Kun ett svar: NEI!

NEJ! Der er ingen formildende omstændigheder.

I et kraftig utfall fra lederplass angriper Jyllandposten mot alle som vil "forstå" dem som satte fyr på bilen til Rikke Hvilshøj, integrasjonsminister i Danmark. Man kan godt si at tilfeldigheter gjorde at liv ikke gitt tapt. Statsadvokaten sier "Når man klokken tre om natten setter fyr på en bygning der en bil står parkert, og derfor må gå ut fra at folk er hjemme, og når det dessuten anvendes brennbare væsker slik at det utvikler seg en eksplosjonsartet brann, så er vi umiddelbart over i paragraf 180 i straffeloven." Norske medier omtaler hendelsen som en dagligdags hendelse (document.no)

Jyllandsposten:
Nej, der er intet argument, som på nogen måde kan antages som en forklaring.
Nej, enhver henvisning til den politiske situation, debatklimaet, eller hvad man ellers kan finde på, må uden forbehold afvises som irrelevant.
Attentatet mod integrationsminister Rikke Hvilshøj og hendes familie er en forbrydelse og skal efterforskes og behandles som sådan. Intet mindre. Intet mere.
(...)
Når en imam udtaler sig forstående om både stening og afhugning af lemmer som straf, vælger toneangivende kredse at gå ind i en diskussion i stedet for blot straks og utvetydigt at tage afstand fra en sådan bestialsk, uværdig tankegang, som den civiliserede verden har forladt for mange hundrede år siden.
Når en imam ævler om, at kvinder både fortjener spark og selv er skyld i voldtægt, hvis de ikke klæder sig efter hans forkvaklede religiøse forskrifter, vælger nogle at gå i dialog med ham, mens den rette reaktion ville være uforbeholden afsky og afstandtagen.
Historien gentager sig. Da de europæiske terrororganisationer spredte død og ødelæggelse i 1970'erne, stod en skare nyttige idioter også i kø for at analysere deres politiske motiver og udtænke planer for, hvordan man kunne imødekomme forbryderne.
(...)
Det er pinligt. Der er kun et svar på vold, trusler, hævndrab, selvtægt, pengeafpresning, privat justits, blodfejder, kameløkonomi og imamer, der ikke har forstået, hvilket samfund og hvilket århundrede de lever i:
NEJ!


Holocaustbenektere

Aftenposten har i dag en samling artikler om Holocaust som kan være av interesse. Særlig skrives det om det fenomen at en del mennesker faktisk benekter at planlagt jødeutryddelse har funnet sted. Det som utløste slike politiske omveltninger og vakte verdens samvittighet i en slik grad at det faktisk ble etablert en helt ny stat. Helt enestående i verdenshistorien.

Hva med å være ærlig, og peke på (som jeg gjorde 23. november 2004) at den personen halve verden nå anser som "fredshåpet i Midtøsten", Mahmoud Abbas, i sin bok ?Den andre siden: Den hemmelige forbindelsen mellom Nazisme og Zionisme? også fremstår som holocaustbenekter. Tydeligvis for mye å forvente av en såkalt seriøs avis med "gravende" journalister. Men det må sies å høre naturlig inn i en slik artikkelserie. Men litt ubehagelig kanskje. Man skal jo ikke være så negativt innstilt.

Den livsfarlige faktafornektelsen
Der Holocaustbenektere hevder at historien vil vise at nazistenes oppførsel ikke var så ille likevel, finner normale historikere et stadig styggere bilde.

Angriper historien
Benektere er gjerne gode til å diskutere, og den som vil argumentere med dem vil fort vikle seg inn i detaljdiskusjoner om vannspeilet i Auschwitz, giftrester i gasskammerveggene, kapasiteten til krematorier eller demografiske spissfindigheter.

Øker i Norge
I Norge er Holocaust-benektelse fremdeles et marginalt fenomen, men det øker, sier Henrik Lunde ved Antirasistisk senter.

Les også
- Terrorister ikke avvæpnet (Onsdag 23. mars 2005)
- Tydelig signal? (Mandag 10. januar 2005)
- Abu Mazen (Mahmoud Abbas) (1935-) (Tirsdag 23. november 2004)


Dumheten lenge, lenge, lenge leve

Den irske gjestfriheten kommer til syne.

En kampanje, Irlands solidaritetskampanje for palestinerne, støttet av Bevegelsen mot israelsk apartheid, ville ha boikott av Israels fotballkamp mot Irland 26. mars. Overskriften de bruker for kampanjen er "Irske fotballspillere bør vise Israels apartheid rødt kort." - Og ikke tillate Israel å bruke sport for å presentere og forsvare sin okkupasjon og apartheid i det internasjonale samfunn.

Dumheten kom til syne på følgende måte, - litt pinlig for ovennevnte bevegelse spør du meg: Det eneste israelske målet ble scoret av en israelsk araber fra Bnei Sakhnin-teamet som nylig representerte Israel på en Europaturné...

Forøvrig var araberens første kommentar etter scoringen: Jeg ønsker alle mine jødiske brødre en god Purim-fest...! Og jeg takker alle som heiet på det nasjonale teamet og ikke gjorde noen forskjell på arabere og jøder...

Takk til David Frankfurter.


Vi er for ukritiske til FN og Folkeretten

Miff presenterte 8. mars en interessant kronikk som tar opp temaene Folkeretten og FN og måten vi forholder oss til disse. Forfatterne er hhv. universitetslektor UiB og stipendiat NHH.

Blant annet påpeker forfatterne at Folkerettens innhold ikke er "evige sannheter", men at det her, som ellers er makta som rår. All folkerett handler ikke om "rett og galt" i moralsk forstand, skriver de, men om stater er "enige" eller "uenige."

Jeg anbefaler kronikken.
Ta en utskrift, og kos deg i påskesola med den, og få et mer nyansert syn på også dette. De politiske ledere i landet vårt har ikke monopol på hvordan du skal forstå og forholde deg til organisasjoner som fordømmer og godkjenner etter eget forgodtbefinnende, og til traktater og ordninger som brukes og misbrukes av alle og enhver. At en intellektuell eller politiker ytrer at "det er bred enighet om" behøver langt fra bety at de har rett i moralsk forstand. Det kan like gjerne bety, - og erfaringen viser at det som oftest gjør det, - at man ser så å si bort ifra moralske hensyn for selv å vinne fordeler.


Terrorister ikke avvæpnet

Palestinske Selvstyremyndigheter (PA) stopper en del angrep mot Israel, men gjør ingen ting for å avvæpne terroristorganisasjonene, sa Brig.-Gen. Yosef Kupperwasser i en briefing for Utenriksdepartementet og Forsvarskomiteen i Israel i går (Jerusalem Post.)

Kupperwasser sa PA var gode til å stoppe angrep de fikk høre om, men lar samtidig den infrastrukturen som utløste angrepet, være intakt. Likevel har antall steder som angrepene kommer fra, minket fra 60 til 35. Også 18 smuglertunneller (som forøvrig egentlig er bare angivelige tunneler) er plugget igjen i den såkalte Philadelphia Route.

Han mente Mahmoud Abbas mer rir på en bølge av relativ ro i området, enn gjør virkelige tiltak for å stoppe terroristene. Meningsmålinger viser at 70-80% av palestinerne er imot selvmordsbombing (mot 75% av araberne på samme tidspunkt i fjor.) De mener at terrorisme er greit, men de ser jo at det ikke nytter som metode. Hamas' popularitet er forøvrig voksende.

Når det gjelder våpenvilen, er det 13 fraksjoner som deltar, men det er uklart om roen vil vare ut 2006, eller om det gjelder bare dette året. Angrep som kommer for tiden er fra organisasjoner som ikke deltar i Kairo-avtalen. Forøvrig ser alle terroristorganisasjoner øyeblikkets ro som en anledning til å hvile og få tilbake sin styrke.

Stabssjef Moshe Ya'alon uttalte at PA beveger seg for sakte når det gjelder å organisere sikkerhetsstyrkene og få dem samlet under ett flagg, noe han nå mener skyldes trenering, ikke interne politiske forhold lenger.

Jeg på min side minner leserne om at Veikartets Fase I

"... pålegger palestinerne å deklarere en utvetydig ende på voldeligheter og terrorisme og foretar synlige grep på bakken for å arrestere, oppløse og holde nede individer og grupper som utfører og planlegger voldelige angrep på Israelere hvor de måtte befinne seg. (...) og at PA starter varige, målrettede og effektive tiltak mot alle dem som driver med terror, og avskaffer mulighetene og ødelegger infrastrukturen for terroristene. Dette innebærer også å konfiskere ulovlige våpen... "

Ovenstående avsnitt burde være obligatorisk når journalister omtaler og beskriver hendelsene i regionen. For når de omtaler israelske politikere får de det til å se ut som om israelerne er noen kravstore bråkebøtter som egentlig ikke ønsker fred, mens bildet jo unektelig blir noe annerledes når man leser utdraget over.


Urovekkende holdninger godtas og unnskyldes

Lærerne på en barneskole i Amsterdam i Nederland er svært bekymret over utviklingen blant elevene med fremmedkulturell bakgrunn. Mohammed B. [Van Goghs morder] blir hyllet som helt, og når det blir vist bilder av Hirsi Ali, mimer elevene at de "skyter." Under besøk i Anne Frank-huset sa elever at "de fortjente det" og "de skulle ha drept flere jøder." (mer om Hirsi Ali her...)

Problemet er ikke nytt. Lærerne ved den kristne skolen har i årevis bedt om tiltak mot dette problemet. Etter 11. september ble det gitt St. Nicolasgaver i form av WTC-tårn i flammer, komplett med fallende mennesker. Lærerne startet da en dialog: - Hva mener dere, hvorfor gjør dere dette? Svaret var ubarmhjertig: De fortjente det. De skulle ha gjort det for lenge siden!

Læreren som ble intervjuet i den lokale Amsterdam-avisen påpekte at problemet ikke oppsto etter 9/11. Allerede for ti år siden kunne man høre elever i 10-11 års alderen si: - Vi marrokanere skal ta over Nederland. Og nå er det blitt slik at unger helt ned i 5-års alderen som knapt kan skrive navnet sitt, allerede skriver fonetisk: - Fuck you, nederlendere. Elever i 11-års alder har bilde av Mohammed B. i skoleveskene sine, han er helten for dem.

Lærerne sier myndighetene er klar over problemet, men at de ikke vil erkjenne det og gjøre mottiltak. Episoder blir bortforklart med lettvinte løsninger. RTL sendte reportere til skolen og ville intervjue elever og lærere. Elevene ville ikke innrømme dette, en jente sa: - de kan ikke bevise det. De lærerne som ble intervjuet ville ikke kommentere saken, og henviste til mydnighetene. Der sa man at dette var alarmerende og at det var uakseptabelt. Men de ville ikke si noe om hvilke tiltak man ville iverksette.

I en kommentar i bloggen forteller en leser at en professor ved universitetet i Oslo, Bernt Hagtvedt, (e-post) forklarer de fleste integreringsproblemene i Nederland med manglende toleranse fra det nederlandske folk (!)
(Dutchreport, via document.no)

Man kan legge mye i uttalelsen og tolke den forskjellig, men antagelig vil alle kunne være enige i at Norge har en langt dårligere integrering av innvandrere enn Nederland har. I virkeligheten er vel norsk integreringspolitikk omtrent ikke-eksisterende, og toleransen øker ikke når problemene øker. Hva vil så vår fremtid i forhold til disse holdningene bli?

Det blir jo også et moralsk spørsmål om man skal frikjenne innvandrere for ansvar når slike holdninger vokser frem. Var man f. eks. i Norge villig til å ta dette ansvaret over på seg selv, ville det jo gi seg utrykk i en nitidig, samvittighetsfull og nøye planlagt integreringspolitikk med stadig kvalitetskontroll og evaluering. Å slippe til holdninger som dette har ikke Europa lov til.


Hvorfor palestinsk terrorisme er annerledes

Floskler, hykleriske uttalelser, tomme fraser, - dette er virkemidlene man tyr til når man påpeker palestinernes såkalte rettigheter, og aksepterer deres terrorisme som "eneste virkemiddel i en desperat situasjon". For de har intet realistisk mål med sin terror. Terroren er ikke et virkemiddel, men et mål i seg selv. Vil man hjelpe palestinerne, må man dergor fordømme deres bruk av terror, og forklare hvorfor deres uttalte mål, å fjerne Israel fra kartet, er helt illegitimt, og helt uoppnåelig. Fortsetter man å unnskylde palestinsk terrorisme, sviker man det folk man mener å støtte.

Jeg har ikke kapasitet til å få med meg alt samtidig, men har omsider klart å få lest det essensielle essayet av Lee Harris om hvorfor palestinernes terrorisme er annerledes enn det Harris kaller terrorisme ellers. Christine Mohn i document.no kaller det obligatorisk lesning. Jeg er tilbøyelig til å være enig.

Det blir for mye å oversette hele dette essayet til norsk. Men til deg som er seriøst opptatt av konflikten i Midtøsten, og særlig til deg som har sympatier med og forsvarer palestinsk terrorisme, vil jeg si: før du har lest hva Harris skriver og fått med deg poengene hans, har du heller ikke sett konflikten i det lys du burde for å kunne uttale deg.

Harris bruker uttrykket cant, som best kan oversettes som floskler, fraser, om en del uttrykk som brukes, om ikke for å unnskylde, så i alle fall for å "forstå" palestinernes terror. De tre viktigste er følgende:

1. "Voldsspiralen"
2. "Palestinernes legitime rettigheter"
3. "Sionistenes okkupasjon"

Alle som følger med i debatten og som leser voldstilhengernes argumentasjon, kjenner umiddelbart igjen uttrykkene. Lee Harris plukker dem i stykker, ett for ett. Han bruker vektige argumenter, og sammenligninger som det er vanskelig å imøtegå om man er seriøs. Søkelyset blir satt på dobbelstandarden som blir brukt. Det er ikke vanskelig å se at verden har to sett med standarder for terrorisme, en for Israel, og en annen for alle andre.

Jeg skal ikke gå inn på de enkelte eksemplene, men skal bare nevne et par punkter. Harris sammenligner palestinernes kamp med Algeries kamp for et halvt århundre siden for å frigjøre seg fra Frankrike, og med undergrunnsbevegelsene i Israel, som i Harris' terminologi også er terrorisme, med Stern som eksempel. Begge hadde et klart definert mål, nemlig å nå et mål. Målet var realistisk og oppnåelig. I Algeries tilfelle hadde Frankrike en soleklar grense ett eller annet sted, for hvor mye de kunne tåle av press før de ga etter. Hvor denne grensen var, visste man ikke, men at den var et sted, var klart. Harris bruker uttrykket "å knuse noen egg for å lage omelett." Omeletten var et fritt Algerie. Eggknusingen var aldri et mål i seg selv, men et middel for å få laget omeletten.

Med palestinerne er det annerledes. Israel er ingen okkupant. I Algeries tilfelle var Frankrike moderlandet, og Algerie var en koloni, forøvrig med begrenset militærmakt. I Midtøsten snakker vi ikke om noe moderland for Israel. Landet er en stat, ingen koloni som tilhører et moderland. I tillegg har Israel militærmakt nok til å skape et helvete for palestinerne, kanskje til å utslette dem fullstendig. Dessuten kan de ødelegge adskillige arabiske byer foruten å bokstavelig talt ødelegge adskillig for Europa. Om det skulle knipe. Det er komplett urealistisk at palestinerne noen gang skulle nå sitt erklærte mål, å utrydde Israel. Det vil simpelthen ikke skje. Med andre ord: omeletten er helt uoppnåelig, eggknusingen har ingen hensikt, og vi snakker derfor ikke om å knuse noen egg for å få laget en omelett, men vi snakker om eggknusing for eggknusingens skyld. Terrorisme for terrorismens egen skyld. Terrorisme er et mål i seg selv.

Da Hitler ville ha tilbake den polske byen Gdansk, som de hadde måttet oppgi etter 1. verdenskrig, som kanskje egentlig ikke var så urimelig i seg selv; de fleste innbyggerne følte seg mer tyske enn polske, ble kravet hans likevel blankt avvist av Chamberlain. Dette nevner Harris for å suge ut grunnen under floskelen "Palestinernes legitime rettigheter." Det var saktens legitimt nok at Gdansk skulle tilbake til Tyskland, men kravet hadde ingen legitimitet fordi man jo visste at det ikke var Gdansk, eller Danzig som den het på tysk, Hitler var ute etter, men han ville ha verdensherredømme. Derfor er palestinernes krav ikke berettiget, så lenge deres egentlige og erklærte mål er utryddelse av staten Israel. Du kan like det eller ikke, skriver Harris. Men slik er det.

Europas støtte til palestinerne baserer seg mye på tankegangen om "å leve og la leve" som er så innarbeidet i den vestlige verden. Problemet et bare at dette begrepet ikke eksisterer i palestinernes holdning overfor Israel. Den støtten og de unnskyldningene vi gir dem, blir derfor på helt feil grunnlag.

Israel har ikke noe bristepunkt, som Frankrike hadde overfor de algirske frihetskjemperne og de såkalte pied noirs, som var franske borgere som følte seg mer algirske enn franske, og som stilte seg solidarisk med opprørerne mot sitt eget folk. Israel vil tåle absolutt alt press. Hvorfor? Israel har ikke noe valg, de har simpelthen ikke råd til å ha noe grense for hvor mye press de skal tåle før de gir seg. Jødene har ikke noe sted å trekke seg tilbake, de har intet moderland. De vil kjempe til siste mann, og blir presset stort nok, vil det kunne få uhyggelige følger for omgivelsene. Harris peker på hendelsen ved Masada som et eksempel på hvor langt jøder er villige til å gå når de blir presset tilstrekkelig.

Harris avslutter med en appell til alle som elsker palestinerne: å slutte å støtte dem i sin komplett urealistiske fantasi, spesielt nå når de har fått det han mener er et genuint alternativ ved en leder [Abbas] de selv har valgt. Denne kan kun lykkes om han får støtte fra resten av verden i å kontrollere dette terrorismens virus som har ødelagt like mye for palestinerne som for Israel, om ikke enda mer.

Dette er grunnen til hvorfor de menneskene som fortsetter å unnskylde palestinsk terrorisme i virkeligheten sviker det folket de hevder og tror at de støtter. Det er på tide å slutte med disse talemåter, disse floskler som forsvarer terrorisme, samme hvor de kommer fra.


Lavmål av yrkesetikk

Politisk korrekt nok, - men det kan saktens mangle litt på kunnskapene. Eller mangler fyren vilje? I dagens Aftenposten skriver den unge mannen det han sikkert mener er en "stemningsrapport" fra åpningen av det nye Holocaust-museet i Israels hovedstad Jerusalem.

Problemet er at han er politisk korrekt, og det lar seg ikke kombinere med en balansert fremstilling. Ikke med en faktamessig riktig fremstilling heller. For som politisk korrekt skal man for tiden fremstille Israel og i særdeleshet statsminister Ariel Sharon i et negativt lys. Eksempelvis skriver Hultgren (uthevning foretatt av meg):

Så da Kofi Annan møtte Ariel Sharon søndag kveld, dukket plutselig Mahmoud Abbas opp på israelsk fjernsyn og fortalte at han føler seg sikker på at han kan oppnå en våpenhvileavtale med de militante gruppene, og at forholdene dermed ligger til rette for å starte sluttstatusforhandlinger med Israel, altså reelle politiske forhandlinger som skal danne grunnlaget for en fredsavtale. Dette er akkurat det Sharon ikke vil høre, og tidspunktet intervjuet ble sendt, var også verst tenkelig for Israels statsminister der han var sammen med Annan som nettopp hadde snakket om "veikartet for fred", en annen idé som passer dårlig inn i Sharons planer akkurat nå.

Men han behøvde ikke tenke seg lenge om før han parerte. En våpenhvileavtale er ikke nok, fortalte Sharon. De militante gruppene må være avvæpnet før forhandlinger kan starte. Akkurat det har Abbas sagt at han ikke vil gjøre.

Hultgren, er du klar over at det er Veikartet selv som krever dette? The Roadmap, som også palestinerne stadig henviser til under parolen "Israel må begynne å oppfylle dette", men som de selv, og media i Europa stort sett ikke bryr seg med innholdet av.

Nemlig i
Fase I: Slutt på terror og vold, normalisering av palestinernes liv, og bygging av palestinske institusjoner, slik det ble presentert i mai 2003 (jeg kopierer fra den originale engelskspråklige avtaleteksten, for at det ikke skal herske den ringeste tvil - uthevninger foretatt av meg:)

Palestinians declare an unequivocal end to violence and terrorism and undertake visible efforts on the ground to arrest, disrupt, and restrain individuals and groups conducting and planning violent attacks on Israelis anywhere.
(...)
Rebuilt and refocused Palestinian Authority security apparatus begins sustained, targeted, and effective operations aimed at confronting all those engaged in terror and dismantlement of terrorist capabilities and infrastructure. This includes commencing confiscation of illegal weapons and consolidation of security authority, free of association with terror and corruption.
 
Så kan man da på et saklig grunnlag slå fast at det ikke er Sharon som "forteller" at terroristene må avvæpnes. Det er en del av en gjensidig avtale som palestinerne og deres trofaste talerør, europeiske media, Aftenpostens John Hultgren inklusive, stadig peker på og henviser til. Det er på tide du får med deg innholdet i denne. å fremstille det som du og dine politisk korrekte meningsfeller gjør, blir å underslå fakta, og å fordreie virkeligheten. Men det er tydeligvis ikke så farlig. Dette er faktisk et lavmål av yrkesetikk.

Fosterdrap og omkringpjatt

Er dette et liv?I Drammens Tidende er der nå et bilag i avisen, et magasin, om lørdagen. Jeg gledet meg til å lese det sist lørdag. Det var et kjempestort bilde av en gravid kvinne på forsiden. Aha, langlesning om livet, tenkte jeg...

Overskriften var: Her er det liv. Men når begynner det egentlig?

Ja, når begynner livet egentlig du? Jeg skal si deg en ting. Alle vet det. Vi er ikke så dumme i 2005 at vi ikke vet det. Vi har aldri vært så dumme før heller.

Bildet er av et 56 dager gammelt foster som har levet 56 dager i mors liv etter at det ble unnfanget. Å ta bort dette har ingen mennesker rett til, ikke barnefaren, ikke moren, ikke noen andre. Er dette et liv, er det også drap å fjerne det.

Alt omkringpjattet, om det er i såkalt intellektuelle akademiske kretser med en mengde medisinske faguttrykk, eller det er på det sosialistiske fabrikkgølvet med ubehøvla snøvling, er fordi man av alle krefter prøver å unnskylde noe man innerst inne vet er galt.


Dårlig håndtverk

Media fornekter seg ikke. Ikke bare bringer de nyheter, men de trer sine politiske syn nedover hodene på oss. Slett journalistisk håndtverk preger mediabildet.

Konkrete eksempler:
Bispeutnevnelsen og dødsdommen for Osman.

Når det gjelder det første: hvem har sett på TV eller lest i avisen noe positivt om den nye Oslo-bispen Kvarme? Det slo meg i går under 21-nyhetene på TV2 hvor vanvittig det hele er. Man intervjuer en mengde mennesker som har uhyrlige motforestillinger mot mannen, og man peker hele tiden på hvor viktig det er at den nye Oslo-bispen er "inkluderende", "raus", og at kirken skal være et "åpent hus for alle."

Hadde media forstått sitt ansvar som nyhetsformidler hadde de vist litt mer interesse for hvilken dyptgående konflikt dette faktisk er i kristne kretser, og at det er fundamentale forskjeller i forståelse, og at man faktisk har en rettesnor som har sitt å si for den enkeltes syn. Hva Bibelen sier om temaet har ikke én gang blitt nevnt i media såvidt jeg har sett. Slett håndtverk når man ikke utviser såpass interesse for bakgrunnstoff. Det er dessuten manglende respekt for et kristent menneskes syn, fundamentert på samme basis som Norges grunnlov. Noe annet er at homosaken bare utgjør en brøkdel av det som er viktig for biskopen i Norges viktigste bispedømme.
Vekker sterke reaksjoner (Dagbladet)
Skepsis til Kvarme (Aftenposten)
Kvarme uønsket (Aftenposten)
Gir Krf Kirken nådestøtet? (Dagbladet, Sverre Mørkhagen, Forlagssjef)

Når det gjelder Osman Omar Osman har Carl I og andre Frp-ere uttalt seg til fordel for dødsstraff. Dette er gull verdt for media. For nå kan de slenge dritt om Frp! De henter inn Stabell, som fra sin opphøyde stilling mener "den må få politiske konsekvenser" at Hagen støtter dødstraff og "sår tvil om Norges syn på dødsstraff etter uttalelser om dødsdommen". Det vises lange intervjuer med den dødsdømte, og arbeidskamerater vises fra alle vinkler med rystende hoder og fortvilede og gråtende mennesker beskrives med malende ord. Sier jeg at den dreptes familie fikk tre sekunder i TV2 tar jeg godt i. Det er jo først og fremst dem og parets barn, som er ofrene her.
Her dømmes Osman til døden (Aftenposten)
Hjelp meg Norge (Aftenposten)

Hadde en snekker gjort så dårlig arbeid, ville ikke mange hus blitt stående. Hvorfor kan ikke media gi oss hele historien, ikke bare sitt fordømte syn på alt mulig? Det er en treffende karikatur Forkum har laget.
(Takk til Simon!)

 


Dialog, med hvem?

Kommentar fra en leser: Hva med å gå inn i en dialog, en gjensidig og likeverdig samtale med "DISSE SKUMLE TERRORISTENE" (nå tenker jeg på muslimer generelt)? Da vil du oppdage at de faktisk er som folk flest.

Ta deg tid til å se på denne filmsnutten (sterke scener.) De fleste terroristene som sto bak angrepene på filmen er døde. Ta så, etter du har sett filmen, stilling til følgende: skal dialogen (med terroristen) skje før eller etter terrorangrepet? Hvis før, hvem skal man prate med? Vanlige muslimer er jo ikke terrorister. Hvis etter, hvem skal man prate med? Han som utførte udåden er død.
(Filmsnutten kommer fra dette nettstedet.)

Konklusjonen må bli, uansett: først beskytte seg selv, sine barn, sin familie, sitt land. Inklusive tiltak for å forhindre angrep. Dernest, om mulig, innlede en dialog. Men spørsmålet blir uansett: med hvem?


Reisende i terror

Reisende i terror, Terrorpresten BashirAbu Bakar Bashir fikk to og et halvt års fengselstraff for å ha deltatt i planglegging av terrorisme i Indonesia. Aftenposten skriver riktig nok at "han ble dømt for å ha unnlatt å stanse terrorangrepet på Bali i 2002."

Det betyr ikke at det nødvendigvis er sant. CNN skriver at "Bashir ble torsdag funnet skyldig i deltagelse i bombingen i oktober 2000 på Bali som drepte 202 mennesker, og domstolen dømte ham til to og et halvt år i fengsel. Aktors påstand var åtte år i fengsel for diverse terrorisme og anklager om kriminelle handlinger relatert til bombeangrep. Det er altså ikke noen alminnelig godslig bestefar vi har her. Ei heller er det unnlatelsessynder, men kriminell aktivitet mannen er dømt for.

BBC portretterer mannen her, og siterer ham fra 2002: Jeg støtter Osama bin Laden fordi hans kamp er den sanne strid for å støtte Islam,  ikke terror. Terroristene er Amerika og Israel.

Men det var ikke det jeg egentlig skulle si. Det som fanget interessen var egentlig denne uttalelsen i forhold til 11. september-massakren: 

Så langt har ikke jeg sett noe bevis for at Osama bin Laden sto bak angrepet. Selv mange amerikanere mener at 11. september ble skapt av jøder. I Afghanistan og Irak har amerikanerne drept langt flere uskyldige sivile enn som omkom i New York. Det kan være at USA selv med hensikt sto bak aksjonen. Vi må være ærlige her! Hvor er det blitt drept flest sivile?

Fra boken "Å flytte fjell.
En personlig reise i Asia",
som denne uken er kommet på
Aschehoug forlag

Ja, ærlighet må til. Det minste man kunne kreve av en prest, var ærlighet. Men Islam har nok andre definisjoner enn oss av akkurat det...

Flere gullkorn fra denne terrorpresten:

Bali-bomberne er ikke terrorister, de er Guds stridsmenn. (ABC News)
[Vel, han sa vel Allah...]

USA har innlatt seg på krig mot islam, ikke mot terrorisme... (Terroranalysis)

Etter Bali-bombingen ble han bedt om å si noe til de omkomnes familier: "Mitt budskap til familiene er vær så snill snarest mulig å konvertere til islam."  Bashir mente også den utbombede bygningen kunne brukes som moské... (The Age)

Islam Online henger seg ikke overraskende opp i mangelen på bevis.


Basajev: hvorfor vi bør utryddes

Vi så for kort tid siden intervju med djevelens budbringer på jord, i alle fall en av dem, - Basajev. Tydeligvis fikk vi ikke se alt. En blogger-kollega, La Krimpolina i Polemiken, lar følelsene løpe av med seg etter et lengre intervju som ble publisert i Danmark. Meget forståelig. I dag skal man tolerere. Man skal i det minste forstå at det er årsaker til terror. Hvorfor ikke kalle en spade en spade og fordømme terroren og gå til nådeløs og effektiv krig mot alle som støtter og holder liv i slike?

Han fortæller, hvordan begivenhedens grusomhed faktisk havde chokeret ham. Men her tænkte han IKKE på terroristernes grusomhed, men udelukkende på DEN RUSSISKE REGERINGS? (!). Dvs. han ignorerer fuldstændig det faktum, at terroristerne havde pint, plaget, dræbt og sultet og tørstet de over tusind gidsler på skolen - heriblandt spædbørn - og sprængt mange i luften - SAMT skudt flygtende, nøgne børn ned bagfra - FØR soldaterne og politiet angreb gidseltagerne. Eller også så Basajev sådan set bare helt bort fra, at gidslerne havde nogen som helst værdi som liv?.

Et av de vettskremte uskyldige barna som måtte lide for islamistens blodtørst.

Les også
- Islamister bak terror - igjen (Fredag 17. september 2004)


Unyttig konferanse?

På London-konferansen på tirsdag fikk både Israel og palestinerne klar beskjed, melder NRK / NTB-Reuters-AFP. Deltakerlandene krever at Israel holder seg til "Veikartet", samt at de ikke må bremse, men hjelpe til. Condoleezza Rice fremholdt at Israel må bidra til at palestinerne kan skape sin stat som et hele, - små territorier vil ikke fungere.

Palestinerne fikk klar beskjed om at de må gjøre mer for å stoppe terroren mot Israel. Blant annet ble fredagens bombeangrep i Tel Aviv, hvor fem mennesker mistet livet, fordømt, og man krevde at de ansvarlige må tas. Hvordan reagerte så den palestinske delegasjonen på dette?

? Vi er veldig opprørte over uttalelsen, sier en palestinsk tjenestemann, som ønsker å være anonym, til nyhetsbyrået Reuters. Han påpeker at palestinske myndigheter har fordømt angrepet på det sterkeste, men at det er israelske reiserestriksjoner som gjør det vanskelig å finne gjerningsmennene.

Kommersant.ru offentliggjør en artikkel av Storbritannias statsminister Tony Blair, skrevet spesielt for russerne.

Man tar utgangspunkt, som Oslo-avtalen gjorde, i at man har to parter som begge vil ha fred. Er dette riktig? Man forlanger derfor at Israel skal være rimelig, ettergivende, at de skal åpne grenser, flyplasser, kort sagt forlanges det at Israel skal ha tillit til sin motpart.

Verden er svært glemsom. Det er derfor tid for en oppdatering. Israels eksistens har aldri på noe tidspunkt vært, og er heller ikke nå akseptert av palestinernes ledere. Heller ikke av Abbas. Varig fred er helt uforenlig med palestinernes ideologi, politikk og religion. I PLO's charter (Palestinernes valgte president Abbas er en av grunnleggerne) står:

Artikkel 2: Palestina, med de grenser som stod ved makt under Det britiske mandatet, er en udelelig territoriell enhet. (Også det nåværende Jordan tilhørte mandatet fra 1922 til 1946.)

Artikkel 9: Væpnet kamp er det eneste middel for frigjøring av Palestina, og må derfor betraktes som en strategi og ikke bare som en taktisk fase.

Artikkel 15: Frigjøring av Palestina utgjør, sett under en arabisk synsvinkel, en nasjonal plikt til å slå tilbake den zionistiske og imperialistiske aggresjonen mot det arabiske hjemland, og å fjerne zionismen i Palestina. Det fulle ansvaret for dette påligger den arabiske nasjonen, dens folk og regjeringer, med det palestinsk-arabiske folket i spissen

Artikkel 19: Delingen av Palestina i 1947 og opprettelsen av Israel er å anse som fundamentalt ugyldige, uansett hvor lang tid som går, fordi det var i strid med ønskene til det palestinske folk og deres naturlige rett i deres hjemland, og uforenlig med prinsippene i FN's charter, særlig retten til selvbestemmelse.

Artikkel 20: Balfour-erklæringen, mandat-dokumentet og alt som er basert på disse er å anse som ugyldige. Påstanden om historiske og åndelige bånd mellom jøder og Palestina stemmer verken overens med de historiske realitetene eller den sanne oppfatningen av hva som er en stat. Jødedommen som er en religion - er ingen uavhengig nasjonalitet. Heller ikke er jødene en enkelt nasjon med sin egen identitet. De er borgere i de stater de tilhører.

Finnes det det ringeste håp for fred med en slik motpart?


hits