Leseverdig på document.no

Document.no har en serie artikler som peker på at deler av den norske regjeringen (SV) og omtrent alle media unnlater å informere om, og de unngår å sette lyset på det negative ved Islam og Hamas, og på den måten nærmest forsvarer terrorisme og islamisme, - og fører sine lesere og lyttere bak lyset.
Document.no er et meget nyttig korrektiv til andre media hvis man ønsker å få mer seriøs informasjon om hva som egentlig foregår.


Hamas - hva kampen gjelder

Erik Solheim sier takk for sist til Jonas Gahr Støre for at SV tapte boikott-kampanjen. De ni punktene han la frem igår, har en helt annen retning og holdning enn utenriksministerens. Dette dreier seg ikke om grads- men om vesensforskjeller, og mediene er notorisk upålitelige. De er røykleggere av første rang. (...)

Identifikasjonen med palestinerne har gått så langt at man begynner å se verden opp ned: At Israel trekker seg ut av Vestbredden og legger ned bosettinger, er en større trussel mot freden enn det Hamas står for.

Eller som bistandsminister Erik Solheim sa det i Dagsnytt Atten igår: -Israels fortsatte okkupasjon er den største faren i Midtøsten.

Det er vanskelig å fatte at et tema og en konflikt norske medier og politikere har dekket så tett over så mange år, kan kommenteres med en så grunn forståelse. Eller er det de ideologiske føringene som har overtatt? Tidligere så man verden ut fra PLOs synsvinkel. Nå er det Hamas.

Også FN nedgraderer Hamas-kontakt


Aftenposten og sympatien for Hamas

Det må være et tegn i tiden at Aftenposten på lederplass har samme syn som Klassekampen i kritikken av utenriksminister Jonas Gahr Støre for å ha suspendert hjelpen til Hamas-regjeringen. Og det er ikke Klassekampen som har beveget seg mot venstre! (...)

Gahr Støre usikker? Igjen nedlatende. Brevet til Condoleezza Rice: "pinlig". Hør magisteren taler! Men denne selvbevisste, arrogante lederskribenten avslører sitt ståsted når han (det er nok det!) skriver at Gahr Støre "med et pennestrøk" forandret norsk Midtøsten-politikk. Det er samme sprøyt som Nils Butenschøn kom med i en selvhøytidelig kronikk. Han mente brevet og formuleringen måtte betraktes som en traktat!

Gahr Støre viser at han følger med i internasjonal politikk. Israel er for lengst ute av karantenen og er i dialog med det internasjonale samfunn. Norsk mainstream er på full fart bakover, til de trygge årene under Yassir Arafat, da palestinerne var underdog.

Gahr Støres "defendable borders" var innenfor internasjonal diskurs om temaet. Den grønne linjen fra 1967 er en våpenhvilelinje, og ingen internasjonalt anerkjent grense. Justeringer vil komme.

Opphisselsen over denne lille deferens til den politiske utvikling står på ingen måte i forhold til det man ikke vil snakke om: Hamas' valgseier, et parti som har antisemittisme som sentral planke i sitt charter.

Aftenposten synger fra det samme blad som de andre: Det er farlig å isolere palestinerne. De kan finne på å søke støtte hos ekstremister!

Ekstremister? Dette er absurd. Hamas har kontakt med Hizbollah i Libanon, og derigjennom med Teheran og Damaskus. Kan det bli mer ekstremistisk? Al Qaida holder på å etablere seg i Gaza.

Det NRK ikke forteller

På Søndagsrevyen i går kveld snøvlet Einar Lunde seg gjennom en reportasje omhandlende den israelske hærens angrep mot mål på Gaza-stripen. Det kom naturligvis ikke frem at dette er et forsøk på å uskadeliggjøre bygninger og installasjoner som brukes som skjulesteder og utskytningsramper for raketter - som PA i henhold til inngåtte avtaler ikke har lov til å besitte.


Pisspreik fra NTB

Enda en gang har sivile uskyldige liv gått tapt i Israel, denne gang tre ungdommer som var hyggelige og tok opp en haiker. Det var den siste gode gjerningen de fikk gjort, for den ortodokse jøden de tok inn i bilen, var ingen jøde, men en utkledd araber som drepte dem alle tre på et øyeblikk.

NTB skriver
i sin melding om den nye Hamas-regjeringen som ikke fordømmer drapene, men tvert imot hevder at "Dette var et naturlig svar på israelske drap og forbrytelser. Palestinerne har rett til å forsvare seg selv." Mens Fatah-ledede regjeringer derimot, skal ha vært flinkere til å fordømme aksjoner, i det minste når de skjedde inne i Israel.


Ordene har nok vært der. Men handling har jo vært fraværende hele tiden. Arafats "regjering" gjorde ikke noe for å forhindre slike angrep, heller ikke fikk forbrytere sin straff, men tvert imot er det et faktum at Arafat aktivt støttet terrorisme samtidig som han fremsto som en moderat politiker. Og media lot seg lure.

Om hvem som var de skyldige, skriver NTB slik:

Al-Aqsamartyrenes brigader sa i en erklæring at de sto bak selvmordsaksjonen, som var et svar på israelske angrep.

Korrekt betegnelse på brigadene er derimot, som Jerusalem Newswire skriver:

Al-Aqsamartyrenes brigader av den palestinske president Mahmoud Abbas Fatah-fraksjon sa at de sto bak.

Hvorfor underslå koblinger som er der? Blir det fred i Midtøsten av å late som om noen ønsker fred når de ikke gjør det? Selv den svært palestinervennlige Terje Rød-Larsen innrømmet at Arafat løy og at PA måtte ta skyld for sammenbrudd og økt terrorisme. Til tross for velvalgte ord og fine fraser er det gang på gang avdekket forbindelser mellom de legale "myndigheter" og terroristene. Hvorfor prøve å tilsløre dette?


Nå er de fleste i øyeblikket enige i at Hamas pr. definisjon er en terroristorganisasjon. Hva skal så til for at de skal bli tatt inn i varmen? Svaret er ord, ord, ord. Et eksempel var Hamas' ønske om dialog med "Midtøsten-kvartetten", som ble begjærlig mottatt. Man ønsker fred, det er ikke det, men hva med å være litt edruelig i forhold til "situasjonen på bakken?"


Media vil nok snart fortrenge mer ubehagelige erklæringer som:

Koranen er vår konstitusjon, Muhammed er vår profet, hellig krig er vår strategi, og å dø for Allah er vårt høyeste ønske.

Eller:

Vi kan ikke anerkjenne Israel. Palestinas land er vårt og ikke jødenes.

Sannsynligvis vil media heller trykke slike uttalelser til sitt bryst:

Vi vil ikke unnse oss for den største anstrengelse for å oppnå en rettferdig fred i området... vi er ikke krigshissere og ønsker ikke terrorisme og blodutgytelse.

Det er bare det et en "rettferdig fred" for Hamas betyr en total utslettelse av staten Israel og etablering av en arabisk muslimsk stat i området.


La diplomatene drive med diplomati, overlat til politikerne å lyve, gjør jobben deres og kom så med facts, bakgrunnstoff og analyser, ikke dette tabloide og blåøyde pisspreiket som tilslører den virkelige situasjonen. Vi vet det jo likevel, det finnes jo andre kilder i dag enn NTB.


Selvsensur i Drammen

 
Drammen, som har høy innvandrertetthet, med høy andel religiøse muslimer, har for lengst valgt å legge lokk på den såkalte "karikaturdebatten."


I en periode etter bråket om karikaturene tillot redaksjonen en del innlegg mot det mange av oss så som et forsøk på knebling av ytringsfriheten, riktig nok etter at de på lederplass gjorde oppmerksom på at de hadde måttet moderere en del innlegg, samt at en del av de refuserte innleggene til dels var "sterkt rasistiske" (tatt etter hukommelsen.) Men så, etterhvert som debatten frisknet til, kom det en melding fra redaksjonen om at "vi setter herved strek for denne debatten."


Spørsmålet er hva man forklarer dette med. Sett i lys av f. eks. Ayaan Hirsi Alis erfaringer fra Nederland skaper konfrontasjonen nemlig en tidligere ukjent grad av dialog mellom muslimer og resten av samfunnet.


Det kan vel se ut som om Drammens Tidende heller velger den bløte linje, dvs. "dialog" i stedet for dialog. Som SV og resten av venstresida snakker man til muslimene som om de hører etter, og man tar et ja for et ja, og intet svar som et ja. Man velger seg "dialog"-partnere som ikker er blant de toneangivende ledere. Og alle er enige om at Islam er en fredelig religion, i grunnen.

Det spørs om det ikke må mer konfrontasjon til før Gamle-Erik kommer frem i dagens lys med høygaffelen sin. Vi ser det begynner å hjelpe litt, - men altså ikke i Drammens Tidende.


NRK driver bevisst manipulering?

Hvis noen av de allierte under 2. verdenskrig hadde uttalt at "selv Hitler er ikke fredet" hadde det neppe blitt en slik overskrift i NRK:

TRUER MED Å DREPE STATSMINISTER



Men det blir det når forsvarsministeren i Midtøstens eneste demokrati sier at "i det øyeblikk Hamas velger terrorens vei, da er det ikke lenger et politisk lederskap. Da er det et terror-lederskap" som svar på et spørsmål om Hamas-leder Haniyeh er et mulig mål for et israelsk angrep.


Hvorfor så denne vinklingen? Den valgte "statsminister" for palestinernes selvstyre er en terrorist, han leder en terroristorganisasjon som har nedfelt i sine grunnprinsipper at Israel skal utslettes med alle midler. Organisasjonen Hamas er på USAs, EUs og Norges terror-liste.


Har NRK virkelig valgt side i konflikten? Mot demokrati, forhandlinger og gjensidig anerkjennelse av hverandres eksistensberettigelse, mot Oslo-avtalens prinsipper, mot Veikartets forutsetninger for fred, og mot demokratiske prinsipper, men for drap på uskyldige mennesker, for terrorisme.


Eller skyldes bare overskriften nok et håpløst forsøk fra venstresida på å stille seg på de "svakes" side, helt virkelighetsfjernt og utdatert.


I tillegg har NRK forsynt artikkelen med bilde av en utbombet bil, med teksten: Tre palestinske barn ble drept i et israelsk luftangrep mot denne bilen i Gaza by i går, der to medlemmer av Islamsk hellig krig satt. Hvis tre barn ble drept under et forsøk på å drepe to medlemmer av Islamsk Hellig Krig er det trist, men uunngåelig. Sånt skjer i krig. Særlig når Islamsk Hellig Krig driver sin krigføring mot Israel fra posisjoner midt blant sivile arabere. Det skjedde under WWI og II, det skjer i Irak, og det vil skje i alle fremtidige kriger.


Hva med å vise bilder av et barn som blir drept med overlegg, ikke for å drepe terrorister, men for å drepe barn. Islamsk Hellig Krig og Hamas dreper nemlig barn og sivile med overlegg. De er selve målet for terroren.


Det er en forskjell. Men NRK later ikke til å se den i sin sykelige iver etter å fremstille saken i favør av araberne. I dette tilfellet er det så opplagt feil at man kunne være fristet til å se etter andre årsaker enn uvitenhet eller venstresidesyndromet.


Vi er alle israelere

 Jyllandsposten hadde 26. juli en interessant leder. Avisen tar innover seg at terrortruselen er blitt global, og vi som før satt og mante Israel til besinnelse og overbærenhet når bombene rammet. Men nå har verden begynt å smake litt av medisinen selv.
Længe var det let nok at sidde på bekvem afstand af selvmordsbombere i supermarkeder og raketter mod bosættelser og mane Israel til besindighed og overbærenhed i reaktionen på terroren. Israel må vise sig som den stærke og mobilisere det nødvendige overskud og undertrykke sit ønske om gengæld, hedder det gerne fra de vesteuropæiske hovedstæder, når terrorbomber igen og igen spreder død og ødelæggelse blandt civile i den jødiske stat.

Ofte er kritikken af Israel gået så vidt, at man reelt har nægtet den jødiske stat retten til simpelt selvforsvar. Blandt mange på venstrefløjen, men også langt ind i f.eks. det danske socialdemokratis rækker, har Israel bare været et forhadt symbol for alle denne verdens alt for mange uretfærdigheder. Fjendebillederne har været behageligt sort-hvide. Men nu viser det sig, at virkeligheden ser lidt anderledes ud.

Nå er det ikke lenger tilbakeholdenheten som gjelder. I alle fall ikke for dem som er rammet.

Nu har vi pludselig alle fået de israelske erfaringer ind under huden. Nu kan bomberne gå af hvor som helst iblandt os. Mens Mellemøstkonflikten - læs: Israel - før var grundlæggende skyld i den internationale terror, viser det sig nu, at den er uden logik og dybere rationale end at skade Vesten og intimidere dens borgere.

Nu er det pludselig ikke nær så mondænt med de tilbagelænede formaninger. Nu kalder alle til aktiv kamp mod de formørkede terrorister og deres bagmænd.


Myter om tilbaketrekkingen

Israels svært smertefulle tilbaketrekning fra 25 bosettinger i Gaza og på Vestbredden er nå over, og det er på tide å ta et oppgjør med mytene og se på de historiske fakta, skriver Honest Reporting. For mens mange media skriver greit og rett frem om hendelsene, er det en del media som presenterer et helt feil bilde. Dette kan vi ta tak i.

Myte 1: Israelere fra Gaza kan sammenlignes med de palestinske flyktningene fra 1948

Dette er i enkelte aviser presentert som karikaturtegninger. Se eksemplene under.


Steve Kelley, New Orleans Times-Picayune


Theo Moudakis, Toronto Star

Denne sammenligningen er lettvint og virker kraftig, men i virkeligheten er det svært få likhetspunkter mellom de to gruppene. Palestinsk-araberne fra Gaza ble flyktninger som følge av arabisk-initierte kriger som de i stor grad støttet i 1948 (etter palestinernes avvisning av FN's delingsplan) og 1967. På den andre siden ble Gazas israelske befolkning evakuert i sommer som en følge av Israels ensidige tiltak  som et forsøk på å bringe ro og håp om fred i regionen.

Myte 2: Palestinerne får sitt "fedreland" tilbake.

For eksempel skriver Philadelphia Inquirers Michael Matza:

En god indikator på om Israels tilbaketrekking fra Gazastripen kan bidra til fred, er hvorvidt palestinske arbeidere kan få det landet de nå får tilbake, til å blomstre av velstand.

Ideen om at palestinerne "får tilbake" sitt "fedreland" kommer også til syne i denne tegningen av Jeff Stahler i Columbus Dispatch:


Nå er det slik at palestinerne aldri har hatt noen suverenitet i Gaza. Før Israel tok kontrollen i 1967 var det egypterne som styrte Gaza, og før dem, det Britiske og det Ottomanske Imperium.

En passende kommentar til denne palestinsk-indanske sammenligning (også tilfelle her) ble ført i pennen av David Yeagley i FrontPage Magazine:

Mange mennesker ser en likhet mellom amerikanske indianere og dagens palestinere. Jeg ser ingen likhetstrekk overhodet. Ingen likhetstrekk i deres krav på landet, fordi palestinske arabere ikke har tilhørighet til Palestina. I årene 622 til 1922 var Palestina ikke noe annet enn et villniss av nomader, løst sammensatte grupper av flokker fra provinsene, med hyppig skiftende administrasjoner. området ble ikke kalt "Palestina", en separat arabisk nasjonalitet, før Seksdagerskrigen i 1967...

Myte 3: Tilbaketrekningen fra Gaza var et trick fra israelsk side for å kunne holde på Vestbredden.


Jonathan Shapiro, Mail & Guardian (Sør-Afrika)


Patrick Chapatte, International Herald Tribune

Disse portretteringene av Gaza-tilbaketrekningen forstyrrer det faktum at Israel foblir forpliktet til "Veikartet"s krav om å sanse veksten av bosettinger på Vestbredden. (Mens det palestinske lederskap på sin side fortsetter å ignorere sine egne forpliktelser til å ødelegge terroristorganisasjonenes infrastruktur.)

Observatører fra hele det politiske spektrum har bemerket at tilbaketrekningen har markert et tydelig skifte i Ariel Sharons syn på bosettinger. Nå fortsetter disse tegnere og deres skrivende motstykker å fremstille Sharon som en smålig, imperialistisk erobrer.

Spaltisten Linda McQuaig i Toronto Star stiller seg side om side med karikaturtegnerne:

Imidlertid ser det ut til at dette er en engangs-avtale. Hvis så er tilfelle, har den liten verdi. Enda verre, det kan bli et kynisk forsøk på å redusere presset for ytterligere tilbaketrekninger. Sannheten er at selv om dette er smertefullt for noen enkeltpersoner, så er tilbaketrekningen ikke mye til offer for Israel.

McQuaigs stykke og disse tegningene toner ned Israels enorme unilaterale vilje til å ofre hele samfunn for å skape fred. Tilbaketrekningen var en traumatisk prosess som nesten greide å rive Israels skøpelige sosiale struktur i stykker. For å benekte dette faktum åpenbarer disse journalistene sin iver etter å fremstille Israel i et dårlig lys uten å ta hensyn til realitetene.

Kommentarer til Toronto Star: lettertoed@thestar.ca

Hvis dine lokale media lager oppkok basert på disse mytene - å sammenligne Gazas bosettere med palestinske flyktninger, å beskrive Gaza som palestinernes "fedreland", eller å fremstille tilbaketrekkingen som en "kynisk" eller "meningsløs" israelsk gest uten plener om å gjøre det samme med Vestbredden? Hvis de gjør det, oppfordrer HonestReporting deg til å ta kontakt med redaktøren for å be ham holde seg til sannheten.

Takk for at du engasjerer deg i kampen mot medias partiskhet og fordommer.


Journalister uten integritet

 Uff. Nå er det her. Det ekle, farlige T-ordet. De stakkars journalistene jobber hardt, jeg forstår det. Så mye som skjer nå om dagen. De prøver og prøver så godt de kan å unngå å bruke ordet terror. For de gjør vel det?

Men noen ganger glipper det for dem. Det må innrømmes. Du vet, når en bombe rammer helt uskyldige mennesker. Sivile. Barn, kanskje... Sånn som ellevte september og sånn. Det er terrorisme. Og selvfølgelig bomben i Madrid, ja, og så de to syke angrepene i London. For syke er de jo, dette er helt klart terrorisme. Og en stakkars journalist er også et menneske. Han kan ikke unngå helt å bruke T-ordet.

Eller, vent. Kanskje jeg har misforstått? Er det motsatt, kanskje? Muligens får journalistene opplæring på journalistskolen  - de kaller det visst høgskole! - i å ufarliggjøre ordet terrorisme? Sånn som homsene gjorde, de begynte å bruke ordet homse selv, så nå er det ingen som erter dem lenger... Du vet, når du bruker et ord mange ganger, så tror folk at det er helt harmløst.

Nei, det er neimen ikke rart vanlige folk blir litt forvirret av dette. Vi har jo ikke høgskole alle, og norsk bondevett er det jo ikke noe hjelp i. Men det er nå litt rart, da. For når muslimene skyter, sprenger, parterer og bomber jødiske sivile uskyldige mennesker, da brukes det nærmest konsekvent bare "milde" ord som militante, selvmordsbombere, terrorismen blir omskrevet til vold, og Raud Valgallianse støtter til og med terrorismen, men det er en annen sak. I sitt eget miljø blir terroristene dessuten hedret med militær honnør, penger og anerkjennelse fra sine ledere, sjefene i selvstyremyndighetene. Her kan du lese at palestinernes sjefsforhandler Saeb Erekat egenhendig delte ut premiene i en fotballturnering til ære for 24 selvmordsbombere, terrorister.

Men når én enkelt jøde begår kriminelle handlinger, til og med når alle journalister vet at han blir stilt for retten for det og sannsynligvis får en streng straff av det jødiske samfunnet, og absolutt ikke får noen fotballkamp til ære for seg, da er det plutselig terrorisme.  Da er det ingen tvil om hvilket ord som skal brukes.

Tre drept av jødisk terrorist
En jødisk terrorist skjøt og drepte tre palestinere på Vestbredden i går.
(
Einar Hagvaag, Dagbladet)

Hvorfor denne doble standarden? Hvorfor brukes ordet terrorisme over en lav sko i alle sammenhenger, bortsett fra én, når jøder er mål for terrorismen? Kan det tenkes at høgskolen tar sjølve integriteten fra journalistene? Er det sånn at når de er ferdigutdannet journalist, så er de blitt ødelagt, ute av stand til å bringe objektive nyheter? Er høgskolen egentlig en utklekkingsanstalt for informatører med politisk slagside mot venstresida? Altså egentlig bare kunnskapsrike marionetter?

Her ser du flere eksempler på dobbelstandarden.


Kutt ut drittpratet

 Vel tilbake fra en deilig ferie i Sveits, Italia og Sør-Frankrike med sol og varme, barn og barnebarn, god mat og mange venner, både gamle og nye, til regn, kulde og hutring. Og løgner. Nå ser det ut til at det har gått opp et lys for Rød-Larsen, "helten" fra Oslo-skandalen. Har han fått en åpenbaring på sine modne dager, eller har han visst det hele tiden? Begge deler kanskje like ille... (dn.no)

På direkte spørsmål om hvordan Arafat var da han løy, svarer Rød-Larsen: Han løy hele tida, og han visste det. Jeg kunne si: «Abu Ammar (Arafats navn), kutt ut drittpratet».

Vi kan godt la ovenstående stå som overskrift over kommende års kommentarer til politikere og synsere som velger de enkle, populære løsningene hva Midtøsten-konflikten angår. Kutt ut drittpratet. Kom til saken. Ikke lat som om du tror på våset fra Abbas og Erekat, eller for den saks skyld talsmenn for norske og utenlandske muslimer. La dem vise i handling at de mener hva de sier når de snakker om fred med jødene i Israel og avsky mot terrorisme.

Takk til Celvin for tipset.


Kun ett svar: NEI!

NEJ! Der er ingen formildende omstændigheder.

I et kraftig utfall fra lederplass angriper Jyllandposten mot alle som vil "forstå" dem som satte fyr på bilen til Rikke Hvilshøj, integrasjonsminister i Danmark. Man kan godt si at tilfeldigheter gjorde at liv ikke gitt tapt. Statsadvokaten sier "Når man klokken tre om natten setter fyr på en bygning der en bil står parkert, og derfor må gå ut fra at folk er hjemme, og når det dessuten anvendes brennbare væsker slik at det utvikler seg en eksplosjonsartet brann, så er vi umiddelbart over i paragraf 180 i straffeloven." Norske medier omtaler hendelsen som en dagligdags hendelse (document.no)

Jyllandsposten:
Nej, der er intet argument, som på nogen måde kan antages som en forklaring.
Nej, enhver henvisning til den politiske situation, debatklimaet, eller hvad man ellers kan finde på, må uden forbehold afvises som irrelevant.
Attentatet mod integrationsminister Rikke Hvilshøj og hendes familie er en forbrydelse og skal efterforskes og behandles som sådan. Intet mindre. Intet mere.
(...)
Når en imam udtaler sig forstående om både stening og afhugning af lemmer som straf, vælger toneangivende kredse at gå ind i en diskussion i stedet for blot straks og utvetydigt at tage afstand fra en sådan bestialsk, uværdig tankegang, som den civiliserede verden har forladt for mange hundrede år siden.
Når en imam ævler om, at kvinder både fortjener spark og selv er skyld i voldtægt, hvis de ikke klæder sig efter hans forkvaklede religiøse forskrifter, vælger nogle at gå i dialog med ham, mens den rette reaktion ville være uforbeholden afsky og afstandtagen.
Historien gentager sig. Da de europæiske terrororganisationer spredte død og ødelæggelse i 1970'erne, stod en skare nyttige idioter også i kø for at analysere deres politiske motiver og udtænke planer for, hvordan man kunne imødekomme forbryderne.
(...)
Det er pinligt. Der er kun et svar på vold, trusler, hævndrab, selvtægt, pengeafpresning, privat justits, blodfejder, kameløkonomi og imamer, der ikke har forstået, hvilket samfund og hvilket århundrede de lever i:
NEJ!


Ikke høre, ikke se

Dagbladet 9. juni: gripende om tvangsekteskap. "Saima" født i Norge, men med opprinnelse fra Pakistan forteller gripende om sine fryktelige opplevelser, om vold og æresbegreper. Artikkelen omtaler blant annet rapporten fra Human Rights service: Innvandring gjennom ekteskap.

Jeg våknet opp midt på natta. Jeg visste ikke hvor jeg var. Jeg hadde veldig vondt. Døtrene mine sov i rommet. Jeg tok veska mi og sprang...

Jeg møtte ham første gang på bryllupsnatta. Jeg var veldig lei og trist, men tenkte at jeg måtte forsøke å gjøre det beste ut av det. Jeg innstilt på at jeg måtte.

Han ville ikke akseptere norske venner, klær, at jeg gikk på skolen. Han ville ha meg hjemme, sier Saima.

Da hun sa nei til dette slo mannen sin gravide kone. Senere fikk hun ikke lov til å ta med sitt nyfødte barn på helsekontroll fordi det var mannlige leger der. De norske vennene hennes fikk ikke ta på barnet.

Ikke si noe, ikke høre, ikke se

Dagbladet, samme dato, i lederartikkel:

I kjølvannet av Rahilas tragiske dødsfall i Pakistan er det virvlet opp mye grums. Blant annet en påminnelse om aktiviteten og holdningen til Human Rights Service. Tatt i betraktning at organisasjonen finansieres over statsbudsjettet og den posisjon som dens talskvinne Hege Storhaug har fått i mediene, er dette tankevekkende.

Søndag uttalte hun seg til Dagbladet om ahmadiyyamuslimene på en måte som heldigvis er sjelden i Norge: «Grunnen til at de ser på seg selv som mer liberale, er at de er undertrykte - og at kvinnene gjerne er bedre utdannet enn sunni- og sjiamuslimske kvinner er. Men det er dessverre ingen sammenheng mellom utdanning og liberale holdninger. Det så vi med all tydelighet med dem som sto bak angrepene 11. september.» Mener hun at de er potensielle terrorister, eller er dette bare en «tilfeldig sammenlikning»?

Ved sin generalisering og sine aggressive utfall bidrar Human Rights Service til at skillet mellom «oss» og «dem» opprettholdes. La heller integreringen bli et fellesprosjekt, ikke noe som tres ned over «de andre».

Her kan man med rette hevde at det ikke er evnen, men viljen det står på. For Dagbladet vil ikke se problemene, til tross for at de er presentert med ekstrem tydelighet i samme avis, samme dag.


Han slo først tilbake!

 

Våpenhvile truet, ettersom Israel gjengjelder angrep.

Under denne overskriften skriver Independent om Israels tiltak for å stoppe Hamas' rakettutskyting mot israelere fra Gaza-stripen. Det er verdt å stoppe litt opp og se på denne måten å uttrykke seg. Dette er nemlig svært vanlig i media når det gjelder mine venner jødene.

Da jeg var gutt og slåss med brødrene mine, fikk jeg noen ganger skylden for spetakkelet. Hvorfor ble det slåssing? Jo, fordi broren min slo igjen! Han var den skyldige simpelthen fordi han våget å forsvare seg! Samme resonnementet som over, med andre ord.

Ett punkt til: Våpenhvile truet? Jeg ajourførte en måneds tid de palestinske terrorangrep jeg kunne komme over i presse og på IDF's egne sider. Det ble mange hendelser så å si hver eneste dag. Altså under en såkalt våpenhvile...

Skal vi følge resonnementene over blir situasjonen som følger:

Det er alltid fredelig i Midt-østen så lenge Israel ikke forsvarer seg. Om det hver dag skytes ut raketter eller sprenges bomber har ingen betydning, så lenge det bare er israelere som blir rammet. Derimot trues idyllen straks dersom Israel slår tilbake.

Er du i stand til å se at dette er slik det blir fremstilt? Ser du at dette faktisk er slik media ønsker vi skal se det? Hva med å skrive for eksempel det som er den virkelige situasjonen:

Gjentatte angrep fra palestinerne også under hele den såkalte "våpenhvilen" er en konstant trusel for liv og helse for Israels innbyggere. Nå tar Israel omsider igjen.


Tilfeldig og tilfeldig

Israels ambassade reagerer med fortørnelse og sjokk over at diktet "Nida al-Azzais - en palestinsk skolejente" blir brukt som eksamensoppgave for årets 10. klasser. Fagnemnda for norsk i grunnskolen svarer at valget ikke er en politisk handling. I heftet kunne vi like gjerne ha brukt en tekst om israelske barn som blir drept av palestinske selvmordsbombere.

Det er underlig at alle disse tilfeldige valgene som like gjerne kunne slå ut den ene veien som den andre, aldri gjør det.


En rakett eller ti

 

Kauysha-raketten som ødela et bakeri i SchlomiI går skrev jeg om undersøkelsen som viste en overrepresentasjon i media av drap på israelere i forhold til palestinaarabere. Jeg tviler sterkt på at undersøkelsen kunne konkludert med det samme i Norge. Document.no tviler også på det.

Det er i alle fall ingen ting i norske media som tyder på en fordømmelse av at palestinaarabere fortsetter sin terrorvirksomhet i til dels ganske stor stil. En rakett eller ti er da ingen ting å bråke for...

Jeg har en samleside her hvor du kan se hva som har skjedd i et visst tidsrom, hvor hendelsene likevel omtrent ikke er nevnt med ett ord i norske medier. Vi kunne jo tenke oss følgende situasjon: En enkelt rakett fra Israel mot arabiske bygninger... Ville media tiet da?

Onsdag kveld ble et bakeri i Schlomi truffet av en såkalt Katushya-rakett (bildet) og svært skadet. I går torsdag landet nok en rakett i Israel, denne gang på Dov-fjellet i nord-Israel, denne forårsaket ingen skade. Forsvaret vet ikke sikkert hvor rakettene kommer fra, så de vil ikke foreta seg noe foreløpig. Forsvarsminister Mofaz sier Israel ikke ønsker eskalering på den libanesiske grense. (Ynetnews, Haaretz.)


FN's unndragelser

 

Vårt Land melder i dag om en undersøkelse foretatt av ABC, CBS og NBS som konkluderer at media vier mer tid til omtale av drepte israelere enn drepte palestinere.

En "uavhengig" journalist, Alison Weir, har foretatt undersøkelsen. Han uttaler: "Vår analyse avdekker et urovekkende mønster av utelatelser og ulik vektlegging, som alvorlig hindrer seernes mulighet til å forstå konflikten."

Antall drepte israelere stilles opp mot antall drepte palestinerarabere, og antallet er som kjent langt større å arabisk side. Som eksempel nevner avisen at 680 palestinske barn er drept, mens det på Israels side er drept 118.

Hva er kriteriet for at mediedekning skal kunne kalles å være "urovekkende"? Det er ikke antall drepte som først og fremst er interessant. Det store antallet drepte barn over er helt udiskutabelt en tragedie, enten disse barna er arabere eller jøder. Det interessante, som media bør være interessert i, og som media bør formidle rettferdig, er at alle disse er drept, og hva som forårsaker disse drapene, ikke hvem som har de største tapene. Ubalansen er lett å forklare.  For det første har Israel et uhyre effektivt forsvar, mye mer slagferdig enn arabernes. For det andre bor palestinaaraberne uhyre tett, og avfyrer sine salver og sine raketter fra sivile områder, midt inne blant barn, fra skoler og i folkemengder. Helt i strid med Genéve-konvensjonene. For det tredje skyver araberne barna foran seg under skuddvekslinger, for å oppnå medias interesse.

Men hva forårsaker alle drapene på uskyldige? Staten Israel ble proklamert for snart 57 år siden, i tråd med en avstemming i FN, som et resultat av sionistenes arbeid i mange år for å få sitt erobrede hjemland tilbake, og som en nødvendighet fordi verdens mange jøder ble nektet asyl hvor som helst etter utryddelsen av 6 millioner av dem under den 2. verdenskrig.  Allerede den første dagen ble landet angrepet.

FN's charter sier om organisasjonens oppgave i sitt første punkt: "Å bevare fred og sikkerhet mellom folkene. For  nå dette mål skal det tas effektive forholdsregler. Trusler mot freden må hindres og fjernes. Aggresjon eller annet brudd på freden må undertrykkes. Ved fredelige midler og i i samsvar med prinsippene for rettferd og internasjonal lov utjevne eller løse internasjonale tvistespørsmål eller hendelser som kan føre til brudd på freden."

Til tross for charteret gjorde FN absolutt ingen ting verken for å stanse de agressive handlingene, eller for å forhindre det i å gjenta seg. Prinsippet om likeverd gjelder ikke Israel. Jeg siterer Israels første statsminister David Ben Gurion:

De Forende Nasjoner gjorde ikke sin plikt da araberstatene angrep Israel straks staten var etablert. Heller ikke løftet organisasjonen en finger i alle de år araberne brøt sine forpliktelser ifølge FN's charter. Artikkel II binder organisasjonen og dens medlemmer til å handle i overenstemmelse med følgende prinsipper for å nå målet for arbeidet:

1) Organisasjonen er basert på full likestilling mellom medlemsstatene.

2) Alle medlemmer må avgjøre sine internasjonale tvister ved fredelige midler og på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferd ikke bringes i fare.

3) Alle medlemmer skal avstå fra trusler om bruk av makt overfor andre staters territoriale integritet eller politiske uavhengighet, eller på en annen måte handle i uoverenstemmelse med formålet for de Forente Nasjoner.

Som en direkte og uunngåelig følge av FN's unndragelse og dobbelmoral, hadde og har staten Israel kun én mulighet å unngå fullstendig utslettelse. Egypt hadde før fredsavtalen som erklært mål å utslette Israel. PLO har det fremdeles nedfelt skriftlig i sitt charter. Iran sier det åpenlyst. Den eneste muligheten de hadde var å bli så sterke militært at ingen lenger kunne true dem uten store konsekvenser for dem selv, samt å bygge et forsvar som effektivt kunne stanse terrorisme på grensen.

Jeg har én gang i mitt liv møtt et menneske som sa hun ville la en tenkt morder gå løs på hennes barn uten å reagere for å forhindre det. Alle andre jeg har snakket med i snart 45 år har sagt at de ville prøve med alle midler å stoppe mordene. Jeg kan vanskelig forstå argumentene for å hindre verdens eneste stat for jøder denne menneskerett. At det går hardest utover dem som starter angrepet, araberne, er en uunngåelig følge av ovennevnte forhold, nemlig FN's manglende oppfyllelse av sitt eget charter, samt arabernes aggresjon. Alternativet var at Israels myndigheter skulle la alle angrep og all terrorisme foregå helt uhindret. I så fall hadde vi ikke hatt staten Israel i dag, og verdens jøder hadde ikke hatt ett trygt sted.

Det er ikke antall drepte som "som alvorlig hindrer seernes mulighet til å forstå konflikten," men medias manglende vilje til å bringe seerne og leserne de faktiske opplysninger, blant annet om ovenstående.


Landsforræderen Vanunu

VanunuCelvin Ruisdael har sendt kopi av sitt brev til NRK som reaksjon på medias ubalanserte og ensidige belysning også av Vanunu-saken. Man kan tydeligvis ikke se at saken har andre sider enn hva som er mainstream i Norge (eller er det egentlig det?): Man tenker at Vanunu (bildet) er en helt. For eksempel de etiske sider ved å forræde sitt eget land og folk. Vanunu deltok i et (forøvrig ulovlig) nettmøte i Dagbladet fredag 22. april. Jeg stilte ham noen kritiske spørsmål om nettopp dette. Spørsmålene ble ikke besvart.

Så til Ruisdael:

(kopi av sendt e-post til NRK-journalist Mie Sundberg)
min reaksjon på følgende artikkel:
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/4678560.html

Hei
 
Hvorfor nevner ikke du og mange norske journalister [knapt] med et eneste ord følgende problemstilling :
 
Vanunu er av en fungerende demokratisk rettsstat idømt fengselsstraff for landsforæderi - han brøt et bindende taushetsløfte.

I alle vestlige land, Norge inklusive, ville en slik handling medføre fengselsstraff.
 
Han har sonet et langt fengselsopphold og er nå løslatt på visse vilkår [restriksjoner på kontakt med utenlandske journalister og bevegelsesrestriksjoner for en periode]. Slike løslatelser på vilkår er ikke i seg selv brudd på menneskerettighetene slik enkelte ser ut til å mene.
 
Grunnlaget for innvilgelse av asyl og tildeling av fredspris er IKKE TILSTEDE, selv om f.eks. Sp-leder uttaler at Norge bør gi Vanunu - som er dømt for forræderi mot sitt eget land - asyl i Norge.
 
Det er legitimt for Vanunu og andre å få samvittighetskvaler i forhold til en jobb - men det legitimerer ikke [og kan ikke legitimere] brudd på taushetsløfte. Dette taushetsløftet er bindende også hvis Vanunu pga personlig overbevisning valgte å avslutte sitt daværende arbeid og gå over i en annen stilling. Alle rettsstater, også Norge, ville reagert tilsvarende som israelske myndigheter her har gjort.
 
Selvsagt skal vi IKKE gi ham asyl. I Norge ble i sin tid Arne Treholt dømt for spionasje for fremmed makt. Selvsagt er det utenkelig at et annet, vestlig demokratisk land skulle innvilge en evt asylsøknad
 
Etter en rettslig kjennelse i Israel ble Vanunu løslatt fra fengslet på visse vilkår - restriksjoner på kontakt med utenlandske journalister og reiser til utlandet for en periode
 
Løslatelse på vilkår er et akseptert rettsprinsipp i vestlige demokratier (også Norge) og er dermed i seg selv ikke brudd på menneskerettighetene
 
Journalister i NRK og andre medier har ansvar for en balansert nyhetsdekning. Fra NRKs nyhetsdesk etterlyser jeg balanse i dekningen av Vanunu-saken. Uten denne balansen løper du og andre journalister i flokk og løfter opp, hyller landsforæderi som legitim grunn for asyl og fredspris.
 
Mvh,
Celvin Ruisdael, Stavanger


Å leve med terror (oppdatert)

Siste oppdateringer: sjekk denne linken.

Jeg vil en tid nå ajourføre en liste med hendelser som skjer i en tid hvor verden ser optimistisk på muligheten for fred i Midtøsten, som en følge av samtaler mellom Israels statsminister Ariel Sharon og palestinernes valgte president Mahmoud Abbas, og israelsk tilbaketrekking fra Gaza.

Hendelsene blir stort sett gjennomført ignorert i norske media. Det er ikke så interessant og viktig for nordmenn å lese om israelere som plages som når palestinske terrorister anholdes. Egentlig er det ikke nødvendig for oss å vite det i det hele tatt. Vi skal ha et bilde av at palestinerne blir trakassert og plaget av slemme israelere.

Takk for Internett. Når norske media unnlater å fortelle sannheten, har man et alternativ. Man kan selv enkelt oppsøke sannheten. Så flott.

Vi skal merke oss at dette er hendelser i en tid med erklært våpenhvile fra palestinsk side. Tenk deg gjerne inn i en norsk hverdag, vi er ikke så mange færre enn israelerne at vi ikke kan sammenligne...

Tirsdag 19.04:
To ettersøkte Fatahmedlemmer ble arrestert i løpet av natten i Beit Furik, sørøst for Nablus.

Sadah Barguti, en ettersøkt Hamasterrorist som har vært involvert i skyteangrep og har produsert bomber, ble arrestert i går av en IDF-styrke ved en midlertidig veisperring i nærheten av Surda, nord for Ramallah.

Mandag 18.4
Israelsk sivil og IDF-soldat såret i skyteangrep.
Et angrep fra en snikskytter såret to personer som arbeidet med infrastruktur i nærheteten av grensen mellom Israel og Egypt. Skuddene kom fra Rafah.

Palestiner åpnet ild mot israelsk grensepost ved A-Ram, en grenseovergang nord for Jerusalem. To soldater ble alvorlig skadet, en av dem var en jente.

Israel har klaget til PA og vil ikke iverksette ytterligere tiltak, men sier at dersom dette problemet øker, vil de tvinges til å handle på grunn av at PA unnlater å leve opp til sine forpliktelser å forhindre slike angrep.

Uke 15:
Palestinerne avfyrte 8 runder med bombekastere, utførte 9 snikskytterangrep, og utplasserte 7 bomber på Gaza-stripen. Palestinernes tiltak for å stoppe terroren har visst smeltet bort.

Kilder:
DEBKAfile
IDFs offisielle sider


Svar fra TV2

Jeg skrev brev til TV2 i forbindelse med dekningen av den tragiske hendelsen lørdag kveld, hvor tre gutter i 15-års alderen ble drept av israelske soldater. Her kommer svaret fra utenrikssjef Øystein Bogen:

Hei og takk for henvendelsen din.

Som utenrikssjef i TV2 er jeg bedt om å svare deg, og la meg aller først si - vi er glade for alle reaksjoner fra våre seere, både ros, og ris - slik at vi kan formidle nyhetene på en enda bedre måte.

Internasjonale konflikter er alltid er utfordring å dekke for en utenriksdesk, som ikke alltid selv har folk på stedet, men må støtte seg til det nyhetsbyråene melder. I vårt tilfelle er dette i første rekke AP. Hele tiden vil det finnes flere versjoner av hva som har skjedd, fra ymse kilder, og vi må konstant sile ut den informasjon som synes troverdig.

Som oftest tror jeg vi lykkes med å gi et noenlunde korrekt bilde av det som er skjedd. Og selv om noen beskylder oss for det motsatte, tilstreber vi veldig hardt ikke å fremstå med noen form for slagside. Blant journalistene her, som ellers i samfunnet, hersker ulike private meninger om hva som er "rett" og "galt" når det gjelder konflikten i Israel/Palestina. Men vi aksepterer aldri at disse meningene får sitt uttrykk i det vi formidler.

Etter å ha gått igjennom denne saken kan jeg opplyse at den aktuelle kvelden dette hendte, nemlig lørdag, kan jeg ikke se annet enn at de fleste, om ikke alle nyhetsbyråer videreformidlet kun den "palestinske" versjonen inntil vi hadde hatt vår siste sending 21:00. Nemlig den at det var snakk om tre fotballspillende ungdommer som hadde blitt skutt ned.

Først senere på kvelden, kl. 21:43 uttalte en anonym israelsk offiser på stedet til AP at de som var skutt bedrev smugling.

Det du så i Nyhetene kl 1830 og 21 på lørdag var således i tråd med det nesten samtlige andre vestlige medier meldte på det tidspunkt, og forøvrig i tråd med retningslinjene som gjelder for vår kildekritikk.

Når det gjelder innslaget kl 1830 i går kveld, søndag, ble det der sagt av reporter at palestinerne sørget og protesterte mot drapet på tre palestinske unggutter "som sparket fotball".

Det er riktig at hendelsesforløpet på dette tidspunkt var omstridt, men fortsatt fra Israelsk side, primært ved laverestående israelske offiserer som først og fremst vektla det faktum at guttene ikke hadde lov til å oppholde seg i det aktuelle området, og at smugling tidligere hadde vært utbredt i dette området. Smuglingen syntes for oss fortsatt å være et "faktum" som ble formidlet av mer eller mindre anonyme militærkilder. Dette i motsetning til flere navngitte øyenvitner som fortalte at guttene faktisk sparket fotball.

På grunnlag av disse fakta ble våre vurderinger gjort.
I likhet med tallrike andre skyte-episoder i de palestinske områdene er saken fortsatt under etterforskning (av den israelske hæren selv), og jeg må tillate meg å være uenig med deg i din påstand om at de ulike versjonene ikke bunner i politisk uenighet. For oss journalister er det en kjennsgjerning at "fakta" i dette området kan være vanskelige å finne, både fordi etterforskerne ofte er de samme som skyter, og fordi begivenheter ofte beskrives helt og holdent i forhold til hvilket ståsted man har i utgangspunktet.

I dette tilfellet er jeg enig i at det søndag burde vært opplyst på en eller annen måte at israelerne og palestinerne hadde helt ulik oppfatning av hva som skjedde, men bortsett fra det tror jeg episoden ble greit gjengitt i innslagene vi laget, og at hovedbildet i saken kom frem på en slik måte at det kunne forklare de sterke folkelige reaksjoner på palestinsk side,  nemlig at tre ubevæpnede barn var blitt skutt ned og drept av soldater under mistenkelige omstendigheter.

Jeg håper du fortsetter å se på TV2 Nyhetene

Mvh
Øystein Bogen
Utenrikssjef, TV 2


Betalte smuglere

DEBKAfiles har opplysninger fra militære kilder om at alle 5 guttene fikk betalt ca $380 hver fra navngitte palestinske gjengledere for å krysse Philadelphi Route som en provokasjon i forbindelse med samtalene mellom Sharon og Bush. Drapene har foranlediget over 70 rakettnedslag i Israel. Foreløpig er bare en hest drept i en dyrehage. (Ynet)

Brev til nyhetsredaksjonen i TV2

 Til Kjell Øvre Helland, Nyhetsredaktør i TV2
(Kopi: Den Israelske Ambassade)

Dere omtalte i TV2 minst to ganger den tragiske hendelsen på Gazastripen lørdag, hvor tre gutter på 14 og 15 år ble drept av israelske soldater. Siri Lill Mannes fremstilte både lørdag kl. 21 og søndag kl. 21 saken som om dette var drap på fotballspillende gutter. Reportasjen søndag brukte de samme ordene.

Jeg reagerer sterkt på at dere bruker kilder så ukritisk og ensidig. Dette er mildt sagt i særklasse i den vestlige verden. Nyhetskilder hele verden over presenterer både palestinske øyevitners uttalelser, og israelske offisielle kilder, og de fleste påpeker også at det er stort sprik mellom forklaringene. For eksempel Eircom / Reuter:

"The circumstances surrounding the killing of the Palestinian youths and the numbers were disputed by Israel and the Palestinians..."

TV2 presenterte nyheten med sterk slagside, i Israels disfavør. TV2 visste eller burde vite allerede lørdag kveld, at Israel både hadde sin egen forklaring av hendelsen, og at de hevder at de har vært i kontakt med palestinske sikkerhetsstyrker, som ifølge Israel har forhørt de to overlevende guttene, som innrømmet at de hadde gjort forsøk på å smugle våpen.

TV2s fremstilling av saken bidrar til negative holdninger mot Israel. Man kaller ofte dette politisk uenighet. I angitte tilfelle kan man imidlertidig ikke bruke denne betegnelsen, fordi saken enda er under etterforskning, og utfallet er slett ikke gitt, slik TV2 synes å tro.

Jeg oppfordrer med dette TV2 å presisere uttalelsene og med det bidra til et mer balansert syn på konflikten. Jeg gjør oppmerksom på at dette brevet blir lagt ut i min weblogg http://blog.willy.no/ og at kopi av dette brev er sendt Israels Ambassade i Norge. Et svar fra TV2 blir også publisert, og alle eventuelle purringer.

Med hilsen

Willy Gjøsund
Drammen

Les også
- Israel dreper fotballspillere (oppdatert) (Lørdag 9. april 2005)


Israel dreper fotballspillere

Slik presenterte TV2 nyheten i kveld om at tre unge gutter ble skutt og drept mens de spilte fotball på Gazastripen i kveld. Helt avgjort var det slik. Ikke ett ord i retning av at dette var en ubekreftet påstand, eller om at det kanskje slett ikke var akkurat slik. Og derfor sitter vi TV2-seere igjen med inntrykk av at Israels soldater er kriminelle. For bare kriminelle skyter lekende ungdommer.

Jeg hadde lest om hendelsen i Jerusalem Post før TV2 bragte nyheten. Hva skriver så de? Jo, tre palestinske ungdommer ble skutt i nærheten av en militærbase. Militæret sier at ungguttene hadde tatt seg inn i et ulovlig område nær en militærbase, hadde begynt å løpe mot en forsvarsposisjon, og hadde ignorert varselskudd. Skuddene ble avfyrt av en militær patrulje i bil.

Militære kilder opplyser at de innledende undersøkelsene foretatt av palestinske sikkerhetsfolk tydet på at de tre var involvert i et forsøk på våpensmugling.

Når TV2 skal bringe det norske folk nyheter, er det da kritikkverdig at man bruker et sitat fra et øyenvitne kun fra den ene parten (én palestiner påsto at han hadde sett guttene spille fotball) og fremstiller det som en objektiv sannhet?

Eller er det helt greit? Er det sånn det skal være? Uansett utfall av undersøkelsen som nå pågår burde en riksdekkende nyhetskanal kunne presentert en noenlunde objektiv nyhetspresentasjon. Særlig når de ikke vet utfallet av undersøkelsen.

Oppdatering 22:00: Haaretz og Ynet melder at palestinske sikkerhetsstyrker har innbragt to gutter som ikke ble truffet, men som var med i gruppen på fem, og at de hadde smuglet våpen.

Oppdatering 23:50: Jerusalem Post skriver: en israelsk offiser på stedet sier guttene ble påtruffet krypende på magen dypt inne på militært område. Tre av guttene kom seg på bena og begynte å løpe mot grensen. De var omtrent 250 meter inne i det miltære området da de ble skutt på. "Disse guttene spilte ikke fotball" opplyser en militær offiser. "De visste hva de gjorde. Du kan ikke komme dit ved et uhell." Debka bekrefter dette.

Irske Eircom skriver i det minste at "det er uenighet om hendelsesforløpet mellom israelerne og palestinerne."

Oppdatering 10.04 kl.11:00: IDF (Det israelske forsvar) skriver på sine nettsider at de umiddelbart etter hendelsen kontaktet de palestinske sikkerhetsstyrker, som kom og evakuerte de fem unge palestinerne. Sikkerhetsstyrkene hadde så forhørt guttene, og de innrømmet å ha prøvd å komme seg over den egyptiske grensen for å smugle våpen inn i Israel.

IDF protesterte så overfor PA, og påpekte at de ikke gjør nok for å forhindre palestinere i å komme inn i de områdene som kontrolleres av Israel, som de har forpliktet seg til, og heller ikke gjort nok for å forhindre terror på Gaza-stripen, særlig nær den israelsk-egyptiske grensen. denne hendelsen kunne vært avverget om de hadde gjort dette.

De aller fleste nyhetsbyråer presenterer nå ikke bare palestinernes versjon av hendelsesforløpet, men har også med at saken fremstilles i to versjoner som står svært langt fra hverandre.


Lavmål av yrkesetikk

Politisk korrekt nok, - men det kan saktens mangle litt på kunnskapene. Eller mangler fyren vilje? I dagens Aftenposten skriver den unge mannen det han sikkert mener er en "stemningsrapport" fra åpningen av det nye Holocaust-museet i Israels hovedstad Jerusalem.

Problemet er at han er politisk korrekt, og det lar seg ikke kombinere med en balansert fremstilling. Ikke med en faktamessig riktig fremstilling heller. For som politisk korrekt skal man for tiden fremstille Israel og i særdeleshet statsminister Ariel Sharon i et negativt lys. Eksempelvis skriver Hultgren (uthevning foretatt av meg):

Så da Kofi Annan møtte Ariel Sharon søndag kveld, dukket plutselig Mahmoud Abbas opp på israelsk fjernsyn og fortalte at han føler seg sikker på at han kan oppnå en våpenhvileavtale med de militante gruppene, og at forholdene dermed ligger til rette for å starte sluttstatusforhandlinger med Israel, altså reelle politiske forhandlinger som skal danne grunnlaget for en fredsavtale. Dette er akkurat det Sharon ikke vil høre, og tidspunktet intervjuet ble sendt, var også verst tenkelig for Israels statsminister der han var sammen med Annan som nettopp hadde snakket om "veikartet for fred", en annen idé som passer dårlig inn i Sharons planer akkurat nå.

Men han behøvde ikke tenke seg lenge om før han parerte. En våpenhvileavtale er ikke nok, fortalte Sharon. De militante gruppene må være avvæpnet før forhandlinger kan starte. Akkurat det har Abbas sagt at han ikke vil gjøre.

Hultgren, er du klar over at det er Veikartet selv som krever dette? The Roadmap, som også palestinerne stadig henviser til under parolen "Israel må begynne å oppfylle dette", men som de selv, og media i Europa stort sett ikke bryr seg med innholdet av.

Nemlig i
Fase I: Slutt på terror og vold, normalisering av palestinernes liv, og bygging av palestinske institusjoner, slik det ble presentert i mai 2003 (jeg kopierer fra den originale engelskspråklige avtaleteksten, for at det ikke skal herske den ringeste tvil - uthevninger foretatt av meg:)

Palestinians declare an unequivocal end to violence and terrorism and undertake visible efforts on the ground to arrest, disrupt, and restrain individuals and groups conducting and planning violent attacks on Israelis anywhere.
(...)
Rebuilt and refocused Palestinian Authority security apparatus begins sustained, targeted, and effective operations aimed at confronting all those engaged in terror and dismantlement of terrorist capabilities and infrastructure. This includes commencing confiscation of illegal weapons and consolidation of security authority, free of association with terror and corruption.
 
Så kan man da på et saklig grunnlag slå fast at det ikke er Sharon som "forteller" at terroristene må avvæpnes. Det er en del av en gjensidig avtale som palestinerne og deres trofaste talerør, europeiske media, Aftenpostens John Hultgren inklusive, stadig peker på og henviser til. Det er på tide du får med deg innholdet i denne. å fremstille det som du og dine politisk korrekte meningsfeller gjør, blir å underslå fakta, og å fordreie virkeligheten. Men det er tydeligvis ikke så farlig. Dette er faktisk et lavmål av yrkesetikk.

Dårlig håndtverk

Media fornekter seg ikke. Ikke bare bringer de nyheter, men de trer sine politiske syn nedover hodene på oss. Slett journalistisk håndtverk preger mediabildet.

Konkrete eksempler:
Bispeutnevnelsen og dødsdommen for Osman.

Når det gjelder det første: hvem har sett på TV eller lest i avisen noe positivt om den nye Oslo-bispen Kvarme? Det slo meg i går under 21-nyhetene på TV2 hvor vanvittig det hele er. Man intervjuer en mengde mennesker som har uhyrlige motforestillinger mot mannen, og man peker hele tiden på hvor viktig det er at den nye Oslo-bispen er "inkluderende", "raus", og at kirken skal være et "åpent hus for alle."

Hadde media forstått sitt ansvar som nyhetsformidler hadde de vist litt mer interesse for hvilken dyptgående konflikt dette faktisk er i kristne kretser, og at det er fundamentale forskjeller i forståelse, og at man faktisk har en rettesnor som har sitt å si for den enkeltes syn. Hva Bibelen sier om temaet har ikke én gang blitt nevnt i media såvidt jeg har sett. Slett håndtverk når man ikke utviser såpass interesse for bakgrunnstoff. Det er dessuten manglende respekt for et kristent menneskes syn, fundamentert på samme basis som Norges grunnlov. Noe annet er at homosaken bare utgjør en brøkdel av det som er viktig for biskopen i Norges viktigste bispedømme.
Vekker sterke reaksjoner (Dagbladet)
Skepsis til Kvarme (Aftenposten)
Kvarme uønsket (Aftenposten)
Gir Krf Kirken nådestøtet? (Dagbladet, Sverre Mørkhagen, Forlagssjef)

Når det gjelder Osman Omar Osman har Carl I og andre Frp-ere uttalt seg til fordel for dødsstraff. Dette er gull verdt for media. For nå kan de slenge dritt om Frp! De henter inn Stabell, som fra sin opphøyde stilling mener "den må få politiske konsekvenser" at Hagen støtter dødstraff og "sår tvil om Norges syn på dødsstraff etter uttalelser om dødsdommen". Det vises lange intervjuer med den dødsdømte, og arbeidskamerater vises fra alle vinkler med rystende hoder og fortvilede og gråtende mennesker beskrives med malende ord. Sier jeg at den dreptes familie fikk tre sekunder i TV2 tar jeg godt i. Det er jo først og fremst dem og parets barn, som er ofrene her.
Her dømmes Osman til døden (Aftenposten)
Hjelp meg Norge (Aftenposten)

Hadde en snekker gjort så dårlig arbeid, ville ikke mange hus blitt stående. Hvorfor kan ikke media gi oss hele historien, ikke bare sitt fordømte syn på alt mulig? Det er en treffende karikatur Forkum har laget.
(Takk til Simon!)

 


Bondevik løpergutt for PA?

En detalj, kanskje. Men Aftenposten liker å se det slik:

Haaretz: Sharon pinlig berørt av Bondevik
En israelsk avis skriver at statsminister Kjell Magne Bondevik gjorde Ariel Sharon forlegen da han på deres møte søndag begynte å stille krav og gjenta palestinske anklager.

Men. Haaretz skriver noe i tillegg i originalartikkelen, som forteller noe mer enn hva Aftenposten liker å fortelle oss, og meningen er ikke helt hva Aftenposten legger idet, eller?

Norges statsminister til bry for Sharon
Norges statsminister Kjell Magne Bondevik var til besvær for Statsminister Ariel Sharon da han begynte å stille krav og gjentok beskyldninger han hadde hørt tidligere av de palestinske selvstyremyndighetene.

Å "gjenta palestinske anklager" er ikke helt det samme som å "gjenta beskyldninger han hadde hørt tidligere av de palestinske selvstyremyndighetene." Mens Aftenposten ønsket at Bondevik satte et eller annet skap på sin rette plass, antyder vel egentlig Haaretz mer at Bondevik er en løpergutt for PA:

Norway's PM embarrasses Sharon
Norway's Prime Minister Kjell Magne Bondevik yesterday embarrassed Prime Minister Ariel Sharon when he began making demands and repeating accusations he had heard earlier by the Palestinian Authority.


DU har i hvert fall feil!

I debatten om balanse og ubalanse i media får jeg stadig innspill, både kommentarer og e-post som alle inneholder omtrent følgende essens: media er antagelig og sannsynligvis ikke helt hundre prosent upartisk, men du er i alle fall partisk og ensidig!

Man later pussig nok til å ha tro at ens egne meningsfeller er mer uhildete og objektive enn ens meningsmotstandere. Livet har lært meg at man kan være uenige om det meste, men man forener mer enn gjerne krefter hvis man kan samle seg i irritasjonen over og motstanden mot jødene. Da viser man felles front. Man finner selvsagt denne mekanismen også på flere andre områder i livet, noe som er interessant og morsomt å observere. Pinsevenn-ledere på reise i Jødeland kom for eksempel med kraftig kritikk av Israel (artikkel av 19. desember 2004.)

Kristenfolket har tradisjon for å inngå allianser. Under siste verdenskrig fikk Hitler drahjelp av mang en geistlig figur, som han gjorde av muslimske ledere. Deres felles fiende var jødene. Selvsagt var det noen som sa fra om uretten og mange kristne reddet jøder med fare for sine egne liv.

Forskjellen mellom disse to religionene er bare at mens muslimenes lærebøker har en mengde hatske utfall mot jødene, så bygger kristendommen på jødedommen, og de kristnes lærebok taler om å velsigne jødene. Uten at denne ikke helt uvesentlige forskjellen så ut til å spille den store rollen i praksis.

Jan-Aage Torp derimot, gjennomførte en reise hvor han, som de nevnte Uvenner, også besøkte Betlehem og Beit Jalla, for å danne seg et bilde av begge sider av konflikten. Dagen skriver om hans synspunkter.

Jeg setter stor pris på slike innspill. Her viser Torp at gjengs oppfatning ikke nødvendigvis skal danne grunnlaget for hans personlige mening. Og han tør å ytre meninger som er 180° motsatt av flertallets. Også om de fremsettes av respekterte kristenledere.

Men selvfølgelig, Torp er jo selvsagt ikke objektiv. Han er i alle fall partisk og ensidig! Og ikke minst, - han er jo kristen, så da er han i alle fall helt på jordet?!


Balanse er å fortelle sannheten

Den vanligste kritikken jeg får, er at jeg er ubalansert. For eksempel Geir den 6. januar, der han sier: Apropos balanse og fordømmelse: Kan jeg få be deg gi et eksempel hvor du tar fram eksempler som kan skape balanse?”

 

Du som tror at media er noenlunde nøytral og objektiv, eller for den saks skyld seriøs: du er ganske enkelt på jordet i din naivitet. Les om CBS’ løgner om president Bush. Jeg mener ikke med dette eksemplet at alle media lyver bevisst, men jeg mener at mange gjør det, og de aller fleste er svært farget av sin overbevisning. Dette kommer tydelig frem av det media formidler. I betente konflikter svært tydelig. Midtøsten har alltid vært en viktig sak for folk, og vi har med sterke følelser å gjøre. Derfor blir også slagsiden større her enn ved de fleste andre saker som omtales i media.

 

Det er også et faktum at antisemittismen øker i Europa. Dette gir seg også uttrykk i media. Men kommer det frem for eksempel at EU ikke vil publisere resultater etter undersøkelser? Er vi våkne for at vi har en uhyggelig tradisjon for antisemittisme i Norge?

 

HVA ER ”BALANSERT FREMSTILLING?”

 

Jeg skal komme med eksempler. Først vil jeg bare avklare et punkt. Man tenker seg gjerne ”balanse” som en slags vekt. Er det mer på en side enn en annen, får vi en ubalanse. Man tenker seg at vekten må vise like mye på begge sider. Dette bildet halter, som alle bilder gjør, ettersom det er et forsøk på å konkretisere noe som er abstrakt. Vekten du kan tenke deg inne i hodet ditt er ikke fremstillingen av hendelsen, men det bildet du ser, er selve hendelsen. Bare tenk etter når du leser eksemplet under.

 

Les resten her...


Drept av angivelig bombe

Aftenposten bragte 12. desember meldingen om bomben som ble sprengt i en tunnel under en israelsk grensepost, og som førte til at flere israelske soldater mistet livet.

 

Hva som er underlig, er at slikt overhodet kan skje. For det er jo bare israelerne som er aggressive. Til og med nå, når det har eksplodert en ladning, visstnok på 1,5 tonn sprengstoff, så er tunnelene fortsatt bare ?angivelig brukt til å smugle våpen?, ifølge Kurt Haugli i Aftenposten.

 

Ergo må dette ha vært en angivelig bombe, den kan umulig ha vært ekte, skal man bruke Aftenpostens gjennomførte logikk.

 

Dette er patetisk, Haugli. Tunnelene er ikke ?angivelig? brukt til våpensmugling. De er laget for våpensmugling, og blir brukt til dette. Bomben beviser jo med all tydelighet at det er tunneler, og at de utgjør en fare for Israel. Hvorfor ikke bringe dine lesere den riktige versjonen? Hvorfor denne tendensiøse og ensidige holdningen? Er det policy fra Aftenpostens side at leserne skal forledes til å innta en negativ holdning til Israel? Dumt spørsmål, innrømmer det. For det er så innlysende og opp i dagen at det er flaut på Aftenpostens vegne.

 

Under  ?Operasjon Regnbue? ble det ikke nevnt mye om disse tunnelene, til tross for at tunnelene var selve problemet og årsaken til Israels aksjoner. Sjekk reportasjene under, fra Aftenposten, Norges ?mest seriøse? avis. Se selv at min påstand om at jødene demoniseres, stemmer. Se ved selvsyn om avisen skriver noe som helst om årsaken til aksjonen, nemlig terroren og våpensmuglingen, uten at det er ?angivelig?, ?Israel hevder at? og lignende forsvakende teknikker som brukes. Hvis tunnelene nevnes i det hele tatt.

 

Hadde Aftenposten overhodet vært interessert i å bringe sine lesere et balansert bilde av situasjonen, ville det vært en fyldig reportasje med fotos og beskrivelse av disse tunnelene, som andre kilder har hatt en mengde av. Virkeligheten er ikke slik Aftenposten beskriver. Aftenposten bringer deg ikke sannheten, men en vinklet og usann versjon av hendelsene. Fortielse er løgn.

 

 

Treåring drept

 

Ifølge FN har Israel ødelagt 180 hjem siden operasjonen startet

 

Israel forsvarer handlingene og sier de er nødvendige for å hindre smugling av våpen fra Egypt til det Sharon-regjeringen mistenker kan være palestinske terrorister i Gaza. En rekke land, deriblant Norge, fordømmer i skarpe ordelag Israels handlinger og krever en umiddelbar våpenhvile. Å kalle dette selvforsvar er helt utenfor virkeligheten, sier Willoch.

 

?Fatah-organisasjonen Al-Aqsa-brigaden, som Israel betrakter som en terrororganisasjon.

 

Minst 20 palestinere ble drept da israelske styrker tirsdag fortsatte raseringen av Rafah flyktningleir på Gaza-stripen. To av de drepte var barn. Mer enn 30 ble skadet. Den israelske begrunnelse er at Rafah flyktningleir er et sentrum for ulike palestinske militante grupper, og at leiren brukes til smugling av våpen gjennom underjordiske ganger.


Wikipedia - ikke et seriøst medium

Wikipedia er et såkalt wiki-basert leksikon som er laget på dugnad. Det finnes på over 100 språk, og har over en million artikler internasjonalt sett. Prinsippet er at hvem som helst kan redigere leksikonet. Som Wikipedia selv uttrykker det:

 

Det bærende prinsippet er åpent innhold. Prosjektet var ment som et søsterprosjekt til Nupedia, men uten så streng kvalitetskontroll. Det spesielle med Wikipedia er at hvem som helst kan når som helst redigere en hvilken som helst artikkel.

 

 

Aftenposten var raus med rosen da de oppdaget leksikonet. De syntes dette var ?overraskende bra?. I en artikkel ba de noen fagfolk vurdere kvaliteten, og tørre fakta kan nok saktens være bra nok. Men det er grunn til å advare mot stoff som har rom for politisk vinkling. Martin Ystenes, professor i kjemi på NTNU ser denne faren: Det gjenstår også å se om Wikipedia klarer å takle politisk brennbare emner på en saklig og kjølig nok måte.

 

Det gjør Wikipedia ikke. De er ikke i nærheten en gang. Et eksempel: Når de skriver om statsminister i Israel, Ariel Sharon, så forventer man av et leksikon at man får saklige, korrekte opplysninger om mannen. Facts, med andre ord.

 

Men hva serverer Wikipedia? Etter et kort avsnitt med fødested og ?dato serverer de følgende sterkt politisk fargede ytring:

Sharon er såvel av mange israelere som av størstedelen av resten av verden ansett som en krigsforbryter, selv om enkelte sionister anser ham som en «nasjonal helt». En israelsk undersøkelseskomité holdt ham indirekte ansvarlig for massakrene på palestinere i Sabra og Shatila i 1982, og anbefalte at han skulle bli fjernet fra posten som forsvarsminister.

 

Hva er ?mange israelere?? Er f. eks. USA?s 295 millioner inkludert i ?størstedelen av verden?? Omtrent hele artikkelen er negativ, og full av udokumenterte påstander av typen over, mer skrevet som en artikkel i Klassekampen eller Aftenposten enn et leksikon.

 

Selv har jeg noen ganger prøvd å endre innholdet, men dette har blitt overskrevet av andre. Kun setningen ?Et faktum er at han med sterkt kritiserte midler har maktet å redusere angrep fra palestinere mot sivile jøder med ca. 75% (tall fra juni 2004)? har blitt stående. Moderator avviser galant min ordbruk ?arabervennlige FN?, mens ord som krigsforbryter, påstander om korrupsjon, og den feilaktige påstanden ?enkelte sionister anser ham som en ?nasjonal helt? får stå. Sharon er valgt ved flertall i et demokratisk land, årsaken er israelernes egne behov for en leder som kan gi dem den sikkerheten andre regjeringssjefer ikke har greid.

 

Til sammenligning kan man for eksempel se på artikkelen om Yassir Arafat, som ikke inneholder ett eneste ord om hans fortid som terrorist og støtte og tilknytning til terrorist-aktiviteter, eller om hans enorme, dokumenterte underslag og misbruk av bistandsmidler. Ingen ting om hans finansielle overføringer til sin ekstravagante frue i Paris.

 

Sjekk gjerne artiklene om Palestina, Israel, Sionisme, PLO, Jerusalem (interessant at den omtales som ?hovedstad i det historiske Palestina? (når var det nå dette riket oppsto?) før jøder overhodet nevnes), her skriver Wikipedia: ? Israel gjør krav på byen som sin hovedstad, men det er ikke internasjonalt anerkjent, derfor ligger alle ambassader i Tel Aviv, Israels internasjonalt anerkjente hovedstad.? Dette er faktisk feil. El Salvador og Costa Rica har sine ambassader i Jerusalem. Armenia, Sverige, Frankrike, Belgia og Danmark  har dessuten sine konsulater der.

 

Jeg har ikke kapasitet eller interesse av å holde på med retting av et medium som notorisk tilbakefører tidligere feilopplysninger. Til det er verden for full av politisk ?korrekte? gjennomsnittsmennesker. Men det er greit å være oppmerksom på at dette er en flertallsdominert blekke, og sannhetsgehalten blir akkurat slik moderator ønsker den skal bli. Det skulle ikke kunne bli mange innvendinger mot denne påstanden.

 

Er de fleste de beste eller bare de fleste?

Niels Hausgaard

 

Flertallet har aldri retten på sin side, sier jeg!

Henrik Ibsen

 

Hva er flertall? Flertallet er noe tøv. Forstanden har alltid vært bare hos de få.

Friedrich von Schiller

 

Når et flertall en gang i blant slutter seg til det riktige standpunkt, skjer det alltid på feil grunnlag.

Lord Philip Chesterfield


Latterliggjør USA (oppdatert)

Oppdatert kl. 19:30:

Bjørn Stærk tar også opp Amundsens merkelige resonnement: "Hvis der er flere terroristangrep etter at krigen mot terror begynte enn før, betyr ikke det at krigen mot terror er årsaken til dette."

Pressen bruker en del energi på å nedverdige og latterliggjøre USA?s ledelse. Selv dagen i dag, som er 3-årsdagen for det enorme terror-angrepet mot WTC og Pentagon, benyttes til dette. Her har du NTB om Rumsfeld, som under en tale blandet to banditter, Osama bin_Laden og Saddam Hussein. Jeg har i lengre tid undret meg over dette. Ikke at de nedverdiger dem, men at de gjør det på en så infantil måte: de fremstiller lederne for verdens største og mektigste nasjon som dumme. Underforstått: journalisten som skriver er klokere? Ett av de kraftigste visdomsord jeg har fått med meg i livet er følgende: du blir aldri større selv ved å nedverdige en annen.

 

NTB: Saddam Hussein eller Osama bin Laden? Ikke så lett å skille de to skurkene fra hverandre. Særlig ikke hvis du heter Donald Rumsfeld og er forsvarsminister i USA... ? I en tale i Washington fredag forvekslet forsvarsministeren to ganger på rad Saddam med bin Laden ? Lederen for Nordalliansen, Massoud, lå død, drept på ordre fra Saddam Hussein ... æh, fra Osama bin Laden, Talibans medsammensvorne, framholdt Rumsfeld? og videre i samme duren.

 

Dagbladet ved Mentz Tor Amundsen: Mer terror med Bush. USAs krig mot terror har ført til mer terror verden over, viser tall fra Terrorism Center Research. Når George W. Bush sier at USA, og verden, er blitt tryggere etter at krigen mot terror startet, kan det bare være hans mest trofaste tilhengere som tror på det. ? For terroren har siden starten på USAs krig mot terror vært mer omfattende og mer voldelig enn noen gang siden 2. verdenskrig.

 

Tenk å være så enkelt konstruert i øverste etasje at man kan trekke en slik slutning: ?- har ført til mer terror ? viser tall fra ?? Man kan spørre seg hvor de veloverveide og nøkterne tankene hos journalisten er. Kan han si hva resultatet hadde vært om USA ikke hadde gjort motstand mot terroristene? Kan Amundsen si noe om terrorismen fra muslimske fanatikere mot Israel (som har avtatt etter Israels intensiverte krig mot terroristene), for eksempel? Denne var omfattende og voldelig lenge før 11. september 2001. Amundsen skriver rett ut at årsaken til terroren er Bush?s krig mot terror. Noe så bort i natten til konklusjon! Tallene viser bare en ting, de. Nemlig at terroren øker. Tallene Amundsen viser til sier egentlig bare at vi må intensivere kampen mot terroristene. Vi har vært for passive. Mail går til Amundsen.


hits