Tilfeldig og tilfeldig

Israels ambassade reagerer med fortrnelse og sjokk over at diktet "Nida al-Azzais - en palestinsk skolejente" blir brukt som eksamensoppgave for rets 10. klasser. Fagnemnda for norsk i grunnskolen svarer at valget ikke er en politisk handling. I heftet kunne vi like gjerne ha brukt en tekst om israelske barn som blir drept av palestinske selvmordsbombere.

Det er underlig at alle disse tilfeldige valgene som like gjerne kunne sl ut den ene veien som den andre, aldri gjr det.


ri to hester

 

Sveits har et problem. Hva som fr et land til velge vre nytral i en krig som rammer hele verden, ligger utenfor min fatteevne. Men det problemet er forlengst passert. N er det landets nytrale grunnholdning til andre destruktive krefter som volder dem hodebry.

Ingen som er oppvokst i Vesten er vel uenig i at Sharia-lovene er uakseptable, med sine undertrykkende og strenge forordninger. Kanton Genve i Sveits srget derfor for at direktren for Genves Islamske Senter, Hani Ramadan, mtte g fra jobben sin i 2003, etter en artikkel i Le Monde hvor han forsvarte steining til dde for utroskap. Han skrev ogs at troende var beskyttet for bli smittet av aids. Kantonsmyndighetene mener dette er "anti-demokratiske holdninger" og nekter gi ham jobben tilbake i senteret som er drevet av den sveitsiske stat.

To ganger har Ramadan ftt prvd saken sin i retten, og begge gangene med suksess. Men myndighetene nekter tvert gi ham det han og hans advokat mener han har rett til, nemlig jobben tilbake, med full integrering. Appelldomstolen mener mannen fremdeles har status som offentlig ansatt, og har dmt myndighetene til betale ham full lnn. Disse er imidlertid ikke enig i dommen, og vil heller betale ham en erstatning, ettersom han i deres yne ikke er ansatt lenger...
(Swissinfo)

Nr man p samme tid vil vre nytral og godta absolutt alle holdninger, OG ivareta sine borgeres sikkerhet eller stenge ute holdninger som over, da har man et problem. Kardemommeloven er vel egnet i Kardemomme By, men ikke s mange andre steder. Vi vil nok se flere eksempler p denne konflikten mellom "de frie" og muslimene i fremtiden. Det gr drlig ri to hester samtidig, srlig nr de etterhvert vil hver sin vei...


En rakett eller ti

 

Kauysha-raketten som dela et bakeri i SchlomiI gr skrev jeg om underskelsen som viste en overrepresentasjon i media av drap p israelere i forhold til palestinaarabere. Jeg tviler sterkt p at underskelsen kunne konkludert med det samme i Norge. Document.no tviler ogs p det.

Det er i alle fall ingen ting i norske media som tyder p en fordmmelse av at palestinaarabere fortsetter sin terrorvirksomhet i til dels ganske stor stil. En rakett eller ti er da ingen ting brke for...

Jeg har en samleside her hvor du kan se hva som har skjedd i et visst tidsrom, hvor hendelsene likevel omtrent ikke er nevnt med ett ord i norske medier. Vi kunne jo tenke oss flgende situasjon: En enkelt rakett fra Israel mot arabiske bygninger... Ville media tiet da?

Onsdag kveld ble et bakeri i Schlomi truffet av en skalt Katushya-rakett (bildet) og svrt skadet. I gr torsdag landet nok en rakett i Israel, denne gang p Dov-fjellet i nord-Israel, denne forrsaket ingen skade. Forsvaret vet ikke sikkert hvor rakettene kommer fra, s de vil ikke foreta seg noe forelpig. Forsvarsminister Mofaz sier Israel ikke nsker eskalering p den libanesiske grense. (Ynetnews, Haaretz.)


FN's unndragelser

 

Vrt Land melder i dag om en underskelse foretatt av ABC, CBS og NBS som konkluderer at media vier mer tid til omtale av drepte israelere enn drepte palestinere.

En "uavhengig" journalist, Alison Weir, har foretatt underskelsen. Han uttaler: "Vr analyse avdekker et urovekkende mnster av utelatelser og ulik vektlegging, som alvorlig hindrer seernes mulighet til forst konflikten."

Antall drepte israelere stilles opp mot antall drepte palestinerarabere, og antallet er som kjent langt strre arabisk side. Som eksempel nevner avisen at 680 palestinske barn er drept, mens det p Israels side er drept 118.

Hva er kriteriet for at mediedekning skal kunne kalles vre "urovekkende"? Det er ikke antall drepte som frst og fremst er interessant. Det store antallet drepte barn over er helt udiskutabelt en tragedie, enten disse barna er arabere eller jder. Det interessante, som media br vre interessert i, og som media br formidle rettferdig, er at alle disse er drept, og hva som forrsaker disse drapene, ikke hvem som har de strste tapene. Ubalansen er lett forklare.  For det frste har Israel et uhyre effektivt forsvar, mye mer slagferdig enn arabernes. For det andre bor palestinaaraberne uhyre tett, og avfyrer sine salver og sine raketter fra sivile omrder, midt inne blant barn, fra skoler og i folkemengder. Helt i strid med Genve-konvensjonene. For det tredje skyver araberne barna foran seg under skuddvekslinger, for  oppn medias interesse.

Men hva forrsaker alle drapene p uskyldige? Staten Israel ble proklamert for snart 57 r siden, i trd med en avstemming i FN, som et resultat av sionistenes arbeid i mange r for f sitt erobrede hjemland tilbake, og som en ndvendighet fordi verdens mange jder ble nektet asyl hvor som helst etter utryddelsen av 6 millioner av dem under den 2. verdenskrig.  Allerede den frste dagen ble landet angrepet.

FN's charter sier om organisasjonens oppgave i sitt frste punkt: " bevare fred og sikkerhet mellom folkene. For  n dette ml skal det tas effektive forholdsregler. Trusler mot freden m hindres og fjernes. Aggresjon eller annet brudd p freden m undertrykkes. Ved fredelige midler og i i samsvar med prinsippene for rettferd og internasjonal lov utjevne eller lse internasjonale tvistesprsml eller hendelser som kan fre til brudd p freden."

Til tross for charteret gjorde FN absolutt ingen ting verken for stanse de agressive handlingene, eller for forhindre det i gjenta seg. Prinsippet om likeverd gjelder ikke Israel. Jeg siterer Israels frste statsminister David Ben Gurion:

De Forende Nasjoner gjorde ikke sin plikt da araberstatene angrep Israel straks staten var etablert. Heller ikke lftet organisasjonen en finger i alle de r araberne brt sine forpliktelser iflge FN's charter. Artikkel II binder organisasjonen og dens medlemmer til handle i overenstemmelse med flgende prinsipper for n mlet for arbeidet:

1) Organisasjonen er basert p full likestilling mellom medlemsstatene.

2) Alle medlemmer m avgjre sine internasjonale tvister ved fredelige midler og p en slik mte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferd ikke bringes i fare.

3) Alle medlemmer skal avst fra trusler om bruk av makt overfor andre staters territoriale integritet eller politiske uavhengighet, eller p en annen mte handle i uoverenstemmelse med formlet for de Forente Nasjoner.

Som en direkte og uunngelig flge av FN's unndragelse og dobbelmoral, hadde og har staten Israel kun n mulighet unng fullstendig utslettelse. Egypt hadde fr fredsavtalen som erklrt ml utslette Israel. PLO har det fremdeles nedfelt skriftlig i sitt charter. Iran sier det penlyst. Den eneste muligheten de hadde var bli s sterke militrt at ingen lenger kunne true dem uten store konsekvenser for dem selv, samt bygge et forsvar som effektivt kunne stanse terrorisme p grensen.

Jeg har n gang i mitt liv mtt et menneske som sa hun ville la en tenkt morder g ls p hennes barn uten reagere for forhindre det. Alle andre jeg har snakket med i snart 45 r har sagt at de ville prve med alle midler stoppe mordene. Jeg kan vanskelig forst argumentene for hindre verdens eneste stat for jder denne menneskerett. At det gr hardest utover dem som starter angrepet, araberne, er en uunngelig flge av ovennevnte forhold, nemlig FN's manglende oppfyllelse av sitt eget charter, samt arabernes aggresjon. Alternativet var at Israels myndigheter skulle la alle angrep og all terrorisme foreg helt uhindret. I s fall hadde vi ikke hatt staten Israel i dag, og verdens jder hadde ikke hatt ett trygt sted.

Det er ikke antall drepte som "som alvorlig hindrer seernes mulighet til forst konflikten," men medias manglende vilje til bringe seerne og leserne de faktiske opplysninger, blant annet om ovenstende.


Aldri mer!

Vi skal aldri mer bli tatt uforberedt. Jder skal aldri mer vre uten et hjem, uten et sikkert gjemmested, uten beskyttelse. Aldri mer skal vi bli tatt p sengen.

Det er det alt dette dreier seg om, dette man kaller Midtsten-konflikten. Man har gradvis dreid fokus bort fra selve saken, nemlig at jder som overlevde nazismens utryddelser under 2. verdenskrig, ikke hadde noe sted gjre av seg. Selv etter de grusomheter som rystet verden den gangen, og som overlevende etter Holocaust n minnes p Yad Vashem-museet hvor statsminister Ariel Sharon uttalte ordene over, var det ingen land som ville ta imot jdene. I dag er det kommet s langt at Israel av enkelte kalles en terrorist-stat, og lederne dets omtales av flere som nazister, og til og med norske skinnhellige politikere uttaler: "Hvis det er noe som er en trussel mot verdens fred, s er det den israelske okkupasjonen." (Thorbjrn Jagland i Aftenposten 21.03.2003) Hvilken ironi!

Alle disse fiender av jdene, alle disse politiske motstandere av Israel, alle disse som innerst inne ikke liker jder, men skjuler motviljen bak "politisk uenighet", og alle vi som elsker dette folket som har gitt verden s mye, bde av kultur og visdom: Israel er kommet for bli. De vil aldri gi seg. All krig man starter mot dem, vil ende med at de utvider sine grenser ytterligere, de utbrer sitt demokrati, jdene vil f rkenen til blomstre der fattige arabere satt i stvet og forbannet dem. Ubnnhrlig. Hykleridomstolen i Haag, korrupsjonens Mekka - FN's ledelse, EUrabia - EU, alle samme strever helt forgjeves.

Til tross for all motstand gr det bra med denne demokratiets utpost i et muslimsk kaos av undertrykkelse og drap, henrettelse av unge mdre som har blitt "urene" ved at de har blitt voldtatt, resdrap, undertrykkelse av kristne, selvmordbombing, flykapring og annen terrorisme, et usannsynlig virvar av ondskap, hat, misunnelse og spetakkel, korrupsjon og vanstyre. Og til tross av det helt uforstelige faktum at vi skalte siviliserte mennesker sttter sistnevnte part i konflikten, og ikke jdene, s er de alts n spass sterke at de kan si: Aldri mer!

WE HAVE NEVER BEEN BETTER OFF!

Only 60 years ago,

They were leading Jews to their death

Like sheep to the slaughter!

No Country, No Army. 55 years ago!

 

Seven Arab countries declared war

On the small Jewish State,

Only a few hours old!

 

We were then 650,000 Jews!

Against the rest of the Arab world!

No IDF [Israel Defense Force].

No mighty Air Force,

Just tough people

With nowhere to go.

Lebanon, Syria, Iraq, Jordan, Egypt, Libya, Saudi Arabia, attacked all at once.

Hele diktet her...


Hvorfor undersls sannheten?

Hvorfor stikker politikerne og media hodet i sanden og later som om de ikke vet eller bryr seg nr vi snakker om trusler fra muslimer, mens man forarges og opprres av det samme nr truslene kommer fra andre?

Anne Rygh Pedersen skremt av truslerI Tnsbergs Blad 29. april sto en artikkel hvor Fylkesordfrer Anne Rygh Pedersen (AP) uttrykker ubehag og uro p grunn av trusler og slibrigheter mot hennes person. Det forstr vi godt, og sttter journalisten nr hun sier:

Det kan blse hardt p toppene i politikken. En ting er ha en pen debatt med uenighet og verbal opphisselse. En helt annen ting er det nr politikere rammes av anonyme telefonoppringninger, tekstmeldinger og brev hvor avsender ikke gir seg til kjenne.
(...)

? Har du anmeldt dette til politiet?
? Nei. Men jeg har spart p brevene, og jeg gr til politiet om dette fortsetter, sier fylkesordfreren, som har permisjon fra jobben som operasjonsleder i Vestfold politidistrikt.

I en annen sammenheng med en annen kvinnelig AP-politiker, nemlig Lise Christoffersen i Drammen, er ogs trusler og sjikane tema. Denne gangen var det en Frp-politiker som var truet, og da het det (sitat LC iflge Drammens Tidende):

Alle som deltar i den offentlige debatt m av og til tle hy temperatur og ukvemsord som kan ta form av trusler.

Forskjellen p de to forholdene er, i tillegg til at det dreier seg om to forskjellige politikere som blir truet, at det i sistnevnte tilfelle dreide seg om trusler fra en eksplisitt befolkningsgruppe, nemlig muslimer.

Jeg vil anta at det ikke er s stor forskjell p macho-nivet hos de to politikerne Lise Christoffersen og Anne Rygh Pedersen. Begge er AP-topper som i stor grad har hatt ambisjoner og har ndd sine ml. Man kan anta at de er tffe kvinner som vet bruke bde albuene og hodet. Jeg vil derfor med stor sikkerhet anta at Christoffersen egentlig mener det samme som Rygh Pedersen: det er ikke akseptabelt med trusler. Man skal kunne hevde sine meninger i et demokrati, uten risiko for sin helse eller sitt liv.

Derfor blir sprsmlet: Hvorfor lyver Christoffersen? Hvorfor sier hun at det er OK med trusler fra muslimer, mens det er grunn til anta at hun egentlig mener det motsatte? Jeg forventer ikke noe svar. Men til deg som leser: tenk over sprsmlet. Hvorfor stikker politikerne og media hodet i sanden og later som om de ikke vet eller bryr seg nr vi snakker om trusler fra muslimer, mens man forarges og opprres av det samme nr truslene kommer fra andre? Ovennevnte eksempel er jo ikke noe enestende.


hits