Antisemittisme - bare for nazister?

 
Hva er antisemittisme?
Hvem er antisemittister, - er antisemittisme utbredt i Norge?
Hvis det finnes, hvordan skal vi bli kvitt den?

Svaret på disse spørsmålene avhenger av hvem du stiller dem til. Spør du en vanlig, norsk, oppegående borger, vil svaret sannsynligvis være at antisemittismen ikke er veldig utbredt i Norge. Like fullt har jødene som bor i Norge merket en markert økning av mobbing og trakassering de senere årene. Stiller du derimot spørsmålet til en ekstrem arabisk muslim, vil han sannsynligvis komme med uttalelser som "vi er også semitter, - vi kan da ikke være "anti" oss selv?" som jeg selv har hørt i diskusjoner på TV. Som om vi mener arabere når vi snakker om semitter i denne sammenhengen. Eller andre bortforklaringer.

For å dokumentere at ekstreme muslimer her i Norge også er antisemitter, vil jeg bruke sitater fra et forum som ligger alment tilgjengelig på Internett, Islam.no, nedenstående uttalelser ved Basim Ghoslan. I seg selv er det intet mindre enn en krigserklæring mot jøder og en antisemittisk handling å uttrykke støtte til Hamas. Hamas er en terroristorganisasjon som har ett mål, å utrydde Israel og fjerne hver eneste jøde fra islamistisk grunn, og som bruker drap på sivile som middel for å spre frykt og død blant dem.

Isolert sett er Ghoslan enkselt sagt helt på trynet når han påstår at Hamas er "moderat" og "fredssøkende." Hvis så er tilfelle burde Hitler få Fredsprisen posthumt.

"Hamas er en av de mest ærlige, modige, moderate, fredssøkende og fornuftige mennesker noen motstandsbevelgesler har sett. De gir ikke seg fordi fienden er sterkere, men de blander ikke seg i agresjon. Det er det jeg vet om Hamas.
USA som skriker høyest mot terrorisme er den største terrorist i verden. Deretter kommer israel, sin lille bortsjemte baby.
Selv sagt må de som tenker mer på israel enn på sitt eget land fordømme Hamas. Hamas er en spiker i israels kiste, in sha Allah."

Se også hvordan Basim Ghoslan enkelt omdefinerer sivile mennesker til å bli "legitime", "militære" mål for terroren:

"Jeg tror ikke at noen her aksepterer å sprenge uskyldige sivile i lufta. Problemet er at noen ønsker å tvinge sin egen forestilling av hvem som er sivile og uskydlige og hvem som ikke er det.
Vi trenger derfor en mer klar definisjon av dette.
Jeg er helt enig i at det å sprenge eller angripe et tog i Madrid eller i London er en terrorisme. Hamas har fordømt disse aksjonene.
Men jeg er ikke enig i at en okkupant er uskydlig, uansett om han har på seg joggebokse eller militæreklær.... Ser du forskjellen?"

Altså: når Hamas dreper en sivil jogger som ikke har gjort noen annen "forbrytelse" enn at han ble født i det landet hans foreldre dro til etter 2. verdenskrig og fortsatt bor der, - så er han i Ghoslans øyne ikke uskyldig, - og drapet er ikke terrorisme, men legitimt, og han kan uten problem drepes av disse "ærlige, modige, fredssøkende og fornuftige" Hamas-medlemmene.

Det finnes kun én jødisk stat i verden. Når så enhver jøde som bor her er "okkupant", og drap på disse "legitimeres" på denne måten, snakker vi om holdninger som det altså ikke bare er nazister som innehar, men også i høy grad ekstreme muslimer. Bosatt i Norge, godt beskyttet av rettstaten.

Ghoslan er følgelig en ekstrem muslim. Jeg vet ikke om han selv har drept jøder. Men de holdningene han har, og den organisasjonen han støtter, dreper jøder. Fordi flere enn Ghoslan støtter Hamas, dør tusenvis av sivile jøder i denne blodige, hatefulle konflikten. Helt forgjeves forøvrig. For Hamas vil aldri lykkes. Dessuten dør mange sivile, uskyldige arabere fordi jødene må forsvare seg og sine.

Les denne artikkelen i Forskning.no, så skal du se at antisemittismen ikke er et "nazifenomen" alene, og han tror heller ikke vi er tilstrekkelig på vakt mot den. Tvert imot mener artikkelforfatteren at vi neppe en gang har stilt "diagnosen" riktig, langt mindre nødvendigvis vil lykkes med de mottiltak vi iverksetter...:

Og hvis man stiller feil diagnose, er sjansen for å finne en effektiv kur langt mindre.

(Didrik Søderlind: Holocaustbenektelse - ikke bare et nazistfenomen)


Er vi for dumme?

Det er interessante tider. Å se på nyheter blir man nesten deprimert av, - for det første er det så mange hendelser at man kan bli helt matt, og mye av det som presenteres i media har unektelig et negativt fortegn. I alle fall om man er noenlunde opptatt av samfunnets ve og vel. For det andre vil enhver som er litt våken antagelig ha grunn til å bekymre seg over hvordan hendelsene presenteres.
Opptøyene i Paris blir oftest presentert nærmest som en mer eller mindre berettiget revolusjon, - et opprør mot den herskende maktelite. Media uttrykker en holdning som nærmest tilkjennegir "Vi forstår dem godt, vi." Samt at det er nokså spontant, oppstått som en følge av de to ungguttene som ble drept da de løp inn i en høystpent trafo på flukt fra politiet. Jeg er selv ingen ekspert på fransk innenrikspolitikk, men det er nokså innlysende at noe av årsaken til frustrasjonen og raseriet ligger i de rent sosiale forholdene. Reportasjene på TV viser oss utbrente, forfalne og nedslitte boligområder og sinte, opprørte ungdommer, - unektelig et poeng. Særlig tatt i betraktning at Frankrikes politiske styre visstnok representerer en sosial og økonomisk maktelite på et nivå som er uhørt i vårt hjørne av Europa. Dette virker sikkert provoserende på dem som har sosiale problemer.

Men opptøyene har så langt flere årsaker. Det er ikke så lett å få innblikk i dette av mainstream media. Her må man til smalere kanaler. Bergensavisen Dagen skriver på lederplass 10. november om det de kaller "Den franske Intifadaen", altså i avisens øyne en parallell til opptøyene og angrepene mot Israel i Midtøsten. Avisen påpeker medias unnfallenhet i forhold til å informere om det religiøse akspektet ved opptøyene, og eksemplifiserer det ved  å sitere en spaltist i The Weekly Standard, som påpeker at man før opptøyene helt åpent påpekte og advarte mot en islamistisk kamp mot Frankrike, mens man nå, etter at denne kampen er et faktum, knapt nevner "Islam" eller "islamist" med ett ord.

I avisens øyne er opptøyene slett ikke et spontant ungdomsopprør med utspring i sosial frustrasjon og fortvilelse, men derimot et planlagt og til dels sentralt organisert angrep. Målet er å innføre Sharia-lover i forstedene. Lokale emirer skal ha tilbudt sin "hjelp" til myndighetene på betingelse av at de nettopp får innføre et slags lokalt muslimsk styre. Flere kilder underbygger påstanden om at dette er et planlagt angrep, blant annet fordi man har funnet minst en "fabrikk" som hadde produsert brannbomber.

Opprørets mange fasetter kommer ikke tilstrekkelig frem i media. I alle fall må man lete. Aftenposten.no bragte et intervju med Eva Joly 7. november hvor hun mer eller mindre slår beina under en vanlig påstand, nemlig at det er manglende integrering som først og fremst er årsaken til problemene. Joly, som har vært både statsadvokat og dommer i Frankrike, sier tvert imot at integreringen til dels fungerer godt, og peker på at mange leger, advokater og politifolk i Frankrike er muslimer. Hun kritiserer derimot politiet for manglende kontroll og manglende vilje til å aksjonere i det hun kaller vanskelige områder, med det resultat at voldsomhetene har tatt makten.

"Smalere" media må være et korrektiv, skal man ha mulighet til å danne seg et bilde av det som skjer uten å bli villedet. Document.no har et par interessante poenger. Hans Rustad undrer seg 7. november over NRK's Cathrine Løchstøer, som jevnlig rapporterer fra Paris. Hun kaller myndighetenes portforbud for en "falitterklæring," og tilkjennegir at hun er "rystet" over dette. Men volden og mobben ryster henne tydeligvis ikke i samme grad. Samme nettsteds Christine Mohn morer seg i en annen artikkel over Frankrikes myndigheter, som tidligere har vært ytterliggående i å fordømme Israel fordi de har beholdt landområder som de har vunnet i kriger som araberstatene har igangsatt. Når hun nå leser artikler som gir franskmennene gode råd om hvordan de skal løse sine problemer, morer hun seg kostelig. And so do I. Hun viser til en skribent som foreslår at franskmennene skal tilby opprørerne land for fred...

Hun er langt fra den eneste som nok uvilkårlig må unne seg et skjevt smil i disse dager med tanke på franskmennenes tidligere "gode råd" til Israel i deres kamp mot islamistiske banditter. Elliot Chodoff på nettstedet Mideast: On Target kan heller ikke dy seg for å gi dem noen råd i bytte:

Før de begir seg inn på noe så skittent som en kraftig respons [Frankrikes statsminister Dominique de Villepin har som kjent sagt at de skyldige skal tas og straffes, og at ro og orden skal gjenopprettes], foreslår vi at det franske lederskap prøver å oppnå det de gjentatte ganger har anbefalt for Israel: å forhandle med terrositene med det uttalte mål å trekke seg tilbake fra de omdiskuterte områdene [pøbelens mål er klart: å overta styringen i forstedene, se over], fjerne ikke-muslimske franske borgere fra disse områdene, legge ned de lokale myndigheter, og la opprørslederne etablere sin egen uavhengige stat i de freflyttede områdene. Hvis dette ikke virker, kan de alltids ta kontakt med IDF [Israels Forsvarssyrker] for å lære litt om plan B.

Også pøbelens handlinger virker noe i strid med den enkle forklaring media flest ynder å dyrke. For var det sosial misnøye og desperasjon som var eneste årsak til volden, hvorfor skulle de da sette i brann bygninger de samme i årevis har kjempet mot myndighetene for å få, hvorfor setter de da fyr på barnehager og bedrifter som gir arbeid til deres egne?

Her trengs i høy grad belysning av flere aspekter. Hva med å legge mer vekt på slagordene som males på vegger og flater, som "Bagdad-intifadaen ved Seinen", og "Allah Akbar"-ropene? Hva med å se på den meningsløse og stadig økende og grusomme volden og terrorismen rundt i verden, i den sammenheng den selv setter seg i: Selve fellesnevneren for de ufattelige lidelser uskyldige mennesker med vitende og vilje blir utsatt for, uten hensyn til etnisitet eller religion, alder eller kjønn: Islam. Religionen og politikken Islam. Blir dette for enkelt for oss? Da er det muligens vi som er for kompliserte for oss selv. For dumme, rett og slett.


hits