred.? ?Palestinerne har lidd som følge av svakt lederskap og terrororganisasjoner som Hamas og Islamsk Hellig Krig,? sa han videre. ?Til tider har det sett ut som om det ikke er noen vei ut fra den død og ødeleggelse som terrorismen har skapt.?

 

Men han roste Sharon for hans initiativ i forhold til de tiltak han gjennomfører. Selv om han ikke kunne si at han var enig i alle hans handlinger, så støttet han ham i at han holdt tråden til tross for kritikk fra sitt eget parti.

 

(politics.co.uk)


Resolusjon 181

29. november 1947 ? 29. november 2004

Denne artikkelen er krysspostet til flere weblogger samtidig, for sammen å minnes en milepæl i Israels historie. Liste over nettstedene på slutten av artikkelen.

 

29. november 2004: 

Årsdag for FN?s resolusjon nr. 181

 

 

I dag er det årsdagen for FN?s avstemming over resolusjon 181, som godkjente delingen av den vestlige del av Palestina i en overveiende jødisk og en overveiende arabisk stat. (Det er av stor betydning å minne om at FN-planen henviser til den vestlige delen av Palestina, og peke på at den østlige del av området i 1921 ble delt fra Det jødiske nasjonalhjem, og overlatt daværende Emir Abdullah av de britiske myndigheter.)

 

Avstemmingen ble avgjort med 33 mot 13 stemmer. 10 land avholdt seg fra å stemme.

 

De 33 land som stemte ?ja? var: Australia, Belgia, Bolivia, Brasil, Sovjetrepublikken Hviterussland, Canada, Costa Rica, Tsjekkoslovakia, Danmark, Den dominikanske republikk, Ecuador, Frankrike, Guatemala, Haiti, Island, Liberia, Luxemborg, Nederland, New Zealand, Nicuragua, Norge, Panama, Paruguay, Peru, Filippinene, Polen, Sverige, Sovjetrepublikken Ukraina, Sør-Afrika, Sovjetrepublikkene, USA, Uruguay, Venezuela.
(Listen inkluderer altså blant andre USA, de tre britiske Samveldestatene, alle de europeiske landene bortsett fra Hellas og Storbritannia, og alle Sovjet-statene.)

 

De 13 land som valgte ?the Hall of Shame? og stemte nei, var: Afghanistan, Cuba, Egypt, Hellas, India, Iran, Irak, Jemen, Libanon, Pakistan, Saudi Arabia, Syria og Tyrkia. (Ti av disse er muslimske land; Hellas har det spesielle særpreg at det var det eneste europeiske land som tok plass i denne ?skammens hall.?)

 

De ti land som avholdt seg fra å stemme var: Argentina, Chile, Kina, Columbia, El Salvador, Etiopia, Honduras, Mexico, Storbritannia og Jugoslavia.

 

30. november 1947, dagen etter avstemmingen, myrdet de palestinske araberne seks jøder i en buss underveis til Jerusalem, og fortsatte med å myrde en annen jøde i Tel-Aviv ? Jaffa ? området. Dette var forspillet til en krig som har krevd 6000 jødiske liv, eller 1% av den totale jødiske befolkning i 1948. Dette tilsvarer pr. innbygger at Canada i dag skulle miste 300.000 liv, eller USA 3 millioner. Hensikten med krigen, som ble startet av araberne i det tidligere Palestina og hærene i Egypt, Transjordan, Syria og Libanon (med hjelp fra andre arabiske land), var ?å kaste jødene på sjøen.? I tillegg angrep arabere sine jødiske naboer i en rekke arabiske land. Best kjent er mordene i Aleppo i Syria.

 

Såret og blødende, men ikke desto mindre, Israel seiret. Måtte vårt søster-demokrati trives og blomstre.

Liste over weblogger som deltar:

Anti Idiotarian Rottweiler
Arkansas Bushwacker
Armies Of Liberation
Bama Pachyderm
Biurchametz
Blimpish
Blithered
blog.willy.no
Blue Rev
Canadian Comment

Cao's Blog
Catholic Friends of Israel
Christian Patriot
Christian Action for Israel
Clarity and Resolve
Crusader War College
Cuanas
Danegerus
Daniel Davis
Flig

God Pigeon
Harald Tribune
Hatshepsut
Heretics Almanac
Hidden Nook
History Nerd
IceViking
I Love America
Instant Knowledge News
Israpundit

Israel Commentary
JPundit
Jersusalem Posts
Leaning Right News
LindaSOG
Live Journal
MCNS
Martinipundit
Mererhetoric
Motnews

Mugged By Reality
Mystery Achievement
Mystical Paths
Naebunny
NetWMD
Nice Jewish Boy
Peaktalk
Protect Our Heritage
Reaganesque
Red Tigress

Riteturnonly
Shimshon9
Solomonia
Spitball Defense
Supernatural
Tampa Bay Primer
Techie Vampire
Texasbug
Tex The Pontificator
The Autism Homepage

The Conservative
The Homeland
The Seal Club
Wackingday
Who's Your Rabbi
Voxfelisi
Yoan Hermida
Weblog of a Wondering Jew


Abu Mazen (Mahmoud Abbas) (1935-)

Alle elsker Abbas ? unntatt palestinerne.

DebkaFile stiller i likhet med mange analytikere spørsmålet om Abu Mazen i det hele tatt vil overleve. Ingen blir overrasket om Arafats tidligere statsminister rett og slett blir skutt, - enten av elementer innen Fatah, hvor han er leder, eller av grupper finansiert av Iran eller Hizbollah.

 

Men for Israel og Washington er han førstevalget. Powell forlot imidlertid Jeriko i dag, sterkt misfornøyd med at Abbas trakk seg fra en planlagt samlet uttalelse og felles fotografering etter hans første besøk hos de palestinske selvstyremyndighetene på to år. Abbas frykter at hans allerede svake stilling blant palestinerne ytterligere skal bli svekket av å vise samarbeidsvilje.

 

7-8 utfordrere ventes ved valget i januar. Hamas krever at Abbas trekker tilbake en forpliktelse i forhold til ?Veikartet? fra Aquba i 2003 samt hans fordømmelse av terror, - prisen for midlertidig våpenhvile, - og truer med å boikotte valget.

 

Elliot Chodoff, som driver nettstedet Mideast: On Target, - og mange med ham, mener at Abbas er mer moderat i form enn substans, som han uttrykker det. Abbas er fortsatt leder for både Fatah og PLO, begge organisasjoner benytter seg av terrorisme for frigjøring av Palestina. Konkurransen i hans eget hus kommer i første rekke fra Abu Ala (Ahmed Qurei), nåværende statsminister, og Marwan Barghouti, sjefen for Tanzim-grenen av Fatah, som i øyeblikket soner fem livstidsdommer i Israel, for mord. I høy grad en gjeng liberale demokrater.

 

Hva som ikke kommer frem i særlig grad om Abbas når man trekker frem egenskaper som man mener gir håp om fred i Midtøsten, er for eksempel at han i sin bok ?Den andre siden: Den hemmelige forbindelsen mellom Nazisme og Zionisme? reiser tvil om at gasskamre ble brukt til jødeutryddelse, og anslår at drepte jøder var ?mindre enn én million.? Han lanserer også en teori om at Holocaust var et samarbeid mellom jøder og nazister. Han skriver ?Sionistbevegelsen ledet et bred kampanje for å starte oppvigleri blant de jøder som levde under Nazistene, for å fyre opp under hatet mot dem, og så utvide det til masseutryddelse.?

 

BBC kaller Abbas moderat, men skriver i samme artikkel i mars 2003 at han ?ba om stans i de væpnede angrepene på Israelske mål for å unngå å gi Israel påskudd til å ødelegge de siste restene av palestinsk selvstyre.? ? Altså ikke av moralske grunner, men alene fordi han så det strategisk ineffektivt. (HonestReporting)

 

Abbas er nok ? blant mange som er verre ? ett av de bedre alternativene dersom det nå virkelig er fred man ønsker seg i Midtøsten. Kanskje det beste. Abbas var med under Madrid-konferansen som koordinator for forhandlingene, og han var med under de hemmelige Oslo-forhandlingene, og har lenge hatt kontakt med venstresiden i Israel, stemplet som ?due? blant PLO-medlemmer. Han har også gått tilbake på noen av de groveste påstandene sine i de senere år.

 

Spørsmålet er om han får til noe med den manglende støtten blant palestinerne. Mange synes nok han er for Israel-vennlig. Det hjelper ikke mye om man regnes for å være hjernen bak PLO, og er i besittelse av stor kunnskap og store evner, og er velutdannet (han er historiker med utdannelse fra Moskva, i tillegg til studier i jus ved Damaskus Universitet i Syria), hvis palestinerne ikke vil stemme på ham. Eller hvis han skulle få en kule i hodet, noe som kan skje de beste. Særlig blant muslimer liker man ikke myke menn.


Welcome Condi!

Israel er svært glad for utnevnelsen av Condoleezza Rice som utenriksminister, skriver Jerualem Post. Hun er en sann venn av Israel. Vennskapet kommer av hennes religiøse følelser og fra en dyp tro. Dette sier Silvan Shalom. (Jerusalem Post)

 

Dov Weisglass, seniorrådgiver for Sharon sa i forrige uke at han og Rice flere ganger i uken snakker sammen på telefon, og kaller hverandre henholdvis Condi og Dubi.

 

Flere andre ledere og forhenværende ministre mener Rice vil kunne tilføre fredsprosessen nye infallsvinkler og komme med nytt, friskt blod.

 

Palestinernes midlertidige ledelse er noe mer lunken til utnevnelsen, men har respekt for henne, og kaller henne ?analytisk og systematisk?.

 

Analytikeren Joseph Alpher mener lite vil bli gjort for å ivareta palestinernes interesser av den fornyede Bush-regjeringen, fordi de allerede har hendene fulle med Irak-krigen og hensynet til sikkerhet i forbindelse med terrorisme, og at hensynet til dette vil styre amerikanernes anstrengelser i konflikten. Stort sett vil de moderate araberstatene og europeerne fortsette å klage, og den nye administrasjonen vil si seg enige med dem, og ellers vil ingen ting skje.

 

(Joseph Alpher er sjefredaktør ved Tel Aviv University's Center for Strategic Studies. Han var ansatt ved den Israelske statsministers kontor i årene 1969 til 1980.)

 

Alle forandringer i diplomatiet her i verden som kan bety en økt forståelse for konflikten, en dypere deltagelse i Israels anstrengelser for å ivareta sin sikkerhet, og samtidig en respekt for palestinernes behov for demokrati og menneskerettigheter, ønskes velkommen! Jeg ser derfor utnevnelsen av Rice som en fordel i forhold til Colin Powell, som har hatt en mer uklar holdning overfor Israel. Rice sies å ha et nært forhold til Bush, og dette kan bety en langt tydeligere og enda mer Israel-vennlig USA-politikk i Midøsten.


Bush II

I forbindelse med presidentvalget ser vi at Europas politikere er redde for at Bush i sin andre periode vil fortsette med det de ser på som egenrådig utenrikspolitikk. Ikke minst her i Norge. I motsetning til mange i presse og media, samt de mest venstreorienterte politikerne, har nok de seriøse kommentatorer og politikere en viss forståelse av at en tilnærming mellom USA og Europa etter de siste års uenigheter ikke bare krever en holdningsendring i USA, men også en viss økt forståelse for USAs syn fra Europas side. Spørsmålet er om disse lederne har kraft nok til å få gjennomslag for sitt syn, ikke minst i EU, hvor Frankrike og Tyskland dominerer den USA-kritiske linjen.

 

Israelere frykter at de må betale prisen for økt samarbeid mellom USA og Europa. I en interessekonflikt der Europa på sin side i en kombinasjon av oljefrykt, terrorfrykt og muslimfrykt, som Dagen uttrykker det, krever at Israel må avstå fra det de kaller ?okkuperte områder?, og USA langt på vei forstår Israels behov for sikkerhet, er det ikke utenkelig at USA er villig til å ofre en del av sin støtte til Israel for å sikre sine egne behov for Europas støtte i Irak-spørsmålet.

 

For min egen del har jeg sett en del signaler på det Ne?eman skriver under, om at man når Arafat er borte, nærmest vil kreve at Israel anser den neste leder som ?passende palestinsk forhandlingspartner? uansett. I en lederartikkel nærmest krever skribenten at Israel skal godta enhver ny leder, og slår fast at feilen er på Israels side om heller ikke denne er ?akseptabel.?

 

Personlig har jeg liten sans for slik forenkling. La det stå klart at det er Israel som til enhver tid må anerkjenne den forhandlingspartner de står overfor.

 

Bush:  Pro-Israel, men...

av  Yisrael Ne'eman

 

Majoriteten av israelerne jubler over at Bush vant presidentvalget. Som den mest pro-Israelske president noensinne, forventer de fleste israelere at den samme ?forståelse? for deres sikkerhetsbehov fortsetter. Men mange har kort hukommelse. Før 11. september viste ikke Bush-administrasjonen noe stor sympati for Israels konfrontasjon med terror. Bush, og spesielt utenriksminister Colin Powell ba innstendig om selvbeherskelse, selv stilt ansikt til ansikt med bombene i Dolphinariam Disco (juni 2001) and Sbarro Pizza (august 2001). Arafat var fremdeles fredspartneren, israelske militære reaksjoner skulle være ?måteholdne? og det manglet klare ?bevis? på de palestinske selvstyremyndigheters medvirkning i terrorkampanjen.

 

Etter 11. september begynte Bush-administrasjonen å se terrorisme som en universell svøpe, men fordømte fremdeles Israel for å bruke ?overdreven styrke? når de iverksatte sine straffetiltak mot terrorbaser, som streiftog inn i byene på Vestbredden for å fange eller drepe terrorister. Så kom Karine A?- episoden i januar 2002 hvor Arafat ble tatt i løgn om en våpenforsendelse på vei til Gaza for bruk i terroristaktiviteter. Forsendelsen ble stoppet av den israelske marine. Arafat benektet alt, men fakta talte sitt tydelige språk. George Bush hater løgnere. Men til og med her, etter den forferdelige mars måned i 2002 som kulminerte i påskemassakren på Park Hotel i Netanya, ble Bush fornærmet da Israels ?Defensive Shield?-operasjon for å utrydde terrorisme på Vestbredden, varte i mer enn fire uker. Sharon fortsatte til tross for amerikanske innvendinger, og sa at ingen skulle få sette Israels sikkerhet på spill.

 

Først da Israel beslagla dokumenter fra selvstyremyndighetene signert av Yassir Arafat i Mukata-arkivene, som beviste den palestinske presidentens deltagelse i finansiering av terrorisme (dokumentene inneholdt spesifisering av midler beregnet for belter til selvmordbombing), kom presidenten skikkelig ned på Israels side. Amerikas sympati ble ytterligere vekket av frykten for nye angrep fra bin Laden og senere av involveringen i Irak.

 

Bush presenterte ?Veikartet?, som mislykkedes til tross for PA?s statsminister Abu Mazens (Mahmoud Abbas) arbeid for å få til innrømmelser sommeren 2003 (husker du ?hudna?en??), fordi han ble sabotert av Arafat og terrorisme. Men US-administrasjonen hadde store forhåpninger.

 

I disse dager iverksetter statsminister Sharon en ensidig tilbaketrekking fra Gaza med amerikansk støtte siden der ?ikke finnes noen palestinsk partner.? Dette ses på som ideellt på Israelsk side, i motsetning til amerikanerne, som ser på det som en nødløsning. Israelerne lurer seg selv om de tror at det i de neste fire år ikke blir en frenetisk leting etter en palestinsk partner for forhandlinger med Israel. Bush ønsker en bilateral avtale, en avtalefestet slutt på konflikten og opprettelsen av en palestinsk stat, ikke bare unilaterale israelske trekk.

 

Den amerikanske presidenten er på vei til sin andre periode, og Arafat er på vei ut. Sharon begynner tilbaketrekningen fra Gaza, kan miste sitt Likud-parti i prosessen og vil høyst sannsynlig stå for valg neste år. USA forstår Israels bekymring for terrorisme og sikkerhet mer enn noen gang før, men Washington har sine egne interesser.

 

Med den økende terror-truselen i verden, vil nå den andre Bush-administrasjon søke å koordinere sin politikk med Europa mer enn noensinne. EU vil kreve massive sikkerhetsmessige og territorielle innrømmelser fra Israel med en gang en ?passende palestinsk partner? dukker opp. Jerusalem må være årvåken for ikke å ende opp med å betale prisen for en tettere atlantisk allianse.

 

www.me-ontarget.com 


Tankekors

Et lite tankekors for Israels motstandere: Tenk deg slike hendelser som under, med motsatt fortegn: En arabisk offiser eller terrorist arrestert av palestinske myndigheter for drap på en israelsk jente, eller palestinere som vaktmenn for å sikre israelernes innhøstning??

 

Israelsk offiser suspendert. En jente på 13 ble drept 5. oktober i det sørlige Gaza, og en offiser blir nå etterforsket. Den israelske hær insisterer på at troppene deres skal oppføre seg etisk, midt i en situasjon der de står overfor motstandere som bruker selvmordbomber. All mistanke om overtredelser blir etterforsket.

 

Nybyggere arrestert for å ha angrepet palestinske olivenplukkere. I Hebron-åsene på Vestbredden gikk politiet til arrestasjon av nybyggere. I områder der palestinere blir angrepet, trer hæren inn for å sikre palestinerne.


Over 90% av palestinerne ønsker reformer

Palestinian Center for Policy and Survey Research har gjennomført en meningsmåling blant 1319 palestinere på Vestbredden og i Gaza, og målingen viser at 93% av de spurte palestinerne er svært misfornøyd med Arafats politikk, og ønsker reformer. Langt færre, bare 51% av de spurte tror han er seriøst i stand til å få til disse reformene. (Haaretz i dag, 1. oktober 2004)

 

Målingen viser også at 36% av de spurte palestinerne mener selvstyremyndighetene selv er skyld i det økende kaoset blant palestinerne den siste tiden, og ikke Israel. Dette er en økning, i mars i år mente bare 25% dette.

 

Arafat har fått sterk kritikk både hjemme og borte for den korrupsjon og ukultur som han har bidradd til. Men lite er blitt gjort av konkrete tiltak.

 

Statsminister Qureia, utpekt av Arafat, får også så det svir. I mars ønsket 39% av de spurte hans avgang, i denne målingen var dette steget til 49%.

 

Les også
- Rapport om misbruk av EU-midler (Tirsdag 14. september 2004)
- Feil om misbruk av EU-midler (Onsdag 11. august 2004)
- Arafat under press (Mandag 7. juni 2004)
- UNDERSLAG AV BISTANDSMIDLER (Fredag 2. april 2004)
- ARAFAT - NOK EN GANG I VEIEN (Tirsdag 17. februar 2004)
- ARAFATS UNDERSLAG (Onsdag 11. februar 2004)


Svar til Kjetil

Kjetil kommenterer en av mine postinger "Feil og negativt fra NRK", men da gjentatte forsøk på å svare kun resulterer i feilmelding fra blog-programvaren, skriver jeg dette som en egen post:

 

Mange bruker Folkeretten i sin politiske agitasjon for alt mellom himmel og jord. Israels fiender er ikke noe unntak. Israel ble pådyttet krigen i 1967 (du vet nok at Egypt og Jordan angrep Israel samtidig fra hver sin side), men arabernes vokabular som konsekvent spinner rundt ?ulovligheter? og ?overgrep? fra Israels side har blitt adoptert, ikke minst av FN. Fakta i saken er derimot at Jordan okkuperte området som kalles ?Vestbredden?, som etter delingsplanen var tildelt araberne. Når så Jordan gikk til krig mot Israel i 1967, og Israel i denne krigen tok området av Jordan, snakker vi om en helt lovlig okkupasjon, eller besittelse, i henhold til Genéve-konvensjonene (som regulerer forhold mellom stridende i krig, og som er en del av Folkeretten under krigstilstander.)

 

Da Israel ble opprettet i 1948, hadde alle fastboende arabere fortsatt muligheten til å bo i landet. Da araberstatene angrep den nyopprettede staten, insisterte israelerne på at disse skulle bli, men av frykt for å bli tilintetgjort, som angriperne hadde lovt, og av frykt for represalier, flyktet mange likevel. At jøder, som i alle år har bodd i området, skulle bli nektet å bo der, er derfor urimelig. Å bruke Folkeretten som argument blir meningsløst.

 

Her litt om resolusjon 242:
Fra encyclopedia.thefreedictionary.com 
 


Both Israel and her neighbors accept the legitimacy of 242, although the two sides interpret the resolution to mean quite different things. For instance, the official Israeli position notes that the text of 242 deliberately excludes the definite article "the", referring to "territories occupied" rather than "the territories occupied." According to the legal principle "expressio unis et exclusio alterus" (which states that the terms excluded from a law are excluded intentionally, and the interpretation of that law should be accordingly altered), they argue, this gives Israel the legal right to permanently retain some portions of the West Bank which would be indispensable to Israel's security.

 

Essensen i det ovenstående, på norsk: Man baserer seg på det juridiske prinsipp at ord som er utelatt, er utelatt med hensikt, og tolkningen av loven må justeres deretter. I dette tilfellet får det betydning for forskjellen mellom følgende setninger:

 

a)      Israel skal trekke seg tilbake fra de okkuperte områdene

b)      Israel skal trekke seg tilbake fra okkuperte områder

 

Jøder har vært i området til alle tider, minus tiden mellom 1948 og 1967, da Jordan okkuperte området, - for øvrig en helt ulovlig okkupasjon. Hvorfor skulle Israel ut nå? Fordi palestinerne har rett til området? Palestinere, min venn, eksisterte ikke som begrep før 1967. Snakket man om palestinere før 1948, mente man jøder. Man snakket om palestinere og arabere, og mente jøder og arabere.

 

Grensene skal etter resolusjon 242 forhandles mellom partene. Hvem representerer palestinerne? Kan Israel forhandle med noen? Til nå har det ikke lykkes Israel å få en seriøs motpart å forhandle med, og Israel besitter derfor områdene med all mulig rett. Det burde være nok å nevne Arafats avslag da han opptrådte på vegne av palestinerne under forhandlingene på Camp David, og ødela muligheten for palestinerne til å få ca. 95% av de områdene de gjør krav på i dag. Israel har etter dette utspillet gjort det helt klart at Arafat ikke er en seriøs motpart.

 

Å snakke om ekspansjon, når Israel i 56 år har bedt om å få være i fred, og invitert til fredssamtaler, tilbudt disse ?okkuperte? landområder for varig fred (jfr. Sinai for fred med Egypt), men likevel gang på gang har blitt angrepet av araberstater, geriljagrupper og terroristgrupper, og som følge av at araberne omtrent like mange ganger har tapt, nå sitter på områder som araberne har tapt i disse krigene, blir for enkelt. Jeg vet at FN i utallige resolusjoner har fordømt Israels handlinger, men du må huske på at FN har et flertall av Israel-fiendtlige land. FN er slett ikke uhildet eller nøytralt, men sterkt styrt av politiske og økonomiske interesser.


We will win, after all..

Vel vitende om at dette er som å stikke en syl i nesen på enkelte: jeg stiller meg bak dette. Hvert eneste ord. Godt nyttår, Israel!

WE HAVE NEVER BEEN BETTER OFF!

www.me-ontarget.com 

 

It's only TV and the media

That make people think

That the end of our world is coming.

 

Only 60 years ago,

They were leading Jews to their death

Like sheep to the slaughter!

No Country, No Army. 55 years ago!

 

Seven Arab countries declared war

On the small Jewish State,

Only a few hours old!

 

We were then 650,000 Jews!

Against the rest of the Arab world!

No IDF [Israel Defense Force].

No mighty Air Force,

Just tough people

With nowhere to go.

Lebanon, Syria, Iraq, Jordan, Egypt, Libya, Saudi Arabia, attacked all at once.

 

The country the UN "gave us"

Was 65% desert.

The country started from scratch!

 

35 years ago! We fought

The three strongest armies in the Middle East,           

And wiped them out in six days

 

We fought against

Different coalitions of Arab countries,

With modern armies,

And masses of Soviet Russian weapons,

And we still won!

 

We have today

A country,

An army,

A strong Air Force,

A Hi-Tech Economy, exporting millions.

 

Intel - Microsoft - IBM develop their stuff here.

 

Our doctors win world prizes for medical developments.

 

We made the desert flourish,

Selling oranges and vegetables to the world.

 

Israel has sent its own satellite into Space!

Three satellites all together!

We sit proudly,

With the US, with 250 million people,

With Russia, with 200 million people,

With China, with 1.1 billion people,

With the Europeans -- France, England, Germany, with

350 million people,

 

The only countries in the world

To shoot something into space!

 

Israel is today in the world nuclear power family

With the US, Russia, China, India, France, and England.

[We don't admit it, but every one knows...]

 

To think that only 60 years ago,

We were led,

Shameful,

With no hope,

To our death!

 

We crawled out of the burning ashes of Europe,

We won our wars here with less than nothing

We built an "empire" out of nothing.

 

 

Who the hell is Mr. Arafat

To make me Scared?

To make me be Terrified?

You make me laugh!

 

Passover was celebrated;

Let's not forget what the story is all about.

We overcame Pharaoh,

We overcame the Greeks,

We overcame the Romans,

We overcame the Inquisition in Spain,

We overcame the Pogroms in Russia,

We overcame Hitler,

We overcame the Germans,

We overcame the Holocaust,

We overcame the armies of the seven Arab countries,

We overcame Saddam.

 

Take it easy, folks,

We will overcome

The present enemies too.

 

No matter which part of human history you try!

Think of it,

For us,

The Jewish people,

Our situation has never been better!

So,

Let's Lift our Heads High,

Let's Remember:

Any nation or culture

That tried to mess around with us

Was destroyed -- while we kept going!

 

Egypt?

Anyone know where their empire disappeared to?

Greeks?

Alexander of Macedonia?

The Romans?

Does anyone today speak Latin?

The Third Reich?

Anyone heard any news about it lately?

 

 

And look at us,

The Nation from the Bible,

From Slavery in Egypt,

We are still here,

Speaking the same language!

Right here, right now.

 

The Arabs don't know it yet,

But, they will learn that there is one God.

 

As long as we keep our identity,

We are eternal.

 

So, sorry for not worrying,

Not bitching,

Not crying,      

Not being scared.

Things are O.K. here.

They surely can be better,

 

But still:

Don't fall for the media junk,

They won't tell you

That there are festivals going on,

That people keep on living,

That people are going out,

That people are seeing friends.

 

Yes, our morale is low,

So what?

It's only because we weep for our dead

While they enjoy the blood.

 

This is the same reason why,

We will win, after all..


hits