FN mikrofonstativ for imamene

Kofi Annan kom i går med en fellesuttalelse med arabiske og muslimske ledere på Sivilisasjonenes konferanse (High Level Group of the Alliance of Civilizations) i Doha, Quatar, der man gjør klart at det fra alliansen vil komme "konkrete forslag til hvordan vi kan utdanne, og hvordan vi kan bringe mennesker sammen, hvordan grupper kan utvikle gjensidig forståelse og unngå ethvert forsøk på å ydmyke hverandre."

Initiativet og alliansen har som mål å bygge broer mellom Islam og andre kulturer, og "fremme toleranse og gjensidig respekt mellom alle religioner og samfunn, i Europa og ellers." Annan vil bringe fellesuttalelsen til Generalforsamlingen i FN, Sikkerhetsrådet og EU.


Uttalelsen dreier seg i første rekke om å forhindre at muslimer skal føle seg støtt. Det er voldsomt hvor FNs generalsekretær engasjerer seg for muslimene, - til sammenligning er det ikke mye arbeid FN har lagt ned i å få muslimske organisasjoner og land til å tolerere og respektere jødenes nærvær i Midtøsten. Tvert imot har FN vedtatt massevis av resolusjoner (her og her) som går i favør av muslimene, og er kritisk til jødene.


Disse ordene, som høres så fine ut er neppe noe annet enn tomt snakk, som det stort sett har vært fra FN's side i årtier. I praksis betyr ovenstående toleranse av og forståelse for muslimenes syn og mangel på toleranse, og kritikk av alle andres mangel på dette. Nå er det ikke lenger bare jødene som skal innordne seg etter Islam, men også Europa. FN har blitt et mikrofonstativ for imamene.

(Først publisert her.)


Penger og moral

 
TVINGER DANSKER TIL ANTISEMITTISME
Danske bedrifter som handler med firma i Midtøsten, stilles stadig overfor krav om å boikotte Israel. Mens noen danske bedrifter nå lider under muslimenes boikott, har andre i årevis gått med på avtaler om boikott av Israel, for å tjene penger. Nok et tegn på at muslimene skal styre og herske og legge føringer overalt hvor deres interesser trues. Noe som i sin til vil og må imøtegås av alle som mener "Islam er i grunnen en fredelig religion", som det sto i et leserbrev i Drammens Tidende forleden.

Arabisk antisemittisk karikatur


Hallo, du politiske korrekte menneske, som unnskylder og unnskylder, - som alltid har et "men" når noen peker på negative sider ved Islam og arabisk kultur. Du som alltid "vet bedre" og mener vi "må forstå" og "tolerere" muslimene, for ikke å snakke om antropologer som mener vi må vise forståelse for andres "verdisyn".

Er hat et verdisyn? Er hatefulle demonstrasjoner som ender med ambassadebrenning og blodbad, et verdisyn? Er antisemittisme et verdisyn?

"Når vi er en international virksomhed, der handler på tværs af landegrænser, religioner og forskellige kulturer, skal vi vise en rummelighed," sier Arlas koncerninformationschef Astrid Gade Nielsen.

Ja, det er romslighet, du. Her er det Mammon som sitter i høysetet, det er temmelig klart. Men noen sier klart ifra:

Virksomhederne »er ude på et skråplan,« mener docent, dr. phil. Verner C. Petersen, Center for organisation og Ledelse ved Handelshøjskolen i Århus.

Han mener, at virksomhederne må træffe et klart valg: For menneskerettigheder; imod autoritære regimer.

»Hvad nu hvis man forestiller sig, at en virksomhed i Tyskland skulle handle med et arabisk land, og det land netop havde sat Danmark på boykotlisten, så der kommer til at stå i den aftale, at man ikke må handle med virksomheder, der har forbindelse med eller får varer fra Danmark? Hvad ville vi så sige? Det hænger ikke sammen. Men når det er et spørgsmål om penge, kan meget forklares,« siger Verner C. Petersen. (Jyllandsposten)

Så var det oss, da. Er norske bedrifter noe bedre, tro? Vi nordmenn, som stilte opp som lydige lakeier for tyske nazister, så ekspederingen av omtrent samtlige norske jøder til utryddelsesleirene kunne gå mest mulig smertefritt for nazistene, - mens danskene greide å lure tyskerne, så nesten alle ble reddet...


Bølla

Et menneske er et menneske. Også Muhammed. Et søk på Internett viser at Muhammed har vært karikert i mange år, lenge før man har funnet det formålstjenlig å lage helvete på grunn av tegningene. Han nådde ikke frem med argumenter (hadde han noen, tro?), derfor brukte han slegga. Vold var hans varemerke den gang som i dag.
Bølla har ikke argumenter, derfor bruker han vold. Får Tommy 72 jomfruer

Ikke la deg lure av at jeg gjør narr av dette: Jyllandspostens grunn for overhodet å vise tegningene - ja hva var nå i grunnen det? Det er viktig å få frem. En barnebok om Muhammed skulle illustreres, men ingen turde levere tegninger! Av frykt for vold fra Muhammed-tilhengere var selvjustisen så sterk at det i praksis var sensur. Det var grunnen til at JP utlyste en tegnekonkurranse.

Det er farlig å bølle med Bølla. Hvis du ikke gjør som han sier, må du betale deg fri. Du blir Bøllas dhimmi.

Vebjørn Selbekk er nå, etter at muslimene oppfatter hans "unnskyld" som tilstrekkelig, tatt under deres "beskyttelse". Har norske imamer noe mandat til å "beskytte" noen, tro? Har norske imamer noe å beskytte noen mot? Skal imamene ha unnskyldning når noen i Norge føler for å ytre seg, kanskje ufordelaktig om Muhammed eller Islam? Det spørs om vi i så fall ikke er på vei til å bli "dhimmier" (vantro som er under muslimenes "beskyttelse") i vårt eget land.

Bølla oppfordrer til trøbbel, og slår dem som er svakere enn segBølla - en ufordragelig fyr


Uvitenhet og desperasjon

Sjelden har jeg lest i klartekst en klarere manifestasjon på det som er problemet ved mange ledende personer i Norge i dag, enten det gjelder myndigheter, akademikere eller klerikale figurer. Hva er så problemet? Problemet er at mange er for blåøyde, for uvitende og feige, derfor også handlingslammet.
Som kjent: en norsk delegasjon reiste nylig til Midtøsten for å ta kontakt med ledende muslimer, for om mulig å få i stand en dialog. Hensikten var selvsagt å bilegge striden som har oppstått om Muhammed-tegningene. Delegasjonen fikk støtte av Regjeringen, uten at de dermed "hadde huskelapp fra Regjeringen" for å sitere utenriksminister Gahr Støre.


At Regjeringen støtter en slik delegasjon er i seg selv et tegn på at man egentlig er i villrede og temmelig desperat. På den annen side har jeg forståelse for en del av de trekk Støre og resten av Regjeringen har gjort. De har tross alt andre hensyn å ta enn de privatpersoner som kritiserer dem. Blant annet skal UD prøve å sikre norske interesser i utlandet.


Olav Dag Hauge, domprost i Oslo, i Vel tilbake fra utlandet, etter samtale blant annet med Al Quaradawi, denne mektige muslimske lederen, som Dagbladet ganske riktig påpeker, som ved flere anledninger støttet selvmordsbombere (mot Israel), og som ønsker innført Sharia-lover, og som er høytstående medlem i Det Muslimske Brorskap, - sier Oslos domprost Olav Dag Hauge følgende, som ikke kan ses på som annet enn i beste fall uvitende snakk (fra Dagbladet):

Vi har snakket med Qaradawi, som var han vi ville møte. Han er en person som har en stor tyngde i det arabisk-muslimske miljø, mange muslimer i Norge lytter også til ham. Det var et åpent og spennende møte, han tok i mot oss på en positiv måte, og lyttet aktivt, og spurte tilbake, sier Hauge.

Han sier delegasjonen opplevde å få til en dialog hvor også Qaradawi kom med sine synspunkter.

(...)

Jeg kjenner i utgangspunktet ikke til Qaradawi, men opplevde å møte en person som var åpen, som ønsket dialog, og som ikke var noen ytterliggående så langt jeg kan se. Han var veldig tydelig på at han ønsket dialog og fred. Det var annerledes enn de signalene jeg har fått fra mediene, jeg opplevde ham som veldig ekte, sier Hauge.
(Uthevingene foretatt av meg.)

For Hauge er det tydeligvis helt uinteressant hvem Quaradawi er. Spørsmålet er om man skal i "dialog" med alle for enhver pris, også når disse taler med to tunger og har en klar fiendtlig holdning til Vestens menneskerettsbegreper. Minstekrav før man reiser til Midtøsten for å skape dialog, måtte være å skaffe seg kunnskap om hvem man snakker med.


Men det gikk ikke lang tid. Allerede på pressekonferansen etter møtet med den norske delegasjonen kom slangetungen til syne (sitat Al Quaradawi iflg Nettavisen):

Den norske regjeringen må komme med en ny lov som gir forbyr at personer eller medier skal kunne angripe religioner, uansett om det er islam, kristendom eller jødedom.

Ny lov, ja. Imam mener Norge må skaffe seg en lov som hindrer kritikk av Islam. Hva er det for slags ytring? Den norske regjering må komme med ny lov? Skal ikke folket i Norge, representert ved det Norske Storting lenger bestemme i sitt eget land, men en muhammedaner fra langtvekkistan?

Konkret burde nå hele Europa samle seg, og si klinkende klart ifra til hele den muslimske verden: Vi styrer selv i våre land, og vi bestemmer selv våre lover, og det er helt legalt å kritisere Islam, Kristendommen og alle andre religioner, ja hva som helst, når det er noe som er kritikkverdig. Og det akter vi å fortsette med.


Fred er ei det beste, men at man noget vil (Bjørnson.)


Er det uunngåelig med en konfrontasjon, så er det det. Vi bør ikke la våre prinsipper om menneskerettigheter og frihet vike, uansett hvor mye islamistene presser på. Kunne man bare fått disse uvitende, velmenende, naive sjeler til å tie. De gjør mer skade enn de skjønner.

Å møte Yusuf al-Qaradawi i dagens situasjon er det samme som å gi ytterliggående islamister og forsvarere av terror medbestemmelse i hvordan Norge skal styres. (Walid Al-Kubaisi til Aftenposten v/Halvor Tjønn.)
Først publisert i blog.willy.no


Mig skal de ikke pisse på

Per Nyholm i Jyllandsposten har nå sett seg lei på at andre pisser på Danmark. Skulle vi si det samme her også etterhvert? Norge er det land i verden som pr. hode yter mest til palestinsk nødhjelp, for eksempel. Så kunne også vi konsentrere hjelpen om de moderate muslimene i Norge som har tatt avstand fra galskapen, og som har opptrådt som gode, norske borgere i en vanskelig situasjon. For de finnes. 

Skulle vi, som Nyholm foreslår, kutte ut hykleriet, og konsentrere oss om nyttigere saker enn å prøve å blidgjøre voldsforherligende mennesker som likevel aldri blir fornøyd?

Ikke alt virker perfekt, men Danmark er ikke et ondskabsfuldt land.

Alligevel bliver der pisset på Danmark. Det amerikanske udenrigsministeriums talsmand pisser på Danmark, den britiske udenrigsminister pisser på Danmark, den tyrkiske udenrigsminister pisser på Danmark, Afghanistans præsident pisser på Danmark, styret i Irak pisser på Danmark, andre muslimske regimer pisser på Danmark. I Gaza, hvor danskere i årevis har gjort en stor humanitær indsats, opfordrer gale imamer til, at man hugger hænderne og hovederne af de tegnere, der lavede Jyllands-Postens karikaturer af Muhammed.

Undskyld ordvalget, men jeg er træt af dette pisseri.

(...)

Jeg tænker på et eneste ord, som dukker op igen og igen, når talen falder på Muhammed-tegningerne.

Dette ene ord er men! Et lumsk ord. Det bruges til at benægte eller relativere, hvad man lige har sagt.

Hvor mange gange i den senere tid har vi ikke hørt magthavere, meningsmagere og andre sige, at selvfølgelig skal der være ytringsfrihed, men.

(...)

Måske skulle vi begynde at tørre op. Måske skulle chefredaktør Carsten Juste fjerne sin beklagelse, der længe nok har stået på avisens internetforside, og som alligevel ikke interesserer galningene. Måske skulle regeringen meddele Mona Omar Attia, Egyptens mærkelige ambassadør, at hun er uønsket.

Måske skulle man meddele de ambassadører, som er kaldt hjem til fiktive konsultationer i Mellemøsten, at de kan spare returbilletten.

I muligt omfang bør man nok udvise de løgnagtige imamer. Og derefter gøre en indsats for de herboende, loyale muslimer, der i en vanskelig situation har optrådt som rigtig gode samfundsborgere.

(...)

Vi har fra dansk side intet ønske om at ligge araberne til last. Vi trækker gerne vore soldater, politifolk og diplomater hjem. Synes de, at vore penge lugter, kan vi indstille vor bistand. Handlen må klare sig, som den kan. Vi lover ikke at bære nag, og med tidens fylde vender vi også gerne tilbage, men vi er færdige med hykleriet. Vi har andet at tage os til end at blive pisset på for egen regning.

Skru ned for blusset i Mellemøsten. Der er andre muligheder i denne verden.


Hva blir neste trekk?

 Alltid når Islam og islamister kritiseres, og særlig nå, kommer pekefingeren fort frem hos dem som "vet best." I sin ytterste konsekvens er det slett ikke islamistene som har skylden for de siste ukenes Muhammed-ballade. Skylden for at så mange (1,3 milliarder) muslimer er blitt fornærmet, er jo selvsagt vår. Kunne man tenke.

So far so good. Nå har man gitt etter for presset i disse ukene. Man har gått for "dialog" fordi man har den oppfatningen som man lærer ett eller annet sted, at "vold avler vold", eller fordi man rett og slett tror at dialog hjelper. Men det må være lov å komme med et sukk når man hører disse "positive", velmente og "konstruktive," men akk så virkelighetsfjerne kommentarene.


Et eksempel: man er med i en dialog på TV med muslimer, og gir uttrykk for at man "ønsker at barna våre vokser opp i fred sammen." Hvem ønsker ikke det? Men har man så lite kunnskaper om Islam at det ikke ringer en bjelle når sånt sies? For hva om disse barna skulle bli forelsket, og kanskje ønsket å gifte seg? Vet man at Islam krever at den som gifter seg med en muslim skal konvertere til Islam? Vet man at dersom en muslim faller fra, så er det faktisk i verste fall dødsdom i religionen for dette? Den søte idyllen "vokse opp i fred sammen" er ikke fullt så idyllisk når man tar innover seg disse enkle sannheter.


Når man så reiser til Midtøsten for å "skape dialog" eller for å viderebringe Selbekks unnskyldning til mulismene, uten samtidig å bringe med seg et klart krav til disse om å respektere vår sivilisasjon, våre vedinormer og ekstensielle menneskerettigheter som likeverd og ytringsfrihet, så glemmer man fort å ta opp de negative sider ved religionen og kulturen disse menneskene lever i.


Jeg spurte for noen dager siden "hva blir det neste?" Jo, det foreløpig neste trekk er følgende: allerede før disse "dialog-tilhengerne" er ankommet Midtøsten, gjør mr. Al Quaradawi (bildet), leder for millioner av muslimer, det helt klart at man ikke kan godta noe mindre enn en ny beklagelse, denne gang fra Norges statsminister. (Bakgrunnstoff om Al Quaradawi finner du på Honestthinking.org)

Men Al Qaradawi er ikke fornøyd med at redaktøren beklager.

- En unnskyldning fra avisen er ikke nok. Regjeringen må også beklage. Muslimer føler seg krenket, sier Dr. Josef Al Qaradawi til TV 2 Nettavisen under en direktesending på Al-Jazeera søndag.

- Regjeringen må beklage, ettersom profeten er et viktig symbol for dem, fortsetter han. (Nettavisen)

Nå er det etterhvert fritt frem for islamister. Har de fått lillefingeren, tar de lett hele hånden. Walid al-Kubaisi skriver:

Det er kortsynt å hylle enigheten mellom Magazinets redaktør og Islamsk Råd. Jeg er redd for at regjeringens applaudering av Selbekks beklagelse har lagt farlige premisser for framtida. Nå kan islamister vifte med trusler og tenne ilden hver gang de mener de blir såret.

Følger du med i saken om Muhammed-tegningene? Her er mer stoff som kan være av interesse:

document.no: Dialog eller innordning?

Expressen: Det er ikke bare i Sverige humoristiske bilder (under) må fjernes. Også i Finland griper myndighetene inn og sensurerer når man vil vise hva disse tegningene egentlig er.


Er én milliard muslimer fornærmet?
Neppe. Dette dreier seg om aksjoner som er planlagt og ønsket: En dansk imam startet det hele, brukte løgner og falske tegninger - (Dagbladet)

Også norsk muslim er innblandet i løgnene (Nettavisen)

Halvor Tjønn i Aftenposten med fin opplysende artikkel - Krigerprofet og religionsstifter. Muhammed er ikke så hellig at vi ikke-muslimer ikke skal kunne kritisere ham på grunnlag av fakta.


Tegningene publisert også i avis i Egypt. Skal også Egypts ambassader brennes og det egyptiske flagget brennes?



Om bare...

Cox & Forkum (EN) med et inderlig ønske om noe mer kritikk av de negative sider ved Islam:




Mindretallstyranniet

I dag har demokratiet Norge i praksis mistet noe av sin ytringsfrihet.

Ikke som følge av demokratiske lovendringer, heller ikke som følge av en rettsak, men på grunn av forurettede, sinte, rasende, irriterte og udemokratiske muslimer i Norge og utenfor Norge. Men som følge av utilbørlig press fra et mindretall, og som har brukt høyst udemokratiske midler.

Norge har i en av kampens aller første dager vist at det ikke har ryggrad nok til å stå imot press fra islamistene. Nærmest uten å yte motstand. Hvor er viljen til å bevare den friheten Norge har brukt århundrer til å opparbeide seg?

Nå er spørsmålet: hva er neste trekk? Hvor langt bakover skal Norge tvinges neste gang? Hva vil muslimene at vi skal oppgi nå? Imanene er fornøyde. Hvor lenge varer det?



Denne posten ble først publisert her.

Nyttig om Muhammed-debatten

Debatten i kjølvannet av Muhammed-tegningene er opphetet, uoversiktlig og preget av misforståelser og innarbeidede vrangforestillinger. I tillegg presenteres vi for bare deler av den i media flest. Faktisk kommer en del svært viktig informasjon nesten ikke til syne, - informasjon som kan endre vårt bilde på saken.

I tillegg er folk flest ikke så godt orientert, verken om Islam eller for den saks skyld kristendom, selv om vi bor i et såkalt ”kristent” land. Det man vet, eller tror man vet, har man fått med seg gjennom media, som i sin iver etter ikke å støte eller opptre rasistisk, har unnlatt å stille mange av de kritiske spørsmålene til Islam. Dette gjør at dem som har interesse av at Islam fremstilles på en bestemt måte har hatt lett match. Imamenes ytringer, som går på at Islam er krenket og at millioner av muslimer er blitt fornærmet, blir tatt imot med åpne armer, nærmest som om det var en guddommelig åpenbaring. Godt hjulpet av den politiske venstresiden og akademia. Nå meldes det om at debatten fører til økt salg av bøker som Koranen, så muligheten er stor for at folk flest etter hvert får mer kunnskaper om emnet.

Rent politisk er det også en del forhold som av en eller annen grunn bare påpekes av de "smalere" media, som f. eks. kristelige aviser, - mens store medier som f. eks Aftenposten i stor grad unndrar seg sitt opplysningsansvar. Årsakene kan være blant annet at man ivrer slik for å fremstille en av partene som "offer" at man glemmer den profesjonelle distanse til saken riksmedia burde ha, blant annet i forhold til spørsmål om menneskerettigheter. Jeg ser heller ikke bort fra at også frykt, - redsel for selv å bli et offer for muslimsk terrorisme, er en årsak til denne ubalansen. Det kan ikke være tilfeldig at man de siste ti-femten årene f. eks i Israel - palestinerkonflikten har dreid bort fra et standpunkt til fordel for demokrati og vestlige verdier, mot et syn som mer og mer favoriserer muslimske organisasjoner, tilsynelatende helt ukritisk til deres holdninger i forhold til ovenstående.

Et eksempel på dette, i all sin gru, riktig nok et debattinnlegg, er Hilde Henriksen Waages kommentar til valget i de palestinske områdene, som endte med at den udemokratiske, islamistiske organisasjonen Hamas vant:

USA og Vesten har krevd at det skal være demokrati i Midtøsten. Så gjennomfører palestinerne et demokratisk valg til punkt og prikke. Når det ekstreme Hamas vinner, sier Vesten at nei, vi liker ikke dem dere har valgt. Hvis dere ikke gjør sånn og sånn, får dere ikke penger, sier Henriksen Waage.

Ovenstående illustrerer det underlige fenomenet at man later til bevisst å se bort fra at dette ikke henger på greip: Palestinerne har jo ikke med valget innført noe demokrati. Valget Hamas vant betyr slett ikke demokrati. Demokrati er på ingen måte et faktum før man har etablert et system som sikrer at folket gjennom det valgte styre faktisk er den makthavende faktor. Hvis demokratiet velger en terrorist – en som uttrykker udemokratiske og fiendtlige holdninger, f. eks at politiske motstandere skal dø, - da er det jo ikke noe demokrati, samme hva man hevder.

Fra Caplex’ definisjon av demokrati:
en styreform hvor flertallet har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser også blir tatt hensyn til. Ved direkte d. treffes beslutningene ved direkte avstemning, ved representativt d. av valgte representanter. Som viktige trekk ved et demokrati regnes allmenn stemmerett, rettssikkerhet, organisasjons- og ytringsfrihet og fri partidannelse.
Ofte betraktes et samfunn uten for store sosiale og økon. ulikheter som en forutsetning for et fungerende demokrati.

SUNT MED DEBATT
At vi nå har kommet dit hen at det er blitt en pågående debatt, er godt. Islam som religion er én ting, men det burde kommet mye mer frem at Islam er uløselig knyttet til politikk, og at Islams endelige mål er spredning av religionen over hele verden, og at en uavvendelig følge av dette er et styre basert på Koranen, med dens middelalderske syn på verdier som vi i Vesten ser som ufravikelige: retten til å ytre seg, retten til å tro på en religion, og til å la det være (Islam godtar f. eks. ikke frafall fra religionen), likeverd og likestilling mellom menn og kvinner (i Islam er mannen familiens overhode, og har en uhørt makt over familiens kvinner.) Man burde, i stedet for å benekte og bortforklare det hver gang religionens negative sider blir påpekt, se noe mer på hva som har skjedd oppigjennom historien der Islam har fått makt. Man burde også se på de politisk/religiøse målsetninger de lovlige muslimske grupper i demokratiske land har.

HVORFOR IKKE PROVOKASJON?
Ayaan Hirsi Ali, som selv er en ”frafallen” muslim, og som har hengende dødstrusler fra Islams tilhengere fordi hun er frafallen og kritiserer Islam, mener det er positivt at debatten nå starter også i Skandinavia, og hun er slett ikke redd for at tegningene har blitt oppfattet som provoserende. Tvert imot mener hun at provokasjon skaper dialog. Dette var tilfelle i Nederland, der filmen ”Submission” opprørte ytterliggående muslimer, og førte til drapet på filmskaperen Theo van Gogh.

Document.no refererer henne slik:
Profet-tegningen vil vise seg å ha vært en god ting. De tvinger europeere og muslimer til å ta en debatt om demokrati og islam. Det er en debatt hvor europeerne ellers har vært redde for å trå muslimene på tærne.
Slik formulerer Ayan Hirsi Ali situasjonen. Hun ber om at man løfter blikket og ser bort fra alt bråket, og fester seg ved at tegningene slår hull i en fastlåst situasjon. Det kan bli langt farligere for Europa hvis "toleransen" bare fortsetter. Da utvikles parallelle samfunn.

KJEMP FOR DEMOKRATIET FOR VÅR SKYLD!
Også andre, selv oppvokst i denne kulturen, og som kritiserer Islam offentlig, ber nå om at vi i Vesten ikke firer på våre krav om ytringsfrihet, til fordel for imamenes krav om unnskyldninger, som komikeren Shabana Rehman. Hun mener muslimene som nå føler seg fornærmet, ikke vet bedre.

De har lært at det finnes bare én sannhet, og Muhammed er hans profet. De har lært at kritisk tenkning, det å stille spørsmål, å være ulydig, blir besvart med ørefik, stokker, utstøtelse, fengsling, tortur og til slutt drap.

I den muslimske verden er det en opposisjon, mennesker som lider under disse holdningene, og som tør å si ifra, dels fordi de bor i land som har delvis ytringsfrihet på grunn av et sekulært styre, dels fordi ny teknologi har gjort det mulig å ytre seg, og bli hørt. Stemmer fra disse ber skandinaviske land ikke å unnskylde, men tvert imot stå for sin rett til å uttrykke seg, så ikke fanatikerne skal vinne kampen og faktisk få kneblet Vesten.

Noen av disse dissenterne har flyktet for sitt livs skyld, og fremtrer med innlegg i debatten i norske media. De ber oss innstendig ikke å gi etter for imamenes krav om å unnskylde publiseringen.

MUSLIMER MOT YTRINGSFRIHET
Det fremstår derfor i et nokså underlig lys når en del muslimer i Norge nærmest opptrer som imamenes forlengede arm, som advokaten Abid Q. Raja. Han kommenterer debatten i Morgenbladet, og kritiserer debatten generelt, uten å være konkret på hva han mener, men mer som et uttrykk for generell irritasjon. (via document.no, som etterlyser hva Raja egentlig vil frem til.)

En journalist i VG, Kadafi Zaman, opptrer også som talerør for imamene: Han skriver at Muslimer i Norge hevder de er forurettet og stigmatisert, selv om de regner seg som forholdsvis sekulære. De som publiserte tegningene får skylden for muslimenes raseri (offeret får skylden for overgrepet) og eventuelle sanksjoner overfor norsk næringsliv i utlandet. Avviser at muslimer skal respektere ytringsfriheten i Norge.

Venstresiden i politikken, med sine etter hvert velkjente boikottplaner mot Israel, er også med og nører opp under imamenes furting, i spann med en del kirkelige ledere, med Gunnar Stålsett & co i spissen.

NOEN SKJØNNER
Langt mer balansert er enkelte andre kommentatorer, som NRK’s Bjørn Hansen. Han sier klart hva konsekvensen av en unnskyldning – og et knefall for Islam vil føre til: Det tradisjonelle, ortodokse islam er et fremmedelement i vår liberale kultur.

Skulle denne del av islams kvinnesyn, rettssystem og kulturelle intoleranse bli dominerende i vår del av verden, må vi vinke farvel til flere hundre års liberalisering og humanisering av våre verdier. (…)
I dag forsøker religiøse fanatikere i den muslimske verden å tvinge demokratiske regjeringer i Skandinavia til ydmykende knebøyninger på grunn av tegninger i en dansk avis.
De har sannelig kommet langt når norske diplomater og statssekretærer snubler i bena på hverandre i Midtøsten for å uttrykke forståelse for de sårede følelser som er forårsaket ved at et hittil nesten ukjent blad på den kristne høyreside i Norge har brakt tegningene videre.
Hva blir det neste? Hvem har fornærmet hvem når det norske flagget brennes og norske borgere trues på livet? Her er det ikke bare spørsmål om å bli krenket, men om å hensette seg i krenket tilstand.

Tegneren Roar Hagen i VG skriver også en nyansert artikkel, og berører blant annet de muslimske karikaturene om jøder. Han peker på utfordringene i Islam: Islam og kvinnefrigjøring, Islam og homofili, Islam og rett til fritt religionsvalg, også rett til å frafalle en religion. Konversjonskrav ved inngåelse av blandede ekteskap og så videre.

MUSLIMSKE MEDIA SÅRER
At muslimene selv i årtier har karikert jødene samt deres demokratisk valgte ledere på en svært ondsinnet måte, som er langt mer ondsinnet enn de relativt godmodige karikaturene av Muhammed, er godt dokumentert. Men det kommer sjelden frem i debatten, og jeg har ikke en eneste gang hørt en muslim beklage dette eller det faktum at andre mennesker har blitt dypt såret ved tegningene. En kritisk journalist burde kunne ruske litt i selv den ”helligste” imam med nærgående spørsmål om dette.

HANDLER OM POLITISK MAKT
Bjørn Hansen i NRK peker også på den politiske maktkampen, og på det faktum at dette dreier seg om en eksistensiell konflikt som vi ikke må vike tilbake for å ta, og oppfordrer til ikke å tie i konflikten, men vise at vi ikke lar oss true til taushet.

I 1993 og årene framover fikk Samuel P. Huntingtons essay ”The Clash of Civilizations” mye kritikk, og enda i dag ligger det enkelte på hjertet å uttrykke at den pågående konflikten ”i alle fall ikke dreier seg om en krig mellom sivilisasjoner, som enkelte hevder”, men jeg vil tro dette etter hvert blir redusert til noen ytterst få eksentrikere, uten føling som de er med virkelighetens verden. For at verden nå i store trekk har beveget seg bort fra kampen om territorier og politiske ideologier til fordel for et gedigent oppgjør som går på kulturidentiteten og den religiøse tilhørighet og bakgrunn – selve sivilisasjonen man tilhører, noe man ikke så enkelt kan si ”jeg velger side” om, - burde etter hvert være meget klart.

Document.no skriver om denne krigen, som man nå etter hvert vel må innse er et faktum. De viser til Statsministerens far, Thorvald Stoltenberg, som også gikk for dialog for enhver pris, og at denne dialogen kostet 7500 muslimske menn livet.

Nå forsøker sønnen seg med samme taktikk. Men denne gang er det ikke bosniske muslimer det gjelder. De var "expendable". Det gjelder oss selv. Norske soldater, diplomater, vår eksport, vårt renommé. Og Gud bevare oss: kanskje også våre barn?

Derfor flakker Stoltenberg med blikket. Han vet hverken ut eller inn.

Det ville være lettere om han forsto at Vesten er i krig. At noen har erklært oss krig, både for vår samfunnsform og på grunn av vår makt og posisjon. Første bud er: erkjenn situasjonen, fokuser, forbered folk, gi dem noe å tro på.

I stedet er Bush-administrasjonens feil blitt en unnskyldning for ikke å gjøre noe. Det har selvfølgelig sammenheng med en overvekt av venstreorienterte innen medier og akademia som fører korstog mot USA og alt som smaker av vestlig maktbruk.

IMAMER ØNSKET BRÅK
Hvorfor konfronteres Islams forurettede imamer så sjeldent med at denne oppstanden kommer nå, først fire måneder etter at tegningene først ble publisert? Og at imamene reiste Midtøsten rundt med bilder som aldeles ikke var på trykk i Jyllandposten?

Det burde ikke være noen tvil om at opptøyene er planlagt og ønsket. Man trenger ikke ha hovedfag i statsvitenskap for å skjønne det, det kan holde med norsk bondevett. For mennesker blir normalt ikke så opprørt av så lite uten at noe annet ligger bak, uansett kultur.

SYRIA
I Syria har myndighetene for eksempel meget god kontroll med demonstrasjoner. Ingen får demonstrere uten at det er behørig godkjent på forhånd. Likevel kunne demonstrantene brenne ambassadene uten å bli stoppet. Lee Smith i The Weekly Standard skriver i en analyse av oppstanden:

Derfor bør vi alle begripe at det var Syrias diktator, Basjar Assad, som i virkeligheten stod bak brenningen av den danske og den norske ambassaden. I tillegg til Damaskus er det dessuten bare i Beirut Assad har makt til å regissere den slags (bortsett fra at han, kanskje, kan få vennene sine i Teheran til å gjøre det samme).

Dette blir så vidt nevnt i media, men sannsynligheten er stor for at det er en meget stor del av årsaken til at de bagatellmessige bildene overhodet ble et problem. Det burde derfor få en meget større plass i helhetsbildet. Igjen har media et ansvar. Og som vanlig må man til relativt smale media for å få det med seg. I alle fall i Norge.

Til syvende og sist bør man være så ærlig at man går til den opprinnelige kilden for disse tegningene, Jyllandposten. Hvorfor ble bildene overhodet trykket? Publiseringen hadde nemlig overhodet ingen ting med provokasjon å gjøre, i alle fall ikke for provokasjonens skyld. Det var derimot en opplysende artikkel med bakgrunn i det økende press fra muslimer (som vi i ettertid har fått behørig demonstrert) som førte til selvsensur. Og som sådan burde publiseringen gjentas i samtlige aviser i Vesten, til det ble stille om saken.

Publiseringen var en prisverdig og modig ytring i et forsøk på å bremse det som er hele Europas bevegelse mot et samfunn dominert og terrorisert av et mindretall med ekstreme holdninger.

Jyllandposten skrev 29. september 2005 blant annet:

Det moderne, sekulære samfund afvises af nogle muslimer. De gør krav på en særstilling, når de insisterer på særlig hensyntagen til egne religiøse følelser. Det er uforeneligt med et verdsligt demokrati og ytringsfrihed, hvor man må være rede til at finde sig i hån, spot og latterliggørelse. Det er bestemt ikke altid lige sympatisk og pænt at se på, og det betyder ikke, at religiøse følelser for enhver pris skal gøres til grin, men det er underordnet i sammenhængen.
Det er således ikke tilfældigt, at folk i totalitære samfund ryger i fængsel for at fortælle vittigheder eller afbilde diktatorer kritisk. Det sker som regel med henvisning til, at det krænker folkets følelser. I Danmark er det ikke kommet så vidt, men de anførte eksempler viser, at vi er på vej ind på en glidebane, hvor ingen kan forudsige, hvad selvcensuren vil ende med.


Må vi respektere?

 I vårt samfunn er friheten, - friheten til å ytre våre meninger, også når majoriteten er uenig, dypt grunnfestet. Selv når statsministeren er uenig, har vi lov å ytre oss uten å skulle risikere liv, helse eller ubehagelig oppførsel.

Omkvedet i debatten i dag er ”respekt for andres tro og religion.” Hvorfor ikke være ærlige og si: ”vi er livredde for islamistene!” Det er ingen skam, alle som er realistiske har vel kjent på den redselen.

Men må vi nødvendigvis respektere? Den respekt som Lenin, Stalin, Hitler, Pol Pot, Mao og Saddam fikk får de saktens, islamistene. Den samme respekt som et menneske har som står bundet til pålen og får et valg: oppgi din frihet eller dø. Hadde muslimer vært så opptatt av å respektere andre som man hevder de er, hadde neppe muslimske media verden over flommet over av sårende og provoserende karikaturer av jøder. Det er ikke muslimene som bestemmer hva som sårer andre.

Tenk å være så svak i troen at noen tegninger i en dansk avis får dem til å skjelve av raseri! ”Allah er stor,” sier Muhammed. Vel, la Allah hjelpe seg selv! Kristne i århundrer har snudd det andre kinnet til når de har blitt plaget og mobbet, martyrer har gått til løvene uten et ondt ord, slik de lærte av ham som ba dem å elske sine fiender.


Imamer, kom på banen i dere egne hjemland!
Kjemp mot kjønnslemlestelse, spar disse uskyldige små for traumene de må gjennomleve når uvitende gamlinger skjærer bort muligheten deres for å leve et lykkelig seksualliv som voksne, og i mange tilfeller gir dem skader som plager dem hele livet. Syng ut når familiens overhoder – mennene – sjefene – i muslimske land sender småjentene sine til å giftes bort! Kjemp mot undertrykkelsen av kvinner i Islam! Slåss mot tvangsgifte, konebrenning, syrekasting, - og fordøm selvmordsbomberne i Irak og Israel.


Bli såret og forurettet av det hele verden nå lider under, Islamsk terrorisme i Muhammeds navn.
Det er det som ødelegger vår respekt for Islam. Den jordanske redaktøren som sa det samme, ble sparket og fengslet. Slutt med å ”forstå" dem som drepte muslimkritikeren Van Gogh, og dem som står eksmuslimen Ayaan Hirsi Ali etter livet. Fordøm urettferdigheten i deres eget miljø i stedet for å godta det alt sammen!  Vis at dere slåss sammen med oss mot dette!

Så skal vi respektere dere.


Innlegget sto på trykk i Drammens Tidene 9. februar 2006


Stå på, Shabana!

 
Shabana Rehman med utspill i Dagbladet i dag. Veldig bra. Hun peker på debattens hovedsak, nemlig ytringsfriheten. Det perifere spørsmålet, om "det var rett eller galt å trykke tegningene" behandler hun med eleganse:

Fordi galskapen er sluppet løs, med eller uten regjeringers velsignelser, trenger ikke vi å riste med Muhammed-tegningene som en rød klut foran den illsinte oksen.

Mer:

KJÆRE LANDSMENN, istedenfor å dra på fylla i helga og kverulere vettet ut av en stakkars drosjesjåfør, kebabkioskmann, hijab-kledd ungpike eller rett og slett Zahid Ali, så kan dere heller nå opplyse dere selv litt. Fordi politikere som Jonas Gahr Støre, Kjell Magne Bondevik og Carl I. Hagen ikke kan hjelpe dere med det dere trenger aller mest nå: Et opplyst fryktløst standpunkt.

(...)

De har lært at det finnes bare én sannhet, og Muhammed er hans profet. De har lært at kritisk tenkning, det å stille spørsmål, å være ulydig, blir besvart med ørefik, stokker, utstøtelse, fengsling, tortur og til slutt drap.

Med respekt og frykt holdes folket under kontroll. Det er det de har lært. Og det er det de demonstrerer nå.

(...)

Men vi trenger heller ikke å godta det vi er vitne til og bøye nakken og tro at noe slikt aldri skulle skje. Noe slikt har skjedd før. Alle de tause religionsflyktninger og flyktninger fra denne psykopatien har navn, de har en grav, de har hemmelige adresser, de har politibeskyttelse. Det de opplever på kroppen er det samme som Danmark og resten av Europa nå blir utsatt for.


Ingen av dem har bedt om det. De har bare krevd sin rett.

Denne debattens største helt er den jordanske redaktøren som stilte spørsmålet: Hva er verst for muslimer - en selvmordsbomber som sprenger og dreper uskyldige i Allahs navn, eller disse tegningene?

Han fikk sparken og ble kastet i fengsel.


Perspektiver

Perspektiver

  • Muslimer flyr kommersielle rutefly inn i bygninger i New York City. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimske offisielle blokkerer utgangen hvor skolejenter prøver å unnslippe fra en brennende bygning fordi deres ansikter da kunne bli avdekket. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimer kutter av hodene på tre tenåringsjenter på vei til skolen i Indonesia. En kristen skole. Ingen muslimsk utagering.

  • Muslimer myrder lærere som prøver å undervise Muslimske barn i Irak. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimer mydrer over 80 turister med bilbomber utenfor kaféer og hoteller i Egypt.  Ingen muslimsk utagering.
  • En muslim angriper en barneskole drevet av en misjonsstasjon i India. Dreper seks. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimer skalter hundrevis av barn og lærere i Beslan, Russland. Muslimer skyter barn i nakken. Ingen muslimsk utagering.
  • Bakover i tid: Muslimer kidnapper og dreper idrettsutøvere i de Olympiske sommerleker i München. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimer skyter propelldrevne raketter med granater inn i skoler fulle av barn i Israel. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimer myrder mer enn 50 pendlere i undergrunnen og på busser i London. Over 700 blir skadd. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimer massakrerer dusinvis av uskyldige under påskefeiring. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimer myrder uskyldige feriegjester på Bali. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimske aviser publiserer antisemittiske karikaturer. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimer er involvert på en av sidene i nær sagt samtlige 125 + krigstilstander rundt om i verden. Ingen muslimsk utagering.
  • Muslimer slår de forkullede kroppene av vestlige sivile med skoene deres, så henger de dem fra en bro. Ingen muslimsk utagering.
  • Aviser i Norge og Danmark publiserer tegninger som avbilder Muhammed. Muslimer utagerer.
Fra bloggen The Rogue Jew "Landstrykerjøden"


Muhammeds pisk

 
NRK's reporter Odd Karsten Tveit var i et par reportasjer jeg så svært opptatt av å få frem at flaggbrenningen i Gaza var utført av en "meget liten gruppe" ytterliggående militante, og da uroen begynte å bre seg i den muslimske verden og ambassadene i Syria ble brent, var det ifølge Tveit "mobben" som myndighetene dessverre ikke hadde god nok kontroll på.


Men: Tyrkias ministerpresident Recep Tayyip Erdogan sier ifølge danske Politiken i dag følgende "gullkorn" som viser at Tveit tar feil, og skjønner ikke, i alle fall later han som om han ikke skjønner at dette dreier seg om noe annet enn en gjeng kriminelle. Nemlig at vi snakker om holdninger i hele den muslimske verden som er så diametralt motsatte av våre, at vi nå antagelig får mer forståelse for våre påstander om at vi har med en gedigen kulturkollisjon å gjøre, at det nå er selve the Clash of Civilizations som utspinner seg midt for øynene våre - og som har gjort det en god stund, og som vi selv er en del av. (Utheving foretatt av meg.)

Vi advarede den danske statsminister i denne sag for flere måneder siden, og sagde til ham, at han begik en stor fejltagelse ved at tillade tegningerne. Vi holder af vores profet ligesom, vi holder af de andre religioners profeter. Men ingen bør udsætte vores profet for denne behandling. Den danske regering bør tage klart stilling i sagen.

Jeg regner med at leserne tar poenget. Den tyrkiske ministerpresident er så fjern fra vår vestlige tankegang, og så dypt inne i sin egen sivilisasjon, at til tross for at han tilhører et land som ønsker tilhørighet i EU, og er relativt moderne og åpent, så tror han tydeligvis at den danske statsminister (som jo er valgt av folket i Danmark) har noen myndighet til å "tillate" eventuelt "ikke tillate" tegningene. Han vet jo egentlig at Danmark har lover som også statsministeren har å forholde seg til, men han skjønner det tydeligvis ikke.

Derfor, ta en titt her, sakset fra The Clash of Civilizations skrevet i 1993 (uthevninger foretatt av meg):

WHY CIVILIZATIONS WILL CLASH


Civilization identity will be increasingly important in the future, and the world will be shaped in large measure by the interactions among seven or eight major civilizations. These include Western, Confucian, Japanese, Islamic, Hindu, Slavic-Orthodox, Latin American and possibly African civilization. The most important conflicts of the future will occur along the cultural fault lines separating these civilizations from one another.


Why will this be the case?


First, differences among civilizations are not only real; they are basic. Civilizations are differentiated from each other by history, language, culture, tradition and, most important, religion. The people of different civilizations have different views on the relations between God and man, the individual and the group, the citizen and the state, parents and children, husband and wife, as well as differing views of the relative importance of rights and responsibilities, liberty and authority, equality and hierarchy. These differences are the product of centuries. They will not soon disappear. They are far more fundamental than differences among political ideologies and political regimes. Differences do not necessarily mean conflict, and conflict does not necessarily, mean violence. Over the centuries, however, differences among civilizations have generated the most prolonged and the most violent conflicts.

Hva vil jeg oppnå med å skrive dette? Jeg mener ikke å si "hva sa vi", men jeg mener å peke på at nå må vi slutte hele tiden å unnskylde, bortforklare, nedtone, bagatellisere og fortie det som skjer av overgrep, vold og aggresjon fra muslimske fanatikere, slik som Odd Karsten Tveit i en årrekke har gjort, spesielt når det gjelder palestinske sådanne. Israel, som er det land i verden som kanskje i aller størst grad har kjent på seg denne aggresjonen, har omtrent utelukkende fått kritikk når de har tatt grep for å forsvare seg. Ting tyder på at det nå er vår tur. Vi fredsæle nordboere får nå smake litt av Muhammeds pisk. Vi må erkjenne at disse menneskene ser religion og politikk som én sak, og vi må ta forholdsregler for det. Kort sagt: nå må vi våkne opp av dvalen.


Konfrontasjon skaper dialog

HIRSI ALI PÅ NRK
Ayaan Hirsi Ali
var på "Først og sist" i går, og fikk sagt en hel del som sikkert var overraskende for mange norske medieinstitusjoner og andre synsere. Blant annet de erfaringer Nederland har etter filmen "Submission" som opprørte dem så sterkt. Nemlig at provokasjon av Islam fører til økt dialog mellom muslimer og resten av samfunnet.

Hirsi Ali er i gang med to oppfølgere til filmen. Hun lar seg ikke stanse, og opplyste at filmene var planlagt før Van Gogh ble drept av ekstreme muslimer, og en stopp i filmplanene ville vært en seier for islamistene.


ET TILPASSET ISLAM

Vi ser også nå at i Danmark våkner de moderate muslimene, de som ikke nødvendigvis vil bli tatt til inntekt for islamistenes holdninger. (Jyllandsposten)

Mange muslimer er begyndt at tage stilling. Både til profet-tegningerne og til, hvordan man skal være som muslim. Det vurderer Naser Khader, der er blevet nødt til at lukke for tilmeldinger til lørdagens møde på Christiansborg, hvor 175 tilmeldte muslimer samles for at give et klart modspil til imamerne.
(...)
»Det kan fremskynde en islamisk reformation, for jeg oplever, at der i England og Frankrig også er opstået sådanne netværk. Der er en europæisk bevægelse imod islamisterne. Jeg vil gerne skabe en dansk form for islam, der tager udgangspunkt i de danske frihedstraditioner. Det vil hindre fremtidige konflikter, hvis vi får en islam, der tilpasser sig den danske virkelighed og historie.«

MUSLIMER LENGTER ETTER DEMOKRATI
Har du tenkt igjennom hvem du egentlig kritiserer, og hvem du har med deg i denne saken? Det er et punkt alle burde tenke igjennom. Særlig de som nå har gått ut og uttrykt sin støtte til imamene som føler seg forulempet og fornærmet.


Ta en titt på den egyptiske kvinnelige bloggeren Freedom for Egyptians som innstendig ber Danmark ikke be om unnskyldning for karikaturene, fordi "Danmark da vil sende et signal om at vi har frihet til å uttrykke oss, men vi tror egentlig ikke noe på det." Hun oppfordrer til ikke å boikotte, men tvert imot til å kjøpe danske produkter.


Hun skriver videre at "dersom Damark skal unnskylde, må det settes betingelser. Muslimske myndigheter må unnskylde for hver eneste uskyldig person som har blitt halshugget i Muhammeds navn. De må unnskylde selvmordsbombere som sprenger seg i filler på busser fulle av barn, på bønneplasser og T-banestasjoner mens de sier "i Guds navn, det er ingen ennen profet enn Muhammed", - de må be om unnskyldning for alt dette som gjøres i Muhammeds navn. Dette er ikke noen forbannede karikaturer, det er den grusomme terror-virkelighet.


Helt i tråd med min egen oppfatning sier egypteren videre: Hvis muslimer mener de plages av disse enkle karikaturene er det fordi de totalt mangler noe å være stolte av.


Hun presiserer klart at hun selv er muslim og elsker dansk ost.
 Hun er ikke alene, men presenterer en liste over andre dissidenter som støtter kravet om ytringsfrihet og demokrati i den arabiske verden.


Har muslimene vunnet?

Nei. Muslimene skal aldri vinne den krigen som nå pågår. Krigen om ytringsfriheten.

Muslimene har vunnet først når den siste protesten er stilnet. Og det vil den ikke noensinne gjøre. Alt dette snakket om respekt og høflighet, - ikke tråkke på andres religion og tru... hvem er det som står i bresjen og lirer av seg dette pjattet? Det er først og fremst de fanatiske, de voldelige islamistene, de som oppfordrer til drap, de som skyver unger foran seg i kuleregnet, dem som vil ha en verdensomspennende islamist-stat, dem som oppfordrer til å ødelegge sitt eget liv, sprenge sin egen kropp i filler for å fullbyrde sitt hat mot alle de urene...


FORTJENER DISSE VÅR RESPEKT?

Skal vi respektere dem? For hva, i så fall? Samme respekt som Lenin, Stalin, Hitler, Pol Pot, Mao og Saddam fikk får de saktens: den respekten som et menneske har som står bundet til pålen og får et valg: oppgi din frihet eller dø. Disse ytringene om respekt og sårede følelser har vi et godt norsk ord for: pisspreik. Ikke helt stuerent, men greit i denne sammenhengen. Men de har saktens oppnådd å kneble store deler av Europa med sin truende adferd.



Ett av bildene som angivelig skal ha såret 1,3 milliarder mennesker. I et demokrati må man tåle såpass. Bildet er presentert for illustrasjonsformål.

Dernest er det religionens talsmenn, lederne, imamene, - mennene. Fremfor alt mennene. De sier at tegningene sårer over en milliard muslimer. Er dette sant? Neppe. Det er mest sannsynlig lederne som er såret og vonbrotne. Tenk å være så svake at tolv tegninger i en dansk avis kan velte hele tilværelsen for dem og sette dem i en sinnstilstand av harnisk! De muslimske lederne kan umulig ha noen stor gud som beskytter dem.


ALLAH STOR? MUHAMMED?

Dette er rett og slett latterlig. Min respekt får de ikke. Her har kristne i århundrer snudd det andre kinnet til når de har blitt plaget og mobbet, martyrer har gått til løvene uten å true sine bødler, i tråd med de retningslinjer deres religion gir. Direktivene fra Muhammeds motstykke, han som er kristendommens grunnlegger, som lanserte praksisen med å elske sine fiender.


Allah er stor
, sier muslimene. Tydeligvis ikke større enn at muslimene selv må rykke ut og forsvare hans profeter. Selv klarer han det øyensynlig ikke.


Har du lest historien om
profeten Elias, som spottet Ba'als profeter? Heller ikke han hadde respekt for disse svake guder... Men profetene selv gjorde store anstrengelser der de hinket omkring...


Rundreisen imamene foretok i Midtøsten for å oppildne den muslimske verden mot tegningene, til og med tegninger som ikke var publisert i Jyllandsposten, er kort og godt ubeskrivelig latterlig. Man skulle ikke tro vi snakket om voksne mennesker. Ja, jeg vet at de er farlige. Jeg vet at "hvor Islam er, er det krig", sitat professor Moshe Sharon i artikkelen "Islams agenda, en krig mellom siviliasasjoner."


Respekt?
New York Times siterer Die Welt: Protestene fra den muslimske verden ville bli tatt mer alvorlig om de hyklet noe mindre. Da syrisk TV i beste sendetid avbildet rabbier som menneskeetere, tiet imamene stille.


Robert Ménard, leder for Reportere uten grenser, sa til avisen i et telefonintervju: Alle land i Europa burde stille seg bak Danmark og danske myndigheter for å forsvare prinsippet om at en avis kan skrive det den ønsker, selv om det støter folk. Jeg forstår at det kan sjokkere muslimer, men å bli sjokkert er en del av prisen for å bli informert.


GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER FØRST!
Imamer, kom på banen i dere egne hjemland!
Kjemp mot omskjæring av småjenter, disse uskyldige små som skrekkslagne hyler for sitt liv når uvitende gamlinger tar fra dem muligheten for å leve et lykkelig seksualliv som voksne, og i mange tilfeller pådytter dem plager som piner dem livet ut. Si ifra når familieoverhodene (mennene) i deres egne land sender småjentene sine til bortgifting mot deres egen vilje, lenge før de er kjønnsmodne! Få kvinnenes opplagte rettigheter på dagsordenen! Slåss mot uvitenhet, konebrenning, syrekasting, fordøm selvmordsbomberne i Irak og Israel, slutt å tilkjennegi "forståelse for" drapet på Van Gogh og terrorismen i Israel og verden forøvrig, fordøm urettferdigheten i stedet for å godta det alt sammen! De muslimske samfunn er fulle av overgrep og undertrykkelse. Vis at dere slåss mot dette! Så skal vi respektere dere.


MUHAMMEDS NORSKE TJENERE

Så har vi støttespillerne for de to gruppene over. Politikere som åpent fremstår som åndelige evnukker, helt uten evne til å si noe som har livets spire i seg av frykt for å støte det muslimske brorskap, jamfør Torbjørn Jaglands "vi må jo gi Hamas en sjanse" på NRK sist søndag - ja, hvorfor ikke lage atombomber og gi dem gratis til Iran med det samme? 


Hel- og halvstuderte eksperter med begge øyne stukket ut, blinde som jordspisende marker, sier for eksempel slikt som at "[den islamistiske organisasjonen] Hamas gjør jo mye veldedig og godt arbeid også". Vel, Hitler gjorde også mye godt. Skulle jeg velsigne hans minne hver gang jeg beundrer hans arbeid med å bygge Autobahn i Tyskland, til veldig nytte for veifarende i landet? Skulle hans innsats med å få tysk industri på fote i mellomkrigstiden få meg til å flytte mannen over fra kategorien "grusom" til "god?" Respekt? De fortjener ikke noe annet enn forakt. Forøvrig gjorde muslimene felles sak med Hitler under krigen. Glemt allerede?


Vi har presse og media. Disse lydige tjenere og mikrofonstativer for begge kategorier over. Alt de har lært på "høgskolen" er glemt når det går om muslimer. Kritiske spørsmål, saklighet og balanseblåst bort. En og annen modig sjel står rikig nok frem og forsvarer ytringsfriheten, og blir enten tiet i hjel, latterliggjort eller sablet ned med uttalelser fra folk som sier man ikke kjenner Islam godt nok. For det gjør de.


Eks-statsminister, presteskap og kristenledere over det ganske land
: hva med å peke på urimeligheten i å true et helt folk på livet for tolv skarve tegninger? Hva med å fordømme truslene først, før man i det hele tatt nevner bildene? Hva med å sette et minstekrav krav til anstendig oppførsel før man går i dialog, slik man gjør i barnehagen: - demp nivået, bli stille, barn, så skal vi snakke sammen etterpå...


FRYKT

For disse bildene er en bagatell. Det er bare det at i verdens største sandkasse er bagateller livsviktige. Årsak? Fordi alt som kan få fokus bort fra elendigheten i deres egne samfunn er velkomment, kanskje? Eller fordi man bare ventet på en anledning til konflikt? Ytterligere en omdreining på tommeskruen har de i alle fall oppnådd. Den tommeskruen som er ment å kneble vår frihet fullstendig. Men som aldri skal få oss til å tie. Selv om vi er redde for dem.


Jeg respekterer blant annet muslimers rett til å tro det de vil. Jeg respekterer andres kultur. Og jeg respekterer mennesker fra andre kulturer og religioner som tilkjennegir at de ønsker å følge de lover vi har i vårt land, som aksepterer og følger de spilleregler for demokrati og frihet vi har i vår del av verden. Min toleranse for andres tro eller religion stopper når disse krav ikke er oppfylt. Beklager, - vil vil aldri kunne tolerere intoleranse.


hits