Muhammeds sønner

Det er godt at noen tør kjempe. For når ytringsfriheten er truet på en slik måte som nå, og med slike midler, da er kamp den eneste mulighet. Kamp for demokratiet, kamp for ytringsfriheten.
Jeg sikter selvsagt til de famøse Muhammed-tegningene. De kan ses i sin helhet på Jihad Malmö og document.no.
Link til selve tegningene her...

Ikke alle er enige i at tegningene skulle trykkes. Dette har vi da også behørig fått belyst, blant annet ved UD's beklagelser overfor muslimske land. La gå med at det er støtende for en muslim å se Muhammed avbildet. Også Bill Clinton er uenig i trykkingen.


La oss ha én ting klart for oss: dette dreier seg ikke om hvorvidt trykkingen av bildene ble gjort eller ikke. Det dreier seg heller ikke om bildene oppfattes støtende for én, to eller tre milliarder muslimer. Dette dreier seg om noe helt annet, nemlig faktisk at Jyllandsposten ønsket å belyse den frykt som var blant illustratører til en barnebok, for nettopp å avbilde profeten Muhammed, - dette mennesket som sunni-muslimene later til å betrakte som en gud.


Derfor er det en avsporing av debatten når den ene etter den andre nå står frem og mener at bildene ikke burde vært trykt, "fordi det sårer." Debatten dreier seg om noe annet. Det som er viktig er nemlig ikke om det sårer muslimene, - skjønt for den som blir truet eller til og med drept av ekstremister er det jo saktens en sak av betydning. Men det som er viktig her er ytringsfriheten, - at en redaktør i det kristne, demokratiske Norge skal ha lov til selv å vurdere, og kan trykke det han vil, uten at styrende myndigheter sensurerer dette.


De som står frem og mener at regjeringen burde unnskylde overfor muslimene, har rett og slett ikke forstått hva dette dreier seg om. At de som representerer muslimer uttrykker seg slik, er vel ikke annet å vente. De kommer jo ofte fra land hvor undertrykking og sensur er en del av hverdagen. Men at nordmenn med universitetsutdannelse sier dette offentlig, kan bare bety at de slett ikke vet at i Norge (og Danmark) har vi faktisk demokrati. Regjeringen kan rett og slett ikke beklage trykkingen, fordi folket i Norge har lover som ikke gir den en slik anledning. Trykkingen står helt og holdent for redaktørens regning. Derfor er det langt på vei å beklage at regjeringen har uttrykt seg på en måte som kan misforstås, ved sine instruksjoner til ambassadene.


Så kan man jo også, som tenkende menneske, se litt på følgende: de som reagerer mest på denne krenkelsen, er disse Muhammeds sønner som selv ikke bare krenker, - bare å bruke ordet krenke er absurd! - de kidnapper, bomber og dreper med overlegg uskyldige mennesker, de sprer frykt, død og lemlestelse over uskyldige sivile over hele kloden, og selv ønsker de å ta over styre og stell og gjøre hele verden, inklusive Vesten, til en Sharia-styrt muslimsk stat. Videre burde vi kunne vurdere om det ikke ville være mer riktig av muslimer i Vesten å ta avstand fra truslene i stedet for å klage over krenkelsen. De lever jo selv godt på, og gjør selv bruk av ytringsfriheten! Snakk om ironi!


Human Rights Service har en samleside om bråket.


Hamas ved roret

Med Hamas ved roret i de palestinske områdene er situasjonen i Midtøsten udiskutabelt blitt enda mer ustabil. Dette kan vel de fleste være enige i, enten de har et klart ståsted for fred og mot terrorisme, eller de åpenlyst lefler med islamistene og godtar vold og drap mot sivile jøder som taktisk metode.
"Det store spørsmålet er om Hamas er i stand til å oppgi sine grunnleggende idéer. "

Vi ser at vår egen utenriksminister viser svakhet og gir uttrykk for ønske om dialog med Hamas, mens han som en slags ryggdekning ”understreker at Norge forventer at alle parter tar avstand fra vold”, - muligens ligger det i dette et håp om at Norge igjen kan komme i posisjon som fredsmegler. Gahr Støre har oppfattet i det minste den ene siden av Hamas’ dobbelte budskap i valgkamp-perioden, nemlig at islamistene engasjerte seg politisk i demokratiet, og en tid i alle fall tilsynelatende har overholdt en ensidig våpenhvile overfor Israel.
Fogh Rasmussen i Danmark er klarere:

Hvis Hamas ikke lægger afstand til terrorvirksomhed, er det slut med dansk støtte til det palæstinensiske selvstyre, siger statsministeren. Det fortsatte danske samarbejde med det palæstinensiske selvstyre afhænger fuldstændigt af, hvordan Hamas vælger at tackle den valgsejr, som tilsyneladende bringer bevægelsen til regeringsmagten.

Aftenposten gir i dag uttrykk for at valgresultatet er Israels skyld. Og skriver videre hvordan Israel og USA skal oppføre seg. Det er lett for en tørr skrivebordsrytter med grei lønn, pensjonsforsikring og fanget fullt av velferdsgoder å se bort fra virkelighetens verden og presentere løsningen for en stat som har vært truet på livet av araberne siden den ble proklamert i 1948:

For oss er det selvsagt at folkets vilje uttrykt gjennom et demokratisk valg skal respekteres. Vi tror dessuten at det også innenfor Hamas vil komme til syne en viss pragmatisme når makten nå skal forvaltes.

Memri (The Middle East Media Research Insitute) har en artikkel om uttalelser av Hamas-ledere. Blant annet kunne det ha betydning hva Salah Al-Bardawil, en av organisasjonens kandidater uttalte på www.islamonline.org den 14. januar 2006:
Hamas har aldri foreslått å endre eller justere sitt charter. Plattformen presenterer et realistisk bilde som reflekterer Hamas’ mål for de neste fire år. Hadde vi snakket om å eliminere og utslette Israel i denne perioden, ville vi ha sveket vårt folk og kommet med falske slagord. Men dette står ikke i motsetning til det faktum at vi legger vekt på utryddelse og ikke-anerkjennelse av Israel.

I Israel hadde regjeringen krisemøte etter at Hamas vant valget. Man kan kanskje si at de opplever problemet på en noe annen, og noe tøffere måte enn Aftenpostens kommentator.

"Vi ønsket å forbli i opposisjon. Nå er det opp til oss alt sammen."

Hamas, som tidligere var i opposisjon mot de palestinske selvstyrmyndighetene (PA), vil nå bli selve PA. Hamas, som har besverget at Israel skal utslettes, og som i årevis har drept mange av dem i flere titalls dødelige angrep, blir nå dem som skal sørge for at palestinerne ikke skal angripe Israel. Organisasjonen som har som høyeste ønske å utslette flest mulig jøder, går nå inn i rollen som forpliktet til å avvæpne terroristene. Palestinske sikkerhetsstyrker, som tidligere prøvde å forhindre Hamas’ aktiviteter, skal nå ledes av Hamas. Militæret, politiet, politikken, - alt bli nå Hamas’ egne aktiviteter. Er det noe rart Israel frykter utviklingen?
Vil Hamas takle dette selv? Man kan forestille seg mange scenarioer, men mye tyder på at Hamas selv faktisk ikke ønsket det slik. En av Hamas’ egne ledere, en professor ved Najah Universitet, uttrykker seg slik:

Vi ville ikke ha det sånn, vi håpet det ikke ville ende sånn. Vi ønsket å forbli i opposisjon. Nå er det opp til oss alt sammen. Ansvaret ligger på oss.

Professoren skulle mye helle ønske at Hamas kunne holde øye med Al-Fatahs økonomiske disposisjoner så pengene kom dit Hamas ønsket, og fortsette med terroren, og la Fatah ta problemene med det.

En annen Hamas-leder, Yasser Mansour, sier Hamas vil tilby Israel en tidsbegrenset våpenhvile, en såkalt Hudna. Ideelt sett skulle hele verden vært en islamsk stat, men rent praktisk vil det begynne med en palestinsk stat i hele Palestina-mandatet. Han mener israelere som er født i området godt kan få være medborgere, men palestinerne skal bestemme statens natur.

Hamas’ egne velgere fryktet først og fremst krig, ikke religion, da de våknet opp til at Hamas hadde fått majoriteten. Jerusalem Post intervjuet en del folk på kaféer i downtown, og det er tydelig at man er usikker på hva Hamas kan finne på å gjøre. Noen mener det vil bli kamp, kanskje også at Hamas vil trekke seg. - Hva vil for eksempel andre land gjøre? - Pengestøtten fra EU, fra USA, hva med den? - Og hvis Israel ikke imøtekommer Hamas’ krav, vil det bli kamper igjen. - Siden Hamas kontrollerer militæret, vil de kommandere dem til å slåss.

"Nå er de nødt til å snakke med Israel. Vi trenger stabilitet, og Hamas må gi oss den."

Avisen snakker også med noen sikkerhetsvakter ved et hotell i nærheten. De bevokter valgkontrollører som bor på hotellet. De er lange i masken. - Dette er grusomt, sier den ene av dem. – Kanskje Hamas ber oss gå til krig. Han ser over på sin kollega. – Er du klar for jihad? – Ikke planer, sier denne. - Ikke tale om.
Et par studenter blir også spurt. – Så lenge Hamas var i opposisjon, kunne de fortsatt med angrepene sine. Men nå når de er myndighetene selv, kan de ikke angripe, sier den ene. Kameraten hans, som selv stemte på Hamas, har sett frem til denne situasjonen. – Nå er de nødt til å snakke med Israel. Vi trenger stabilitet, og Hamas må gi oss den.

Så langt Jerusalem Post.

Det store spørsmålet er om Hamas er i stand til å oppgi sine grunnleggende idéer. Om Israel skal kunne forholde seg til PA, er egentlig et spørsmål om Hamas vil oppgi sitt charter: Hamas vil fjerne staten Israel fra verdenskartet, og etablere en islamsk stat over hele området, med Sharia-lovene som grunnlov, og muslimske prester som ledere. Organisasjonen er først religiøs og dernest politisk. Hamas er følgelig ikke-demokratisk i sin natur, til tross for at de er demokratisk valgt. Derfor skal det bli ytterst interessant å følge utviklingen. Det må være lov å håpe, basert på den aktuelle situasjon, at utviklingen vil gå slik den gjorde i Tyrkia, det eneste eksemplet man har på noe tilsvarende: en utvikling i retning av sekularisering, og tilnærming til Vesten.

Les mer om dilemmaet:
- Hvis demokratiet velger en terrorist (Mandag 9. januar 2006)
- Point of no return (Onsdag 21. desember 2005)

Andre artikler av interesse:
- Qazi Hussain Ahmed (oppdatert) (Tirsdag 10. august 2004)
- YASSINS SPØKELSE (Onsdag 14. april 2004)
- DEMOKRATI PALESTINERNES ENESTE HÅP (Torsdag 25. mars 2004)
- REAKSJONER PÅ LIKVIDERINGEN (Mandag 22. mars 2004)
- AHMED YASSIN DREPT (Mandag 22. mars 2004)
- HAMAS IKKE ØNSKET (Tirsdag 17. februar 2004)
- Hamas ansvarlig (Onsdag 14. januar 2004)
- Terrorist får 16x livstid (Torsdag 23. oktober 2003)
- HAMAS PÅ TERRORLISTA (Torsdag 18. september 2003)


Innvandreres holdninger

I Danmark opplever krisesentre at smågutter, helt ned til seks år, har tatt makten, og kommanderer sin egen mor, fordi de nå er eldste mannlige medlem i familien som er til stede. Dette, samt økende kjønnstrakassering der innvandrere møter det danske samfunn, i form av uforskammet oppførsel og ytringer mot kvinnelige lærere og medelever, gjør at den danske integrasjonsminister Rikke Hviljshøj (V) nå tar et oppgjør med disse holdningene blant innvandrere, som er til hinder for en vellykket integrasjon. Hun varsler en holdningsbearbeiding rettet mot gutter av annen etnisk bakgrunn enn dansk.

Kvinner blir slått fordi de viste seg utendørs uten burka
Islam og en del kulturer synes det er OK å herse med kvinner. Hva synes du? Skal disse holdningene ha vår respekt?


 Pikene blir kalt luddere og andre nedsettende ting. Det er uakseptabelt. Det fins grupper av gutter med annen etnisk bakgrunn som vi skal sette oss i forbindelse med, sier hun. Hun vil heller ikke akseptere at kvinnelige skolelærere skal få vanskeligheter med å undervise fordi innvandrerguttene ikke respekterer dem. Selvfølgelig skal en kvinnelig lærer ikke finne seg i å bli kalt "et hvitt ludder," likesom guttene ikke skal finne seg i å bli kalt "sorte svin." Dette sier Hvilshøj, som altså også vil ha et oppgjør med guttenes kontroll med sine søstre og andre kvinnelige familiemedlemmer.

(Jyllandposten.)


Hvis demokratiet velger en terrorist

Caroline Glick skriver en tankevekkende artikkel i Jerusalem Post, der hun som så mange andre i disse dager prøver å forestille seg fremtiden for Israel uten Sharon. Hun er innom mange aktuelle problemstillinger, blant annet Israels påståtte planer om å bombe Irans atomvåpenfabrikker, - en handling som i så fall blir ett av de mest sensitive og krevende diplomatiske spørsmål noensinne, da israelske fly vil være avhengig av mellomlanding i Irak for etterfylling av drivstoff, og eventuelt også tyrkiske baser vil bli nødvendig å bruke. Dette vil kreve ryggdekning fra USA's og Natos side.


Glick kritiserer den israelske forsvarsminister Mofaz's uttalelser om "Israels betingelser for å starte en dialog med Hamas" som omtåket, irrasjonelt og at de bærer preg av dårlige rådgivere, da Hamas er en terror-organisasjon på linje med ayatollaene i Iran, forpliktet som organisasjonen er til utryddelse av staten Israel. Glick peker på et TV-intervju med Umm Nidal, en såkalt "moderat" Hamas-kandidat til det palestinske valget, som klart åpenbarer dette. Jeg fant derfor frem intervjuet, og bringer deler av det  på norsk under.


I går var dessuten Torbjørn Jagland intervjuet som "forståesegpåer" i NRK i forbindelse med Sharons sykdom og at det etter all sannsynlighet blir et skifte av statsminister. Han presterte å si at "verken Fatah eller Israel burde hindre Hamas i å stille til valg, slik at det kunne bli et lovlig valgt styre for palestinerne."

Les intervjuet, og tenk igjennom hva et valg med Hamas som vinner ville bety, blant annet for demokratiet selv. Det er naturlig å se dette i sammenheng med debatten om demokrati der islamister stiller til valg, og står i fare for å vinne disse.


Umm Nidal - på valg for Hamas. Går for drap på sivile og utslettelse av staten Israel. Likevel mener Jagland Israel

Utdrag fra et intervju (til engelse ved MEMRI) med Umm Nidal, kandidat til den Palestinske Lovgivende Forsamling, og mor til tre Hamas terrorister som ble drept i "martyr"operasjoner. Intervjuet kom på lufta i Dream2 TV 21. desember 2005.


SIVILE ER SOM SOLDATER Å REGNE. ALLE MIDLER ER LEGITIME
Intervjueren: I det siste har mange operasjoner blitt utført i restauranter og kjøpesentre. Verden ser veldig annerledes på disse enn operasjoner mot det militære. Når bombing finner sted på slike steder, skader dette den palestinske sak over hele verden. Selv i Palestina - i Gaza og på Vestbredden - er folk splittet i synet på disse aksjonene.

Umm Nidal: Alle palestinere deler det samme syn. De er ikke splittet. De eneste som er uenige og tenker annerledes er selvfølgelig utlendingene, som ikke har noe sympati for oss eller vår sak, og som ikke vet noe om oss. Det er disse som tenker at denne mannen har kommet til å drepe uskyldige mennesker. Det er hva de tror. Men vi, som mulimer, tenker annerledes. Vi er kjent med disse versene fra Koranen: "Når en angriper deg, skal du angripe ham på samme måte."
Dette er Krigens nødvendigheter. Hvordan kan vi vinne ellers? Det er sant at vi aksjonerer mot det miltære og soldatene, men [å drepe sivile] i en krig er helt nødvendig. For det første er de alle okkupanter. Enhver som kommer fra utlandet og som lever i Palestinas land er en okkupant, om de enn er kvinner eller gamle. De er alle å regne som soldater. De er alle reservesoldater.
I tillegg, alle disse menneskene... Du vet dette landet tilhører noen andre, så hvordan kan du komme og leve i det? Derfor er alle israelere å regne som okkupanter av vårt land. Det er ingen forskjell mellom menn og kvinner...

Intervjueren: Men Umm Nidal, det er mange...

Umm Nidal: De er okkupanter alle sammen, og vi må slåss mot dem med alle legitime midler.

Intervjueren: "Legitime" var ordet jeg letet etter...

Umm Nidal: Alle midler er legitime så lenge okkupasjonen fortsetter.

(...)

Intervjueren: Kan du ikke skjelne mellom aksjoner mot sivile og mot soldater, selv fra et psykologisk synspunkt?

Umm Nidal: Der er ingen forskjell. Dette er Islamsk religiøs lov. Det er ikke meg som finner på dette. Jeg følger Islamsk lov i dette. En mulim er svært forsiktig for ikke å drepe en uskyldig person, fordi han vet han i så fall vil bli dømt til evig helvete. Så dette er ikke enkelt. Vi stoler på islamsk religiøs lov når vi sier at det ikke er noe forbud mot å drepe disse menneskene.

(...)

FRED BETYR UTSLETTELSE
Intervjueren: Hva betyr ordet "fred" for deg?

Umm Nidal: Ordet "fred" betyr ikke den type fred vi opplever. I virkeligheten er denne fred en utleverende og skammelig skandale. Fred betyr frigjøring av hele Palestina, fra Jordan til Middelhavet. Når så dette er gjennomført, - er vi klare, dersom de ønsker fred. De kan få leve under den Islamske stats banner. Det er denne fremtiden vi streber for å oppnå for Palestina.

Intervjuer: Noen sier slike holdninger er et hinder for fred, fordi israelerne aldri vil godta å bli jaget bort...

Umm Nidal: La dem nekte. Vi venter ikke at de skal akseptere dette. Disse menneskene er okkupanter, og vi skal forvise dem fra vårt land.

(...)

Intervjueren: Umm Nidal, som sitter her foran meg, er klassifisert som en terrrorist over hele verden. Ikke bare en terrorist, men en som produserer terrorister...

Umm Nidal: De kan klassifisere meg så mye da bare orker, jeg er stolt og beæret over å være en terrorist for Allahs skyld. "Bered for dem alle de krigsstyrker og krigshester du kan, for å kaste terror i hjertene på Allahs og dine egne fiender." Jeg er glad for selv å kunne sette dette Koranverset ut til livet, og for å være en terrorist for Allah.

(...)

OFRER GJERNE ALLE SINE SØNNER
Intervjueren: Du har ti sønner.

Umm Nidal: Ja, Allah være lovet.

Intervjueren: Om enda en blir drept...

Umm Nidal: Det fins mange unge menn...

Intervjueren: Vil ditt hjerte bli fylt med utålelig sorg?

Umm Nidal: Nei, nei. Alla være lovet, jeg forberende meg. Jeg vil ofre dem alle. Hvis min plikt pålegger meg å ofre dem alle, da vil jeg ikke nekte, - selv om det skulle koste meg hundre sønner.


hits