På kanten av stupet?

Verdens sivilisasjon er på randen av den Tredje Verdenskrig, en massiv konflikt hvor den islamske verden vil påtvinge sin ideologi på landene i Vesten. Disse uttalelsene kommer fra Meir Amit (85), en tidligere Mossad-sjef. Han skulle inderlig ønske at Europa så den truselen de står overfor, og at de ville stå sammen.

Men slik er det ikke. Det til tross for at det har vært utallige terror-angrep mot Israel, Europa og USA, Irans antatte atomvåpenproduksjon og opprør i Irak og Afghanistan, samt muslimske opptøyer over hele verden.

Israel blir stadig angrepet av palestinske terrorgrupper. Siden desember 2000 har 993 israelere blitt drept. Spania ble rammet i 2004 av et koordinert serieangrep mot den offentlige kommunikasjon, som drepte 192 mennesker. London ble utsatt for bomber mot dets kommunikasjonssystem. Frankrike har vært åsted for muslimske opptøyer og vold, og 11. september 2001 ble 2986 mennesker drept da USA ble utsatt for koordinerte terrorangrep.


Voldelige muslimske opptøyer på Vestbredden, i Syria og Libanon etter Muhammed-karikaturene som ble trykket i en dansk avis. Opprøret sprer seg fra Midtøsten til Europa.


Meir Amit, som var sjef for den israelske etterretningsorganisasjonen fra 1963 til 1968, ble nærmest legendarisk, både på grunn av Mossad-operasjonene han ledet i denne perioden, men også fordi han utviklet taktiske metoder som senere ble brukt av etterretningsorganisasjoner over hele verden.

Amit anmodet de vestlige stater sterkt om å "gå sammen og arbeide sammen" i intervjuet, som var eksklusivt for WND's Aaron Klein og ABC Radios John Bachelor sendt på sistnevntes nasjonale program, (lytt til interjuet her...)


Han uttrykte beklagelse for at Kina og Russland ikke vil samarbeide, men støtter opp under Irans atomprogram. Men Amit er på ingen måte overbevist om at en militær løsning er det beste. Ikke som førstevalg i alle fall.


Amit gjør oppmerksom på at Iran på ingen måte er et israelsk problem, som mange later til å ville tro.

... dette [Irans atomprogram] er et globalt problem. Ditt spørsmål refererer til hva Israel kan gjøre, Men Israel kan og bør ikke gjøre noe på egen hånd, annet enn kanskje å legge frem ideen om at dette er et problem for hele verden, og at hele den vestlige verden burde stå sammen, rekke hverandre hendene og arbeide sammen.

WorldNetDaily


Meir Amit
ble født i Tiberias, Israel i 1921, studerte forretningsorganisasjon i New York etter gymnaset, ble med i Haganah i 36, var stridende offiser i Forsvaret i 40- og 50-årene, ble sjef for den militære etterretningen i Israel i 54, og ble utnevnt til det samme tre ganger, avbrutt av perioder som general i både Nord- og Sørkommandoen. Han var Mossad-sjef fra 1963 til 1968.


Velvære viktigere enn liv

 
USA's administrasjon mener det er helt uakseptabelt at "palestinerne" skal ha ubehag i noen få dager i forbindelse med valget i Israel. Dette til tross for at det f. eks mandag morgen var mottatt 70 terrorvarsler, av disse 17 spesifiserte planlagte angrep. (Jerusalem Newswire)


Bush-administrasjonen mener altså det er viktigere at palestineraraberne ikke skal lide av litt frihetsberøvelse, til tross for at israelske liv står på spill.


Satt på spissen: Rice tar til orde for at palestinaaraberne uhindret skal få komme inn i Israel for å handle og nyte godt av de israelske markedene, selv etter at de med overveldende flertall har valgt et styre som har sverget på å ødelegge disse markedene for alltid. Det var bare snakk om en midlertidig stenging til valget var over.


Jeg forstår godt at israelerne blir frustrert. "Palestinernes" velvære synes viktigere enn israelske liv.


Valle unnskylder alle

Ågot Valle (SV) mener man ikke bør stille krav til Hamas. Og så absolutt bør man ikke kutte pengestøtten til palestinerne (som hvis Hamas styrer, vil måtte gå gjennom PA):
Dette vil skape grobunn for mer fundamentalistiske og uforsonlige krefter i området. Hvis man kutter bistanden til Palestina nå, vil det øke fortvilelsen i befolkningen. Hun tilføyer at Den norske regjering ved hjelp av dialog vil påvirke Hamas til å gjøre sitt for å skape fred i Midtøsten.

Som venstresiden i norsk politikk generelt lukker hun øynene for at islamistene ikke ønsker dialog, og at det Valle derfor mener med dialog, er monolog. Dvs. Vi snakker, de lytter. Og gjør som de alltid har gjort. Det har de både nedfelt i charteret sitt, og de har vist at de i praksis ikke forstår noe annet enn tordentale. Når en rakett fra Israel lander i bilen deres, da først slutter de med terror.

Dagen: På kollisjonskurs om Hamas.


Hamas ved roret

Med Hamas ved roret i de palestinske områdene er situasjonen i Midtøsten udiskutabelt blitt enda mer ustabil. Dette kan vel de fleste være enige i, enten de har et klart ståsted for fred og mot terrorisme, eller de åpenlyst lefler med islamistene og godtar vold og drap mot sivile jøder som taktisk metode.
"Det store spørsmålet er om Hamas er i stand til å oppgi sine grunnleggende idéer. "

Vi ser at vår egen utenriksminister viser svakhet og gir uttrykk for ønske om dialog med Hamas, mens han som en slags ryggdekning ”understreker at Norge forventer at alle parter tar avstand fra vold”, - muligens ligger det i dette et håp om at Norge igjen kan komme i posisjon som fredsmegler. Gahr Støre har oppfattet i det minste den ene siden av Hamas’ dobbelte budskap i valgkamp-perioden, nemlig at islamistene engasjerte seg politisk i demokratiet, og en tid i alle fall tilsynelatende har overholdt en ensidig våpenhvile overfor Israel.
Fogh Rasmussen i Danmark er klarere:

Hvis Hamas ikke lægger afstand til terrorvirksomhed, er det slut med dansk støtte til det palæstinensiske selvstyre, siger statsministeren. Det fortsatte danske samarbejde med det palæstinensiske selvstyre afhænger fuldstændigt af, hvordan Hamas vælger at tackle den valgsejr, som tilsyneladende bringer bevægelsen til regeringsmagten.

Aftenposten gir i dag uttrykk for at valgresultatet er Israels skyld. Og skriver videre hvordan Israel og USA skal oppføre seg. Det er lett for en tørr skrivebordsrytter med grei lønn, pensjonsforsikring og fanget fullt av velferdsgoder å se bort fra virkelighetens verden og presentere løsningen for en stat som har vært truet på livet av araberne siden den ble proklamert i 1948:

For oss er det selvsagt at folkets vilje uttrykt gjennom et demokratisk valg skal respekteres. Vi tror dessuten at det også innenfor Hamas vil komme til syne en viss pragmatisme når makten nå skal forvaltes.

Memri (The Middle East Media Research Insitute) har en artikkel om uttalelser av Hamas-ledere. Blant annet kunne det ha betydning hva Salah Al-Bardawil, en av organisasjonens kandidater uttalte på www.islamonline.org den 14. januar 2006:
Hamas har aldri foreslått å endre eller justere sitt charter. Plattformen presenterer et realistisk bilde som reflekterer Hamas’ mål for de neste fire år. Hadde vi snakket om å eliminere og utslette Israel i denne perioden, ville vi ha sveket vårt folk og kommet med falske slagord. Men dette står ikke i motsetning til det faktum at vi legger vekt på utryddelse og ikke-anerkjennelse av Israel.

I Israel hadde regjeringen krisemøte etter at Hamas vant valget. Man kan kanskje si at de opplever problemet på en noe annen, og noe tøffere måte enn Aftenpostens kommentator.

"Vi ønsket å forbli i opposisjon. Nå er det opp til oss alt sammen."

Hamas, som tidligere var i opposisjon mot de palestinske selvstyrmyndighetene (PA), vil nå bli selve PA. Hamas, som har besverget at Israel skal utslettes, og som i årevis har drept mange av dem i flere titalls dødelige angrep, blir nå dem som skal sørge for at palestinerne ikke skal angripe Israel. Organisasjonen som har som høyeste ønske å utslette flest mulig jøder, går nå inn i rollen som forpliktet til å avvæpne terroristene. Palestinske sikkerhetsstyrker, som tidligere prøvde å forhindre Hamas’ aktiviteter, skal nå ledes av Hamas. Militæret, politiet, politikken, - alt bli nå Hamas’ egne aktiviteter. Er det noe rart Israel frykter utviklingen?
Vil Hamas takle dette selv? Man kan forestille seg mange scenarioer, men mye tyder på at Hamas selv faktisk ikke ønsket det slik. En av Hamas’ egne ledere, en professor ved Najah Universitet, uttrykker seg slik:

Vi ville ikke ha det sånn, vi håpet det ikke ville ende sånn. Vi ønsket å forbli i opposisjon. Nå er det opp til oss alt sammen. Ansvaret ligger på oss.

Professoren skulle mye helle ønske at Hamas kunne holde øye med Al-Fatahs økonomiske disposisjoner så pengene kom dit Hamas ønsket, og fortsette med terroren, og la Fatah ta problemene med det.

En annen Hamas-leder, Yasser Mansour, sier Hamas vil tilby Israel en tidsbegrenset våpenhvile, en såkalt Hudna. Ideelt sett skulle hele verden vært en islamsk stat, men rent praktisk vil det begynne med en palestinsk stat i hele Palestina-mandatet. Han mener israelere som er født i området godt kan få være medborgere, men palestinerne skal bestemme statens natur.

Hamas’ egne velgere fryktet først og fremst krig, ikke religion, da de våknet opp til at Hamas hadde fått majoriteten. Jerusalem Post intervjuet en del folk på kaféer i downtown, og det er tydelig at man er usikker på hva Hamas kan finne på å gjøre. Noen mener det vil bli kamp, kanskje også at Hamas vil trekke seg. - Hva vil for eksempel andre land gjøre? - Pengestøtten fra EU, fra USA, hva med den? - Og hvis Israel ikke imøtekommer Hamas’ krav, vil det bli kamper igjen. - Siden Hamas kontrollerer militæret, vil de kommandere dem til å slåss.

"Nå er de nødt til å snakke med Israel. Vi trenger stabilitet, og Hamas må gi oss den."

Avisen snakker også med noen sikkerhetsvakter ved et hotell i nærheten. De bevokter valgkontrollører som bor på hotellet. De er lange i masken. - Dette er grusomt, sier den ene av dem. – Kanskje Hamas ber oss gå til krig. Han ser over på sin kollega. – Er du klar for jihad? – Ikke planer, sier denne. - Ikke tale om.
Et par studenter blir også spurt. – Så lenge Hamas var i opposisjon, kunne de fortsatt med angrepene sine. Men nå når de er myndighetene selv, kan de ikke angripe, sier den ene. Kameraten hans, som selv stemte på Hamas, har sett frem til denne situasjonen. – Nå er de nødt til å snakke med Israel. Vi trenger stabilitet, og Hamas må gi oss den.

Så langt Jerusalem Post.

Det store spørsmålet er om Hamas er i stand til å oppgi sine grunnleggende idéer. Om Israel skal kunne forholde seg til PA, er egentlig et spørsmål om Hamas vil oppgi sitt charter: Hamas vil fjerne staten Israel fra verdenskartet, og etablere en islamsk stat over hele området, med Sharia-lovene som grunnlov, og muslimske prester som ledere. Organisasjonen er først religiøs og dernest politisk. Hamas er følgelig ikke-demokratisk i sin natur, til tross for at de er demokratisk valgt. Derfor skal det bli ytterst interessant å følge utviklingen. Det må være lov å håpe, basert på den aktuelle situasjon, at utviklingen vil gå slik den gjorde i Tyrkia, det eneste eksemplet man har på noe tilsvarende: en utvikling i retning av sekularisering, og tilnærming til Vesten.

Les mer om dilemmaet:
- Hvis demokratiet velger en terrorist (Mandag 9. januar 2006)
- Point of no return (Onsdag 21. desember 2005)

Andre artikler av interesse:
- Qazi Hussain Ahmed (oppdatert) (Tirsdag 10. august 2004)
- YASSINS SPØKELSE (Onsdag 14. april 2004)
- DEMOKRATI PALESTINERNES ENESTE HÅP (Torsdag 25. mars 2004)
- REAKSJONER PÅ LIKVIDERINGEN (Mandag 22. mars 2004)
- AHMED YASSIN DREPT (Mandag 22. mars 2004)
- HAMAS IKKE ØNSKET (Tirsdag 17. februar 2004)
- Hamas ansvarlig (Onsdag 14. januar 2004)
- Terrorist får 16x livstid (Torsdag 23. oktober 2003)
- HAMAS PÅ TERRORLISTA (Torsdag 18. september 2003)


Hvis demokratiet velger en terrorist

Caroline Glick skriver en tankevekkende artikkel i Jerusalem Post, der hun som så mange andre i disse dager prøver å forestille seg fremtiden for Israel uten Sharon. Hun er innom mange aktuelle problemstillinger, blant annet Israels påståtte planer om å bombe Irans atomvåpenfabrikker, - en handling som i så fall blir ett av de mest sensitive og krevende diplomatiske spørsmål noensinne, da israelske fly vil være avhengig av mellomlanding i Irak for etterfylling av drivstoff, og eventuelt også tyrkiske baser vil bli nødvendig å bruke. Dette vil kreve ryggdekning fra USA's og Natos side.


Glick kritiserer den israelske forsvarsminister Mofaz's uttalelser om "Israels betingelser for å starte en dialog med Hamas" som omtåket, irrasjonelt og at de bærer preg av dårlige rådgivere, da Hamas er en terror-organisasjon på linje med ayatollaene i Iran, forpliktet som organisasjonen er til utryddelse av staten Israel. Glick peker på et TV-intervju med Umm Nidal, en såkalt "moderat" Hamas-kandidat til det palestinske valget, som klart åpenbarer dette. Jeg fant derfor frem intervjuet, og bringer deler av det  på norsk under.


I går var dessuten Torbjørn Jagland intervjuet som "forståesegpåer" i NRK i forbindelse med Sharons sykdom og at det etter all sannsynlighet blir et skifte av statsminister. Han presterte å si at "verken Fatah eller Israel burde hindre Hamas i å stille til valg, slik at det kunne bli et lovlig valgt styre for palestinerne."

Les intervjuet, og tenk igjennom hva et valg med Hamas som vinner ville bety, blant annet for demokratiet selv. Det er naturlig å se dette i sammenheng med debatten om demokrati der islamister stiller til valg, og står i fare for å vinne disse.


Umm Nidal - på valg for Hamas. Går for drap på sivile og utslettelse av staten Israel. Likevel mener Jagland Israel

Utdrag fra et intervju (til engelse ved MEMRI) med Umm Nidal, kandidat til den Palestinske Lovgivende Forsamling, og mor til tre Hamas terrorister som ble drept i "martyr"operasjoner. Intervjuet kom på lufta i Dream2 TV 21. desember 2005.


SIVILE ER SOM SOLDATER Å REGNE. ALLE MIDLER ER LEGITIME
Intervjueren: I det siste har mange operasjoner blitt utført i restauranter og kjøpesentre. Verden ser veldig annerledes på disse enn operasjoner mot det militære. Når bombing finner sted på slike steder, skader dette den palestinske sak over hele verden. Selv i Palestina - i Gaza og på Vestbredden - er folk splittet i synet på disse aksjonene.

Umm Nidal: Alle palestinere deler det samme syn. De er ikke splittet. De eneste som er uenige og tenker annerledes er selvfølgelig utlendingene, som ikke har noe sympati for oss eller vår sak, og som ikke vet noe om oss. Det er disse som tenker at denne mannen har kommet til å drepe uskyldige mennesker. Det er hva de tror. Men vi, som mulimer, tenker annerledes. Vi er kjent med disse versene fra Koranen: "Når en angriper deg, skal du angripe ham på samme måte."
Dette er Krigens nødvendigheter. Hvordan kan vi vinne ellers? Det er sant at vi aksjonerer mot det miltære og soldatene, men [å drepe sivile] i en krig er helt nødvendig. For det første er de alle okkupanter. Enhver som kommer fra utlandet og som lever i Palestinas land er en okkupant, om de enn er kvinner eller gamle. De er alle å regne som soldater. De er alle reservesoldater.
I tillegg, alle disse menneskene... Du vet dette landet tilhører noen andre, så hvordan kan du komme og leve i det? Derfor er alle israelere å regne som okkupanter av vårt land. Det er ingen forskjell mellom menn og kvinner...

Intervjueren: Men Umm Nidal, det er mange...

Umm Nidal: De er okkupanter alle sammen, og vi må slåss mot dem med alle legitime midler.

Intervjueren: "Legitime" var ordet jeg letet etter...

Umm Nidal: Alle midler er legitime så lenge okkupasjonen fortsetter.

(...)

Intervjueren: Kan du ikke skjelne mellom aksjoner mot sivile og mot soldater, selv fra et psykologisk synspunkt?

Umm Nidal: Der er ingen forskjell. Dette er Islamsk religiøs lov. Det er ikke meg som finner på dette. Jeg følger Islamsk lov i dette. En mulim er svært forsiktig for ikke å drepe en uskyldig person, fordi han vet han i så fall vil bli dømt til evig helvete. Så dette er ikke enkelt. Vi stoler på islamsk religiøs lov når vi sier at det ikke er noe forbud mot å drepe disse menneskene.

(...)

FRED BETYR UTSLETTELSE
Intervjueren: Hva betyr ordet "fred" for deg?

Umm Nidal: Ordet "fred" betyr ikke den type fred vi opplever. I virkeligheten er denne fred en utleverende og skammelig skandale. Fred betyr frigjøring av hele Palestina, fra Jordan til Middelhavet. Når så dette er gjennomført, - er vi klare, dersom de ønsker fred. De kan få leve under den Islamske stats banner. Det er denne fremtiden vi streber for å oppnå for Palestina.

Intervjuer: Noen sier slike holdninger er et hinder for fred, fordi israelerne aldri vil godta å bli jaget bort...

Umm Nidal: La dem nekte. Vi venter ikke at de skal akseptere dette. Disse menneskene er okkupanter, og vi skal forvise dem fra vårt land.

(...)

Intervjueren: Umm Nidal, som sitter her foran meg, er klassifisert som en terrrorist over hele verden. Ikke bare en terrorist, men en som produserer terrorister...

Umm Nidal: De kan klassifisere meg så mye da bare orker, jeg er stolt og beæret over å være en terrorist for Allahs skyld. "Bered for dem alle de krigsstyrker og krigshester du kan, for å kaste terror i hjertene på Allahs og dine egne fiender." Jeg er glad for selv å kunne sette dette Koranverset ut til livet, og for å være en terrorist for Allah.

(...)

OFRER GJERNE ALLE SINE SØNNER
Intervjueren: Du har ti sønner.

Umm Nidal: Ja, Allah være lovet.

Intervjueren: Om enda en blir drept...

Umm Nidal: Det fins mange unge menn...

Intervjueren: Vil ditt hjerte bli fylt med utålelig sorg?

Umm Nidal: Nei, nei. Alla være lovet, jeg forberende meg. Jeg vil ofre dem alle. Hvis min plikt pålegger meg å ofre dem alle, da vil jeg ikke nekte, - selv om det skulle koste meg hundre sønner.


Holdningsforskjell

Norges utviklingsminister Erik Solheim i "Først og sist" 28.10.05, om at vår (Vestens) bistand til jordskjelvofrene visstnok ser ut til å bli mindre enn forventet, og mindre enn for eksempel det man ga til ofrene etter tsunamien etter jul:

Faren ved dette er også politisk for oss, fordi det sprer seg inntrykk i Pakistan, som veldig lett kan skje, om at vi gir mye mindre penger til dette enn til andre katastrofer, så vil tanken umiddelbart komme, at- ja, det er fordi vi er muslimer, og så vil dette underbygge akkurat de ekstremistene som man er ute etter å bekjempe i Irak og Afghanistan og andre steder, altså veldig farlige holdninger, som ingen av oss ønsker.


Leder i Jyllands-Posten 29.10.05 om debatten rundt de tolv tegningene av "profeten" Muhammed som avisen publiserte, og som førte til drapstrusler mot avisens journalister, og at 11 ambassadører fra demografisk tvilsomme regimer (sitat JP) i fullt alvor oppfordret Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen til å tukte Morgenavisen Jyllands-Posten. I denne lederen siteres Danmarks Kirke- og Undervisningsminister Bertel Haarder:


Kirke- og undervisningsminister Bertel Haarder fik udtrykt det demokratiske samfunds dilemma ganske præcist i den samme tv-debat:

Han påpegede, at man selvfølgelig ikke skal såre folks følelser blot for at provokere. Men når man truer os med vold og drab, og når 11 ambassadører forlanger pressecensur, bliver vi nødt til at foretage den handling, der blev opfattet som provokerende, igen og igen, for det vil vi simpelthen ikke finde os i. Vel talt.


Jeg aner en grunnleggende forskjell i holdningen hos disse to ministre... Spørsmålet blir vel ikke om vi ser problemet, for det gjør både Erik Solheim, Bertel Harder og jeg selv, - men hvordan vi forholder oss til truslene: skal vi legge oss flate, innordne oss etter terroristenes krav og ønsker, - eller står vi på demokratiets prinsipper, nemlig at vårt eget styre, - Regjering og Storting skal avgjøre enhver sak uten å la seg presse utenfra. Presset fra islamistiske terrorister gjør det desto viktigere å markere global fasthet. Med andre ord: bistanden til ofre for naturkatastrofer kan og bør nok økes betraktelig. Men muslimske fanatikere med våpen i hånd skal i hvert fall ikke få diktere hvem som skal få mest hjelp. De skal ikke ha så mye som ett eneste ord med i laget.


Hvorfor underslås sannheten?

Hvorfor stikker politikerne og media hodet i sanden og later som om de ikke vet eller bryr seg når vi snakker om trusler fra muslimer, mens man forarges og opprøres av det samme når truslene kommer fra andre?

Anne Rygh Pedersen skremt av truslerI Tønsbergs Blad 29. april sto en artikkel hvor Fylkesordfører Anne Rygh Pedersen (AP) uttrykker ubehag og uro på grunn av trusler og slibrigheter mot hennes person. Det forstår vi godt, og støtter journalisten når hun sier:

Det kan blåse hardt på toppene i politikken. En ting er å ha en åpen debatt med uenighet og verbal opphisselse. En helt annen ting er det når politikere rammes av anonyme telefonoppringninger, tekstmeldinger og brev hvor avsender ikke gir seg til kjenne.
(...)

? Har du anmeldt dette til politiet?
? Nei. Men jeg har spart på brevene, og jeg går til politiet om dette fortsetter, sier fylkesordføreren, som har permisjon fra jobben som operasjonsleder i Vestfold politidistrikt.

I en annen sammenheng med en annen kvinnelig AP-politiker, nemlig Lise Christoffersen i Drammen, er også trusler og sjikane tema. Denne gangen var det en Frp-politiker som var truet, og da het det (sitat LC ifølge Drammens Tidende):

Alle som deltar i den offentlige debatt må av og til tåle høy temperatur og ukvemsord som kan ta form av trusler.

Forskjellen på de to forholdene er, i tillegg til at det dreier seg om to forskjellige politikere som blir truet, at det i sistnevnte tilfelle dreide seg om trusler fra en eksplisitt befolkningsgruppe, nemlig muslimer.

Jeg vil anta at det ikke er så stor forskjell på macho-nivået hos de to politikerne Lise Christoffersen og Anne Rygh Pedersen. Begge er AP-topper som i stor grad har hatt ambisjoner og har nådd sine mål. Man kan anta at de er tøffe kvinner som vet å bruke både albuene og hodet. Jeg vil derfor med stor sikkerhet anta at Christoffersen egentlig mener det samme som Rygh Pedersen: det er ikke akseptabelt med trusler. Man skal kunne hevde sine meninger i et demokrati, uten risiko for sin helse eller sitt liv.

Derfor blir spørsmålet: Hvorfor lyver Christoffersen? Hvorfor sier hun at det er OK med trusler fra muslimer, mens det er grunn til å anta at hun egentlig mener det motsatte? Jeg forventer ikke noe svar. Men til deg som leser: tenk over spørsmålet. Hvorfor stikker politikerne og media hodet i sanden og later som om de ikke vet eller bryr seg når vi snakker om trusler fra muslimer, mens man forarges og opprøres av det samme når truslene kommer fra andre? Ovennevnte eksempel er jo ikke noe enestående.


Propagandasprøyt?

 Noen kommentarer er egentlig ved første øyekast egentlig ikke noe å ta notis av. Kanskje de bare burde slettes. For eksempel denne som er skrevet av en som kaller seg Socrates. Forøvrig er det en grov fornærmelse mot tenkeren og filosofen Sokrates å bruke navnet hans når man har så lite å fare med. Men for det andre er det kanskje greit med slike innlegg, fordi det anskueliggjør noe av det vi - jeg - sloss mot: nemlig uvitenhet, dumhet, ubalanse, manglende vilje til å se klart.

Malki ble bare 15 - grunnet palestinske terroristerHer ser du Malki. Hun var en glad jente på 15 år. Hun beskrives av familien sin som en glad jente. Av natur søt og blid, talentfull, musikalsk, fast bestemt på å gjøre alt som skulle til for å utdanne seg til å kunne hjelpe barn med handicap. Jenta bragte lykke inn i manges liv. Vi som har barn i denne alderen kan bare tenke på hva de betyr for oss, varmen vi kjenner inni oss når vi tenker på dem, vi hører de glade stemmene deres for oss når vi ikke er sammen med dem...

9. august 2001 ble hun brutalt myrdet på en restaurant i Jerusalem. Malki skulle ikke få oppfylt sine drømmer og planer for livet. Sammen med henne døde 14 andre, deriblant 7 barn. Ingen skulle noen gang mer få høre Malki synge eller le. Latteren hennes er forstummet for alltid. Rundt disse fjorten menneskene står det hundrevis av ulykkelige pårørende: foreldre, søsken, kjærester, ektefeller, venner, kolleger, mennesker som for all fremtid vil være preget av og lide under det som skjedde på restauranten.

Denne grusomme hendelsen er et faktum. Det er ikke propaganda, som "Socrates" mener jeg driver med. Fotografier av de drepte, intervjuer med de dreptes slektninger, bilder av åstedet, utrykningene, lydfiler, og en mengde nyhetskilder forteller den samme - og grusomme, hjerteskjærende historien.

Malki ble ikke drept ved et uhell. Målet var ikke militært og Malki ikke en tilfeldig passerende som ble drept av en bombe som var tiltenkt andre. Malki ble drept av en bombe rettet mot akkurat henne. Malki, jenta på 15 år var selve målet for bomben, sammen med de andre bomben utslettet. Hamas og Islamsk Hellig Krig tok på seg ansvaret. Malki var, til tross for at hun bare var 15, ansett som en fiende av de islamistiske terroristene, disse barbariske, onde menneskene som sender sine egne i døden for å få medias oppmerksomhet og ramme dem de hater.

Bare mennesker uten vettet i behold kan forsvare mennesker som gjør slikt. Bare mennesker som ikke ser klart kan unnskylde bevisste, målrettede drap av sivile. Hjerterå mennesker som skal ha rett og ikke løfter en lillefinger for å sjekke fakta.

Om "Socrates" har aldri så mye på sin konto "brudd på menneskerettighetene, kolonisasjon, imperialisme, tortur, barnemord, UNDERTRYKKELSE og TYRANNI" kan han derfor ikke sies å veie opp mot dette ene drapet. Dertil kommer at "Socrates" for at dette skulle veie i vektskålen, måtte dokumentere hver eneste påstand, noe han ikke kan. Å vifte med menneskerettighetserklæringer mot det eneste demokratiet i et mylder av muslimske diktaturer der et menneskeliv er verdt null, blir absurd. Det eneste landet i hele regionen hvor mennesker har rettigheter, er det landet "Socrates" angriper. Å kalle ovenstående "forsvar" er en dyp urettferdighet. Man forsvarer ingen ved å drepe en uskyldig pike på 15.

Malki er en av mange. Mange tusen uskyldige har måttet dø for dette "forsvar".

Jeg forslår at du bytter navn, "Socrates." Velg en navnebror du kan stille i klasse med. Judas, Lucifer, Yassir, Adolf, - der er enda flere alternativer.


Slår ned på terror - eller bidrar til terror?

Mahmoud Abbas - fredsduen, fikk smake sin egen medisin sent onsdag i denne uka. Geværmenn - terrorister - militante palestinere som vi kaller dem i Eurabia, trengte seg inn i PA's lokaler hvor Abbas var og skjøt rundt seg. De "krysset den røde streken" mente sikkerhetsfolkene den kvelden. Dette skulle slås ned på. Abbas ble ikke selv skadet, men kunne lett ha blitt drept.

Men i dagslys er man ikke så tøffe lenger i disse kretser. Man valgte en mer forsonlig linje. En av sikkerhetsfolkene innrømmet at de var redde for å komme under ild selv. (Jerusalem Post 31. mars)

Poenget er ikke at det er lett å stoppe volden. For under fredsprisvinner Arafats regime hadde disse gjengene fritt spillerom. Poenget er at Abbas må få stoppet dem. Om han vil leve, og om han vil ha fred med Israel.

Dagsavisen fremstiller saken 1. april som om Abbas har kontroll:

I går fikk Abbas nok. Han mobiliserte sine styrker mot de militante i egen befolkning...

Artikkelforfatteren Roger Hercz gjør den israelske regjeringen litt dum:

Slik Sharons forsvarsminister Shaul Mofaz ser det, er situasjonen såre enkel: Nå smaker palestinerne litt av sin egen medisin ? etter at geriljagruppene har kunnet operere i fire år, har «terrortrusselen» nå vokst seg så stor at den også truer Abbas selv. Mofaz nevnte ikke konsekvensene av Israels angrep mot de palestinske sikkerhetsstyrkene som var ment å skulle opprettholde roen og ordenen.

Israel har selvfølgelig også her skylden. Når Abbas ikke kan slå ned hardt og brutalt på rebellene, så er det fordi Israel har ødelagt slagkraften deres. Men politistyrkene i PA har selv gjort seg til skyteskive ved å delta i terrorangrep. Israels angrep har sine grunner, mister Hercz. Det er opplysninger som er lett tilgjengelig, og som også Dagsavisen kunne tilegnet seg.

Se videre, dette er fra ett enkelt søk på Yahoo på ordene "pa police involved terror":

The terrorist who massacred at least 10 Israelis in a Jerusalem bus
bombing on January 29, 2004 was Ali Yusuf Jaara, a PA police officer who was
formerly a member of Yasir Arafat's terrorist Fatah Al Aksa Martyrs Brigade.

State Dept. Admits PA Police Involved in Terror:   The State
Department's November 2002 report on PLO/PA compliance with the Oslo accords
acknowledged (p.4) that "members of PA security forces were frequently
involved in acts of violence
against Israelis" during 2002-2003.

PA Police Station Used to Shield Terrorist:   On October 26, 2003, the
Israeli Army dismantled a PA police station in Gaza that was "used as a
refuge by an Islamic Jihad terrorist," according to the IDF spokesman, who
added:   "It should be noted that the terrorist was offered sanctuary by
Palestinian police officers--who also helped him escape.  Such action
illustrates the blatant involvement of the Palestinian security apparatuses
in aiding terrorism."

(Mange, mange eksempler videre på denne siden)

Osloavtalen har med en egen artikkel (Oslo 2, Annex I, Article IV(4e)) som omtaler "the employment of policemen who have been convicted of serious crimes, or have been found to be actively involved in terrorist activities subsequent to their recruitment"

Liste hvor 12 av 30 terrorister er i PA's sikkerhetsstyrker, som eksempelvis har utført skyting på åpen gate i Jerusalem, planlegging av bombing, forsøk på mord, planlagt selvmordbombing, deltatt i knivdrap, mord på israelsk soldat og senere på palestinske medborgere mistenkt for samarbeid med Israel, og deltatt i mord og mord på to israelere.

Israels UD henstiller til PA å utlevere navngitt politisjef og fire andre terrormistenkte.

I 2002 arresterer Israel et skip, Karine A, fullastet med våpen. Kapteinen innrømmer at han ble sendt av en PA-offiser i Hellas.

Ovennevnte søk ga 240.000 treff, og om bare 10 av disse er fra pålitelige kilder, har Dagsavisen en lekse å lære.

PA-politi involvert i terror er tidligere omtalt i bloggen 30. januar 2004 og 23. mai 2004.

 


Terrorister ikke avvæpnet

Palestinske Selvstyremyndigheter (PA) stopper en del angrep mot Israel, men gjør ingen ting for å avvæpne terroristorganisasjonene, sa Brig.-Gen. Yosef Kupperwasser i en briefing for Utenriksdepartementet og Forsvarskomiteen i Israel i går (Jerusalem Post.)

Kupperwasser sa PA var gode til å stoppe angrep de fikk høre om, men lar samtidig den infrastrukturen som utløste angrepet, være intakt. Likevel har antall steder som angrepene kommer fra, minket fra 60 til 35. Også 18 smuglertunneller (som forøvrig egentlig er bare angivelige tunneler) er plugget igjen i den såkalte Philadelphia Route.

Han mente Mahmoud Abbas mer rir på en bølge av relativ ro i området, enn gjør virkelige tiltak for å stoppe terroristene. Meningsmålinger viser at 70-80% av palestinerne er imot selvmordsbombing (mot 75% av araberne på samme tidspunkt i fjor.) De mener at terrorisme er greit, men de ser jo at det ikke nytter som metode. Hamas' popularitet er forøvrig voksende.

Når det gjelder våpenvilen, er det 13 fraksjoner som deltar, men det er uklart om roen vil vare ut 2006, eller om det gjelder bare dette året. Angrep som kommer for tiden er fra organisasjoner som ikke deltar i Kairo-avtalen. Forøvrig ser alle terroristorganisasjoner øyeblikkets ro som en anledning til å hvile og få tilbake sin styrke.

Stabssjef Moshe Ya'alon uttalte at PA beveger seg for sakte når det gjelder å organisere sikkerhetsstyrkene og få dem samlet under ett flagg, noe han nå mener skyldes trenering, ikke interne politiske forhold lenger.

Jeg på min side minner leserne om at Veikartets Fase I

"... pålegger palestinerne å deklarere en utvetydig ende på voldeligheter og terrorisme og foretar synlige grep på bakken for å arrestere, oppløse og holde nede individer og grupper som utfører og planlegger voldelige angrep på Israelere hvor de måtte befinne seg. (...) og at PA starter varige, målrettede og effektive tiltak mot alle dem som driver med terror, og avskaffer mulighetene og ødelegger infrastrukturen for terroristene. Dette innebærer også å konfiskere ulovlige våpen... "

Ovenstående avsnitt burde være obligatorisk når journalister omtaler og beskriver hendelsene i regionen. For når de omtaler israelske politikere får de det til å se ut som om israelerne er noen kravstore bråkebøtter som egentlig ikke ønsker fred, mens bildet jo unektelig blir noe annerledes når man leser utdraget over.


Hvorfor palestinsk terrorisme er annerledes

Floskler, hykleriske uttalelser, tomme fraser, - dette er virkemidlene man tyr til når man påpeker palestinernes såkalte rettigheter, og aksepterer deres terrorisme som "eneste virkemiddel i en desperat situasjon". For de har intet realistisk mål med sin terror. Terroren er ikke et virkemiddel, men et mål i seg selv. Vil man hjelpe palestinerne, må man dergor fordømme deres bruk av terror, og forklare hvorfor deres uttalte mål, å fjerne Israel fra kartet, er helt illegitimt, og helt uoppnåelig. Fortsetter man å unnskylde palestinsk terrorisme, sviker man det folk man mener å støtte.

Jeg har ikke kapasitet til å få med meg alt samtidig, men har omsider klart å få lest det essensielle essayet av Lee Harris om hvorfor palestinernes terrorisme er annerledes enn det Harris kaller terrorisme ellers. Christine Mohn i document.no kaller det obligatorisk lesning. Jeg er tilbøyelig til å være enig.

Det blir for mye å oversette hele dette essayet til norsk. Men til deg som er seriøst opptatt av konflikten i Midtøsten, og særlig til deg som har sympatier med og forsvarer palestinsk terrorisme, vil jeg si: før du har lest hva Harris skriver og fått med deg poengene hans, har du heller ikke sett konflikten i det lys du burde for å kunne uttale deg.

Harris bruker uttrykket cant, som best kan oversettes som floskler, fraser, om en del uttrykk som brukes, om ikke for å unnskylde, så i alle fall for å "forstå" palestinernes terror. De tre viktigste er følgende:

1. "Voldsspiralen"
2. "Palestinernes legitime rettigheter"
3. "Sionistenes okkupasjon"

Alle som følger med i debatten og som leser voldstilhengernes argumentasjon, kjenner umiddelbart igjen uttrykkene. Lee Harris plukker dem i stykker, ett for ett. Han bruker vektige argumenter, og sammenligninger som det er vanskelig å imøtegå om man er seriøs. Søkelyset blir satt på dobbelstandarden som blir brukt. Det er ikke vanskelig å se at verden har to sett med standarder for terrorisme, en for Israel, og en annen for alle andre.

Jeg skal ikke gå inn på de enkelte eksemplene, men skal bare nevne et par punkter. Harris sammenligner palestinernes kamp med Algeries kamp for et halvt århundre siden for å frigjøre seg fra Frankrike, og med undergrunnsbevegelsene i Israel, som i Harris' terminologi også er terrorisme, med Stern som eksempel. Begge hadde et klart definert mål, nemlig å nå et mål. Målet var realistisk og oppnåelig. I Algeries tilfelle hadde Frankrike en soleklar grense ett eller annet sted, for hvor mye de kunne tåle av press før de ga etter. Hvor denne grensen var, visste man ikke, men at den var et sted, var klart. Harris bruker uttrykket "å knuse noen egg for å lage omelett." Omeletten var et fritt Algerie. Eggknusingen var aldri et mål i seg selv, men et middel for å få laget omeletten.

Med palestinerne er det annerledes. Israel er ingen okkupant. I Algeries tilfelle var Frankrike moderlandet, og Algerie var en koloni, forøvrig med begrenset militærmakt. I Midtøsten snakker vi ikke om noe moderland for Israel. Landet er en stat, ingen koloni som tilhører et moderland. I tillegg har Israel militærmakt nok til å skape et helvete for palestinerne, kanskje til å utslette dem fullstendig. Dessuten kan de ødelegge adskillige arabiske byer foruten å bokstavelig talt ødelegge adskillig for Europa. Om det skulle knipe. Det er komplett urealistisk at palestinerne noen gang skulle nå sitt erklærte mål, å utrydde Israel. Det vil simpelthen ikke skje. Med andre ord: omeletten er helt uoppnåelig, eggknusingen har ingen hensikt, og vi snakker derfor ikke om å knuse noen egg for å få laget en omelett, men vi snakker om eggknusing for eggknusingens skyld. Terrorisme for terrorismens egen skyld. Terrorisme er et mål i seg selv.

Da Hitler ville ha tilbake den polske byen Gdansk, som de hadde måttet oppgi etter 1. verdenskrig, som kanskje egentlig ikke var så urimelig i seg selv; de fleste innbyggerne følte seg mer tyske enn polske, ble kravet hans likevel blankt avvist av Chamberlain. Dette nevner Harris for å suge ut grunnen under floskelen "Palestinernes legitime rettigheter." Det var saktens legitimt nok at Gdansk skulle tilbake til Tyskland, men kravet hadde ingen legitimitet fordi man jo visste at det ikke var Gdansk, eller Danzig som den het på tysk, Hitler var ute etter, men han ville ha verdensherredømme. Derfor er palestinernes krav ikke berettiget, så lenge deres egentlige og erklærte mål er utryddelse av staten Israel. Du kan like det eller ikke, skriver Harris. Men slik er det.

Europas støtte til palestinerne baserer seg mye på tankegangen om "å leve og la leve" som er så innarbeidet i den vestlige verden. Problemet et bare at dette begrepet ikke eksisterer i palestinernes holdning overfor Israel. Den støtten og de unnskyldningene vi gir dem, blir derfor på helt feil grunnlag.

Israel har ikke noe bristepunkt, som Frankrike hadde overfor de algirske frihetskjemperne og de såkalte pied noirs, som var franske borgere som følte seg mer algirske enn franske, og som stilte seg solidarisk med opprørerne mot sitt eget folk. Israel vil tåle absolutt alt press. Hvorfor? Israel har ikke noe valg, de har simpelthen ikke råd til å ha noe grense for hvor mye press de skal tåle før de gir seg. Jødene har ikke noe sted å trekke seg tilbake, de har intet moderland. De vil kjempe til siste mann, og blir presset stort nok, vil det kunne få uhyggelige følger for omgivelsene. Harris peker på hendelsen ved Masada som et eksempel på hvor langt jøder er villige til å gå når de blir presset tilstrekkelig.

Harris avslutter med en appell til alle som elsker palestinerne: å slutte å støtte dem i sin komplett urealistiske fantasi, spesielt nå når de har fått det han mener er et genuint alternativ ved en leder [Abbas] de selv har valgt. Denne kan kun lykkes om han får støtte fra resten av verden i å kontrollere dette terrorismens virus som har ødelagt like mye for palestinerne som for Israel, om ikke enda mer.

Dette er grunnen til hvorfor de menneskene som fortsetter å unnskylde palestinsk terrorisme i virkeligheten sviker det folket de hevder og tror at de støtter. Det er på tide å slutte med disse talemåter, disse floskler som forsvarer terrorisme, samme hvor de kommer fra.


Dialog, med hvem?

Kommentar fra en leser: Hva med å gå inn i en dialog, en gjensidig og likeverdig samtale med "DISSE SKUMLE TERRORISTENE" (nå tenker jeg på muslimer generelt)? Da vil du oppdage at de faktisk er som folk flest.

Ta deg tid til å se på denne filmsnutten (sterke scener.) De fleste terroristene som sto bak angrepene på filmen er døde. Ta så, etter du har sett filmen, stilling til følgende: skal dialogen (med terroristen) skje før eller etter terrorangrepet? Hvis før, hvem skal man prate med? Vanlige muslimer er jo ikke terrorister. Hvis etter, hvem skal man prate med? Han som utførte udåden er død.
(Filmsnutten kommer fra dette nettstedet.)

Konklusjonen må bli, uansett: først beskytte seg selv, sine barn, sin familie, sitt land. Inklusive tiltak for å forhindre angrep. Dernest, om mulig, innlede en dialog. Men spørsmålet blir uansett: med hvem?


Paradoks

Kåre Kristiansen i Norge i Dag: Det er ett av de største paradokser i Midtøsten at håpet om fred nå først og er begrunnet med at denne fredsprisvinneren [Arafat] er død! Selv hans sterkeste supportere som f.eks. visegeneralsekretær Terje Rød Larsen innrømmer at Arafat viste seg å være en av de største hindringer for fred og forsoning.

Antiterror?

DEBKAfiles antiterror-kilder rapporterer at PA's antiterroraktivitet er minimal og bare skjer under israelsk press. Så langt 3 arrestert og to Quassem-avfyringer forhindret. Mest forstyrrende er at PAs styrker som skulle hindre terrorister selv har begynt å skyte på israelske mål.

Jeg er ingen løpergutt

Jeg skrev 14. feb. om statsminister Bondevik, som i den israelske avisen Haaretz ble omtalt omtrent som løpergutt for PA. Bondevik imøtegår her i avisen Dagen kritikken, - ikke fra meg, men fra Karl Johan Halleråker.

- Jeg er ingen løpergutt, sier Bondevik.

Kanskje ikke. Men når man kommer direkte fra besøk hos PA og legger frem deres synspunkter til Sharon, kan det unektelig se sånn ut.


PA-politiet, terroristdivisjonen...

Dette er byen vår. Gaza sentrum. Jeg arbeider her. I den ene hånden har jeg en Kalashnikov, i den andre Koranen, og i mitt hjerte brenner kjærligheten til å myrde israelere....

Maskene skal de ha på seg, de terroristene som nå skal stoppe seg selv fra å terrorisere israelske sivile. For identiteten skal skjules når de nå bytter side, disse fanatiske muslimene.

Ovenstående er visstnok sant. Jerusalem Post skriver om geværmennene som blir PA-politi, som en følge av avtalen mellom Sharon og Abbas. (Via Israpundit)


Wake up, Occidente!

På den ene siden leste jeg i morges på tekst-TV at ”kampen mot terror ikke lykkes”. Man konkluderte med at alle forsøk på å hindre terrorisme var forgjeves. Underforstått i vår kultur, grunnet at vi selvfølgelig ikke må forsøke å slåss mot fanatikerne, vi må forstå dem. - For all del forstå dem.

På den andre siden melder både Vårt Land og Dagen at Israel kamp mot terroren lykkes. Israel har vært nådeløs mot islamistene. De har blitt likvidert fra helikopter, til høylydte protester fra velmenende ”freds”aktivister og velmenende regjeringssjefer i stille, fredelige, kjedelige sosialdemokratier. De har infiltrert dem med livet som innsats. De har bygget et avansert sikkerhetsgjerde mellom sine kjære og de onde og fanatiske selvmordsbomberne. Og har for det blitt fordømt av et samlet Eurabia.

Men like herlig: taktikken lykkes! De redder liv! Noen av deres barn får lov å leve opp, i stedet for å bli sprengt i tusen biter av en psykotisk drapsmann. (For de er jo psykotiske i gjerningsøyeblikket, samtlige av de muslimske fanatikerne som dreper for fote her i Norge, og da er de selvsagt psykotiske i Israel også.) Et lite spørsmål i den sammenheng: tror du israelerne tar Europas anklager mye innover seg, - når de ser på statistikken at tiltakene hjelper!? Jeg ville selv ikke vurdert det ett tusendels sekund en gang.

Ikke helt politisk korrekt, men likevel kan jeg ikke dy meg: det er ikke mulig at vi er bittelite grann ute av kurs? Et aldri så lite avvik på omtrent 180 grader, spør du meg. Av alle de såkalt opplyste vestlige land er det kun USA og noen få allierte, og selv der til store protester fra muslimvennlige krefter, som tør å kalle en spade en spade og gå til kamp mot denne djevelskapen.

Det er korrekt at vår kamp mot terrorismen ikke har lykkes. Men hvorfor, hvorfor? Det er for det første fordi vi ikke står samlet. Vi står ikke skulder til skulder og forsvarer våre barn mot det som vil flomme innover landet vårt. For det andre må vi skjønne at dette ikke er en kamp som kan kjempes militært alene. Det er en politisk kamp først og fremst.

Vi er uhyggelig tåpelige når vi gir oppholdstillatelse omtrent in blanco både til folk som er dømt for drap og terrorisme, og folk som fortsatt driver med det, samt en helt uhørt sløvhet fra myndighetenes side med sikkerheten hva angår å få uønskede elementer ut av landet, jfr. Hans i document.no, som skriver: Kan det tenkes at det er noe med en mangel på seriøsitet i det norske systemet? Kun flaks ser ut til å stå mellom oss og katastrofer, store som små. Hans skriver meget godt om dagsaktuelle hendelser, og sammenligner treffende alt dette med den manglende evnen til handling fra UD i romjula.

Ja, kunne det tenkes at det rett og slett mangler noe? At det mangler seriøsitet? Hva skyldes det at sløve, blide, smilende, tannløse biskoper og professorer og statsmenn og ditto media får så mye å si i disse sakene at bondevettet helt og aldeles later til å være borte? Helt borte. Mens menn, virkelige menn, som den gangen enn mann var en mann og et ord var et ord, blir latterliggjort og tegnet karikaturer av? Menn som ser farene som truer, menn med handlegraft og vågemot. Menn som reddet verden fra nazi-fascismen og kommunismen, som Fallaci skriver.

Man kunne godt ta innover seg en boktittel av samme forfatter: Wake up, Occidente! Våkn opp, Vesten! Men akk, den tittelen er også helt politisk ukorrekt.


Muslimske Brorskap på terrorlisten!

Ahmad Al-Baghdadi, professor i politisk vitenskap ved universitetet i Kuwait, skrev nylig en artikkel i Al-Siyassa og senere i ukeavisen til de egyptiske myndigheter, Akhbar Al-Yaum. Han etterlyste en bannlysning av det Muslimske Brorskap og konfiskering av deres finansielle kilder, og kritiserte også USA’s policy overfor denne organisasjonen.

Tre arabiske seniorpolitikere anklaget organisasjonen det Muslimske Boderskapet for terrorisme: innenriksministeren i Saudi Arabia klaget over at de biter i den hånd som før dem i det Saudiske kongedømme; den syriske president Hafez Al-Hassad kunne ikke finne noen annen løsning på deres terror enn å utslette dem … og nylig sa den egyptiske presidenten [Hosni Mubarak] åpent og klart at organisasjonen det Muslimske Broderskap er en terrorristorganisasjon som Egypt ikke trenger. Ved Allah, bare Satan trenger dem.

(…)Derfor har regionen ingen fremtid så lenge slike organisasjoner som disse fortetter å eksistere – og i særdeleshet det Muslimske Broderskap, som er den mest utbredte og den organisasjon som har mest midler i islamske banker. Derfor er det ingen enne løsning enn å ødelegge dem politisk og økonomisk. Trenger USA noe klarere bevis enn det den egyptiske presidenten nylig uttalte til Der Spiegel:

Det Muslimske Broderskap har en terrorist-fortid. De har drept en statsminister og andre som ikke er enige i deres politiske mål. I 1954 prøvde de til og med å sprenge president Gamal Abdel nasser. Nei, det siste vårt land trenger er en gruppe som det Muslimske Broderskap. Religiøst eller sekterisk hat skaper skiller i hele samfunnet. Religiøse partier er en trusel mot landets fred og stabilitet.

Les mer på MEMRI (The Middle East Media Research)’s webside.


Tydelig signal?

Jagland mener palestinerne ved å velge Abbas sender et tydelig signal om at de ”ønsker forhandlinger, samtidig som de tar avstand fra vold”. (Aftenposten)

 

Dette er en politikers tåketale. Palestinerne signaliserer nok noe. Men neppe at de tar avstand fra vold. Hamas sier de vil samarbeide, men de har tidligere forlangt at Abbas trekker tilbake sin forpliktelse i forhold til Veikartet.

 

 Se på disse hendelsene og analysen (Odd Myrland i Miff):

 

Nyttårsaften tente Abbas en fakkel i Gaza for å markere 40-årsdagen for at Fatah (den største fløyen i PLO) gjennomførte sitt første angrep i Israel og bombet et vanntårn. "Den som avfyrte det første skuddet, den som tente gnisten og den første fakkelen for 40 år siden, martyren Yasser Arafat lever og vil fortsette på sin vei," sa Abbas, akkompagnert av skudd i luften og hurrarop.

Da han begynte sin valgkamp i Ramallah i desember, sa han at det ikke vil bli fred før Israel fjerner alle bosetningene, trekker seg tilbake til grensene fra før krigen i 1967, godtar en palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad, godtar at de palestinske flyktningene vender tilbake og slipper fri alle palestinske fanger.De tre første betingelsene har mange i Israel betydelig forståelse for. Den nest siste betyr at det ikke lenger vil finnes et land i verden med jødisk flertall, et sted som jødene kan flykte til når det blir vanskelig. Og den siste betingelsen betyr at det skal være helt straffefritt å drepe sivile jøder i Israel.

Også i en rekke andre taler har han lovt flyktningene at de en dag skal kunne vende tilbake til Israel. Nesten alle israelske jøder avviser dette.

 

Et punkt som kan bli avgjørende, - og ødeleggende for palestinernes ”ønske” om fred, er at heller ikke han vil avvæpne terroristene. Han bekrefter at han vil følge samme linje som Arafat, - ikke avvæpne dem. Dette betyr, skriver Myrland:

 

 
Med dette bekrefter Abbas at det palestinske styret ikke har gjort noe for å stanse terroren, og heller ikke vil gjøre det i fremtiden. Israelerne har dermed vært, og vil fortsatt være, nødt til selv å stanse terroren ved å bruke sikkerhetsgjerdet, veisperringer og alt det andre de blir kritisert for.

 

Israels statsminister Ariel Sharon forventer at PA’s kamp mot terror starter umiddelbart. (Haaretz.)

 

 

NTB kommer med ett av sine gullkorn: Et av de største problemene Abbas står overfor er de elendige levekårene i Gaza og på Vestbredden, men etter valget kan han håpe på økt internasjonal hjelp.

 

 Mer hjelp! Til et folk som har fått mer hjelp enn noe annet folk pr. hode, men som har skuslet det bort. Hva med først å gjennomgå det som Arafat og hans slektninger har stukket bort? Det virker som om tålmodigheten med palestinske islamister er uendelig. Hva om EU og verdenssamfunnet stilte krav, kom med et tydelig signal om at det nå blir øyeblikkelig slutt på volden? Jerusalem Post skriver at PA har 30.000 mann i Gaza, og med letthet kan stoppe avfyringen av raketter og bomber. Hvis de ville.

 

 


Uklart syn

Aftenposten / NTB sliter nå alvorlig med troverdigheten. I sin iver etter å tone ned alle kriminelle aktiviteter fra palestinsk side blir de latterlig. Sjekk bare denne saken: under overskriften ?Smuglertunnel kollapset i Gaza? melder de om en hendelse som ikke bare har skjedd før, men det er helt innlysende hva disse tunnelene brukes til. NTB skriver: Det er uklart om den sammenraste tunnelen er gravd for å frakte våpen eller smugle andre varer.

 

Tja, si det. Direkte uklart er det nok bare om man har tykke lag med stær på hornhinnene. Palestinsk stær.

 

Ja, vi er dumme, Aftenposten og NTB. Vi skjønner nok ikke hva disse tunnelene brukes til, for det er jo helt uklart om våpen smugles når det smeller bomber på 1,5 tonn inne i dem, og det hagler med hjemmelagede bomber fra palestinsk side. Dette er nok sikkert også egentlig en angivelig tunnel.

 

Kanskje tross alt et tankekors for folk flest at israelske soldater faktisk hjelper til i redningsarbeidet.


Terrorist kan bli statsleder

Massemorderen Marwan Barghouti har ombestemt seg. Han stiller likevel til valg som palestinernes president, melder CNN og flere. Dette etter at han først meldte seg, deretter trakk han seg, og ba palestinerne stemme på Abbas.

 

Dette skal bli interessant. Det første som slår meg, er stilen hans: man skulle tro det var Arafat, slik han var i sitt liv og i sin død: han sier ja, mener nei, snur på femøringen, skriver under fredsavtaler i USA og holder like etterpå flammende taler om krig mot sionistene, får fredsprisen av naive intellektuelle nordmenn og bruker resten av sitt liv til å spre død, fattigdom og uhygge over palestinere så vel som jøder.

 

Arafat blir tiljublet som leder og samlingsmerke for palestinerne, mens sannheten er at han er en særdeles dårlig leder, og at han dessuten stjeler pengene fra dem. Nå er han tilgitt. Så blir han syk og ligger i koma, i neste øyeblikk er han ?frisk og feiler ikke noe spesielt?. Selv som død er Arafats skjebne uviss. Noen mener han var homofil og at Aids var dødsårsaken, noen mener at han ble forgiftet av jødene, andre hevder hjerneblødning tok livet av ham. Død er han i alle fall til slutt, - og det med æren i behold. Les nekrologene i media. Man skulle tro det var en helt som var død.

 

Når får Arafat kanskje en verdig oppfølger. Fengslet som han sitter i Israel, dømt til fem livstidsdommer for organisering og planlegging av mord på mange sivile, får han ikke deltatt i den praktiske ledelsen av PA om han blir valgt. Men fengsel er ikke til hinder for å bli et ikon. Tvert imot vil det kanskje styrke bildet av ham som helgen og helt, både blant palestinere som ønsker død over jødene og blant resten av verden, som ofte i praksis pleier å applaudere alle tiltak i den retning, men stille, stille. Akkurat som de stille, stille aksepterte nazistenes myrderier av jøder i årene før krigen.

 

Verden ? i alle fall Eurabia, kommer sikkert til å forlange at Israel skal forhandle med ham om han skulle bli valgt. Verden har tradisjon for å kreve innrømmelser fra Israel. I eurabisk terminologi blir mannen ganske sikkert snart ?moderat?.

I øyeblikket lyder retorikken slik: ?Han støttet Oslo-prosessen, og var motstander av angrep på sivile israelere. Han er blitt mer militant med årene.? (Aftenposten) Klassekampen kaller ham ?opprører? og sier han ?reflekterer folkeviljen.? AP-politikeren Odd Kristian Reme gjør sitt for at vi skal oppfatte Barghouti som seriøs: ? Han har høy troverdighet på gata, men er omstridt.? Vil Jagland omfatte ?kjempen Barghouti? og kysse ham på kinnet? Vil Barghouti vinne Nobels fredspris? Han støttet jo den suksessfulle Oslo-avtalen?

 

Det gjenstår å se. Jeg har ingen illusjoner om at Norge skal utmerke seg i retning av å ta avstand fra terrorisme i alle dets avskygninger.

 

Ikke så lenge vi må ha et godt forhold til styrtrike arabiske oljesjeiker.

Ikke så lenge vi er livredde for å gjøre noe som ?kan bidra til å forsterke fiendebildet og øke riskoen for terror?, som de engstelige teologer og rikspolitikerne, media og synsere sier når noen snakker om å fordømme islamistisk terror og bidra med militærmakt til å stoppe disse onde menneskene for all tid.

Ikke så lenge man innerst inne i sjelen gir sitt samtykke når noen angriper jødene. Av ?politiske? og ?moralske? grunner.


Innpisker fra helvete

Vel tilbake fra et besøk i Paris siden 11. november, - kanskje en ny konspirasjonsteori: - Willy drepte Arafat? Jeg var i Paris på det aktuelle tidspunktet? Og jeg har ønsket mannen død i mange år...

 

En av de største utfordingene er utrolig nok å fortelle omverdenen at mannen som døde nå, ikke var en helt, men en terrorist. Avisene flommer over av nekrologer der mannen omtrent blir fremstilt som en landsfader, full av gode ønsker for sitt folk. Noen har med litt om underslagene, men få ser det som viktig nok til å lage en sak av det, - at milliarder av dollar gikk i egen lomme. På konti i fremmede land, til kona og datteren i Paris.

 

Bergens Tidende er opptatt av å være ?objektiv.? Avisen skriver om ?den del av verden der terrorister blir statsmenn.? Så langt er alt riktig. Men så sammenligner utenrikssjef Atle M. Skjerstad Menachem Begin og Itzhak Shamir med ?de palestinske aktivistenes flykapringer og dagens selvmordsbombere.? Ser ikke Skjerstad forskjellen mellom krig og terror? Mellom selvforsvar og slektning av sivile? Mellom en kamp for sitt folks eksistens, og en målbevisst kampanje med død og lemlestelse av kvinner og barn som mål og resultat?

(Ofte i denne forbindelse blir sprengningen av hotell King David nevnt som et eksempel på at ovennevnte er terrorister. Rundt 60 personer ble drept. Hvorfor ?glemmer? man å fortelle at jødene varslet britene om sprengningen, men disse nektet å ta advarselen alvorlig?)

 

Arafat derimot:

Ja, vi er stolte av den palestinske kvinne, den palestinske pike, det palestinske barn som fullbragte disse miraklene. Den palestinske kvinnen deltok i den palestinske revolusjon. Den palestinske jenta deltok i den palestinske revolusjon. Abir al-Wahidi, sjef for sentralregionen [al-Wahidi deltok i mordet på israeleren Zvi Klein i desember 1991], og Dalal al-Maghrabi, palestinske martyr, [deltok i massakren på Kystveien i mars 1978, hvor 37 israelere ble drept.] Jeg bøyer meg i erbødighet og beundring for den palestinske kvinnen som tok imot sin martyrdrepte sønn med gledesrop. Sjelen og blodet for deg, palestiner! (PLO-president Yassir Arafat i en tale september 95 på al-Fatah-skolen i Gaza under åpningen av skoleåret) Kilde: Iris

 

 

Ta heller til etterretning at Arafat avviste dannelsen av en palestinsk stat, noe Bill Clinton kalte ?en kolossal feil?. Honestreporting skriver at Arafats hovedmotivasjon var å vedlikeholde sin posisjon som pådriver for konflikten. Dennis Ross: Arafat kunne ikke akseptere [tilbudet på] Camp David ? fordi når konflikten slutter, er det også slutt på saken som definerer Arafat.

 

Ta til etterretning at Arafats ettermæle er død og frykt for jødene, og fattigdom, håløshet og desperasjon for palestinerne, mens hans egne konti er stinne av gryn verden har bidratt med. Penger som var ment til palestinerne.

 

Ta til etterretning at Arafat bidro til å øke blodbadet i Midtøsten, og avslo konsekvent ethvert forslag om land for en bindende avtale om varig fred.

 

Det er ingen landsfader som er død. Palestinerne hyller ham, - det er mulig i denne heksegryten av religion og politikk, hvor de stakkars menneskene opplevde ham som det eneste samlingspunktet de hadde. Det er faktisk ikke bedre fatt med oss mennesker, enn at når vi ikke har lykkes i å skape et godt samfunn, så skal noen andre få lide for det. Intet er mer kjærkomment enn en innpisker fra helvete til den jobben.

 

Den palestinske tragedie er at verden for øvrig har tillatt dette uten å lee på øyelokket. Uten å stille de kritiske spørsmålene, - verken om pengebruken, målet hans, eller midlene hans.


Willy i Dagen

Dagen presenterer 3. november 2004 min artikkel, sendt for lenge siden, om palestinske myndigheters misbruk av bistandsmidler. Bra det, men ble det plutselig aktuelt, eller??

 

Jeg har registrert at også andre media når plutselig begynner å ta opp emnet. Er det slik at araberlederne må ligge i koma for at man skal kunne kritisere dem?


Arabisk redaktør: Arafat ødela livsgrunnlaget

Man skulle nesten tro at Yassir Arafat var en stor statsleder og at han har utrettet mye for sitt folk, skal man dømme ut fra slik media og en del eksperter og politikere (les ?Jagland en Arafat-beundrer?) fremstiller ham. Jagland sier for øvrig i den omtalte artikkelen følgende gullkorn:

Det går ikke an å få i stand en fredsavtale med et folk som har sin folkevalgte president i fengsel. Jeg skjønner ikke noe av det. [Utheving gjort av meg.]

 

Bedre kunne han ikke si det. Til tross for sin store kunnskap om Midtøsten-konflikten skjønner han ikke noe av det. Rett og slett fordi han ikke har evne til å se hva som skjer i virkeligheten.

 

Media vil gjerne ha et image som ?kritisk? og ?gravende?, men her har de aldeles sviktet. Media har allerede bestemt seg for hva de vil skrive. Skjønner heller ikke de noe av det?

 

For hva kan vi se i de palestinske områdene? Elendighet og armod, motløshet og fortvilelse. Det er ingen ende på miséren. Alt sammen skyldes Israel ifølge den ene eksperten etter den andre, og nyhetssendingene gir gjerne sendetid til fortvilte og hjemløse palestinere som sier Israel har skylden for alt. Gjermund B. Røysland, fylkessekretær i AUF Aust-Agder sier:

 ??det er israels stats-terror som er årsaken til fattigdom og nød på palestinsk side.?

 

Er dette sant? Eller kan det tenkes at forklaringen er mer nyansert? Sjekk denne rapporten om misbruk og underslag, finansiering av terrorisme og udugelighet. Det hjelper selvsagt ikke palestinerne at Israel bomber dem og river ned hjemmene til terroristene. Men årsaken til armoden er terrorismen.

 

Arabiske medier leverer faktisk mer kritisk stoff om Arafat og PA enn vi ser her i landet. Dette skyldes selvsagt politisk og religiøs misnøye. Sjekk denne rapporten, med sitater fra redaktøren av Kuwaiti Daily Al-Siyassa:

 

Arafat har ødelagt livsgrunnlaget for palestinerne, og ledet det til terrorisme, og desperasjonens meningsløse død. Han har revet i stykker landet, som Saddam Hussein rev i stykker sitt hjemland og ydmyket sitt folk. Mannen har kommet til et nivå for politisk idioti som gir seg uttrykk ved at han klamrer seg til makten og håper på evig liv.

 

Arafat er et ikon for palestinerne, et symbol på deres kamp mot jødene. Det skal han ha. Men noen stor statsleder kan han ikke sies å være. Han er et ikon for deres hat, men kan ikke sies å ha utrettet noe som er til palestinernes fordel. De har det verre nå enn noensinne, takket være den langvarige konflikten.

 

Norsk Israelsenter har en samleside med likt og ulikt om denne mannen: Yassir Arafat al-Husseini

 

Miff: Arafat står bak terroren


Dagens blødme

Arafat er for palestinerne som en kombinasjon av Christian Michelsen, Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge er for oss.

Midtøsten?ekspert? Nils Butenschøn i NRK Dagsnytt 4. november 2004.

 

Les også
- Hasta la vista Arafat! (Fredag 29. oktober 2004)
- Over 90% av palestinerne ønsker reformer (Fredag 1. oktober 2004)
- Budskap for de lettlurte (Tirsdag 21. september 2004)
- Rapport om misbruk av EU-midler (Tirsdag 14. september 2004)
- Dømt til å tape (Mandag 13. september 2004)
- Årsaken til terror (Fredag 10. september 2004)
- Arafat dreper palestinere (Tirsdag 15. juni 2004)
- Egypts initiativ: Arafat bakover i rekkene! (Tirsdag 8. juni 2004)
- Arafat under press (Mandag 7. juni 2004)
- Egypt presser Arafat (Onsdag 2. juni 2004)
- Arafat i bytte for fred (Tirsdag 25. mai 2004)
- Arafat er en terrorist (Mandag 24. mai 2004)
- Politi støtter terror (Søndag 23. mai 2004)
- Våg å tenke selv! (Fredag 21. mai 2004)
- PLO TILBAKE TIL HVA? (Tirsdag 27. april 2004)
- ARAFAT - NOK EN GANG I VEIEN (Tirsdag 17. februar 2004)
- ARAFATS UNDERSLAG (Onsdag 11. februar 2004)
- PALESTINERNE - ARAFATS GISLER (Mandag 9. februar 2004)
- Heng Saddam, deretter Arafat! (Tirsdag 16. desember 2003)
- Arafat lei seg (Mandag 15. desember 2003)
- Arafat godkjente selvmordsbombing (Fredag 14. november 2003)
- Arafat kaller gjerdet for "rasismens vegg" (Torsdag 2. oktober 2003)
- Jagland en Arafat-beundrer (Onsdag 24. september 2003)
- ARAFATS DOBBELMORAL (Tirsdag 16. september 2003)
- BORT MED ARAFAT! (Søndag 14. september 2003)


Sunn i troen

Chicago Tribune mener amerikanere flest vil reagere med raseri over Bin Ladens siste tale, som har blitt offentliggjort på Al-Jazeera. Avisen levner ingen tvil om hva de mener. Overskriften er ?Bin Ladens hjelpsomme påminnelse?.

 

[Bin Laden:]?To the American people, my talk to you is about the best way to avoid another Manhattan. . . . As you undermine our security, we undermine yours."

In short, you can avoid more days like Sept. 11, 2001, if you stop menacing us.

 

(Kort sagt: dere kan unngå flere dager som 11. september 2001 hvis dere slutter å true oss.)

 

Siden 11. september 2001 har amerikanerne sett denne dagen som et forspill til fanatikernes drøm om enda mer dødelig fanatisme. Ikke glem at målet deres er at vi bryter sammen, - en amerikansk befolkning som er utmattet og følelsesmessig uttappet. Det har ikke lykkes for dem.

 

Avisen ber amerikanerne å se stort på det:

 

Amerikanerne kan nok være uenige i hvordan man best kan drive kampen mot internasjonal terror. Men deres overordnede oppgave på tirsdag blir likevel å velge den fører som skal lede dem i neste fase av denne krigen. Og ved å gjøre dette vil de bli forenet i å erkjenne den største og viktigste sak i vår tid.

 

Et par overskrifter: ?Truet med angrep ? skåner Sverige? (Aftenposten), ?Derfor angrep vi USA? (Dagbladet). Underforstått at vi nå må forstå at vi må føye oss, - ikke provosere muslimene??

 

Hans Rustad skriver i Document.no: Osama kan virke forlokkende som opprører. Det er en merkelig tiltrekning mellom sekulære, kritiske vestlendinger, som bruker all sin energi og kritikk mot eget samfunn, og har en slags blind flekk overfor trusselen utenfra.

 

Jeg tror Hans har et poeng. Les artikkelen hans, og se om du ikke kan gi ham rett i dette, om du ikke er enig i alt han skriver. I alle fall tror jeg at amerikanerne har et sunnere syn på terroristene. Å kalle ondskap med dets rette navn er sunt og nødvendig. Så får det våge seg at vi i lilleputtlandet her nord vet bedre enn amerikanerne. Kanskje også vi hadde blitt litt sunnere om vi hadde fått ondskapen nærmere inn på livet.


Hasta la vista Arafat!

Israel frykter at kaoset som ganske sikkert vil oppstå i de palestinske områdene når Arafat dør, vil føre til økt vold, ikke minst mot de jøder som er bosatt der. Frykten er berettiget. Arafat har vært en svært enerådig hersker, og hans lederstil har ikke gjort det videre klart hvem som skal overta som den sterke mann for palestinerne. Mange kommentatorer beskriver den som ?splitt og hersk?, og mange er de palestinske lederne som har villet innføre reformer eller endringer som Arafat følte som en trusel, og blitt motarbeidet. Noen har blitt tvunget til å gå av, andre har selv valgt å gi opp.

 

Israel har gitt opp å få til noe fredsavtale med palestinerne så lenge Arafat har kontrollen, USA gir også klart uttrykk for at Arafat ikke er noen politisk forhandlingspartner. Document.no siterer Dennis Ross: Ingen amerikansk president vil snakke med Arafat, for han er ikke ansvarlig. Ikke til å stole på.

 

Men også palestinerne selv er misfornøyde med ham. Ikke åpenlyst, og slett ikke av samme grunner som Israel og USA. Men sine grunner har de. Jeg har tidligere tatt opp Arafats og selvstyremyndighetenes korrupsjon og personlige berikelse og deres vanstyre. Hans Rustad i Document.no påpeker det iøynefallende faktum at ingen ting blir nevnt om at Arafat sender store summer til sin kone i Paris. I alle fall ikke i NRK.

 

Palestinerne er i stand til å regne ut at Arafats vanstyre ikke har ført dem noe sted hen, annet en inn i en enda dypere økonomisk og sosial krise. Ikke har han maktet å gi dem noen palestinsk stat, heller ikke har han greid å fordele de enorme bidragene verden har gitt palestinerne. Haaretz skriver at få palestinere viser noen støtte til Arafat, til tross for de vinkende supporterne man kunne se på skjermen i de siste nyhetssendingene.

 

En brydd talsmann fra PLO sa at en naturlig død for Arafat er en grei løsning, fordi ?når det ikke skjer endringer innvendig, så venter folk på en forandring utenfra.? De siste månedene har man oftere og oftere kunnet høre folk si at det ikke ville bli forbedringer så lenge Arafat lever.

 

Han har heller ikke maktet å utrydde Israel, som han siden ungdommen har arbeidet for. Tvert imot fremstår Israel nå som sterkere enn noensinne. Sharons tiltak har økt deres følelse av trygghet innenfor sine grenser, til tross for all kritikk hans regjering har fått fra Europa. Antall drepte israelere har minket sterkt, - og tanken på en palestinsk stat side om side med Israel virker fjernere enn noensinne.

 

Man skal være klar over én ting: Israel er kommet for å bli. Palestinernes terror ødelegger nok for Israel, men aller mest har terroren ødelagt for palestinerne selv. Jo før en ny ledelse innser at eneste vei til et godt liv for disse menneskene går gjennom politiske forhandlinger, og det alene, - jo bedre. Motstandskamp, militant opprør, - samme hva Europas medier kaller drap, vold og terror, - fører kun til elendighet for disse ulykkelige menneskene.

 

I mellomtiden blomstrer Israel. Turisme, næringsliv, kultur utvikles og trives under de kår jødene på oppsiktsvekkende kort tid har greid å skape i sin lille stat, fra omtrent ingen ting. Palestinerne selv ønsker et demokrati mest mulig likt det som Israel har, når de eventuelt en gang selv får et demokrati, ifølge Khalil Shikaki, leder for det palestinske senteret i Jerusalem. (Fra Miff)


UNRWA-ansatt og terrorist samtidig

Chicago Sun-Times (via Backspin) fyrer løs mot FNs Peter Hansen (UNRWA), som ansetter medlemmer av Hamas:

 

Hvis du er en terrorist som brutalt myrder uskyldige, eller sympatisør som støtter slike forbrytelser, for å fremme en eller annen politisk sak, så kan du ikke holdes noe mindre ansvarlig, fordi om du hjelper mennesker på dine såkalte ?gode dager?? Det er ille nok at FN ikke har tatt en mer aktiv rolle i å kritisere palestinsk terrorisme, og å anerkjenne Israels legitime rett til selvforsvar. Å gi ly til Hamas-terrorister eller deres sympatisører under dekke av humanitær godhet er en forbrytelse i seg selv.

 

Under overskriften ?Medlemmer av Hamas har mistet retten til å være humanitære? spør avisen på lederplass om kanskje Peter Hansen ville tillate medlemmer av Nazipartiet å arbeide i organisasjonen, bare de ikke bar hakekors eller åpenlyst utøvde jødehat.

 

Peter Hansen burde sparkes, basert på en saklig gjennomgang av hans holdninger sett i forhold til den jobben han skulle gjøre, og hvilken arbeidgiver han har. Her i Norge ble Petter Nome sparket fra NRK i en lignende sak. Jeg kan ikke se at man skulle stille mindre krav til en leders integritet og saklighet. At så ikke skjer, er en god pekepinn på FN?s holdning til Israels eksistens, verken mer eller mindre.

 

Sagt med rene ord: FNs holdning er at det er greit at Israel utsettes for terror. Hadde man ikke godtatt det, ville man uten tvil reagert på, og forhindret at terrorister, - og de som støtter terror, fikk ansettelse i eller ble benyttet av UNRWA. I alle fall hadde man ikke forsvart det når det ble kritisert.

 

Les også
-
Arabisk musikk i ørene (Mandag 4. oktober 2004)


En som har overlevd palestinsk tyranni forsvarer Israel

Egentlig kan du, slik media her på berget fremstiller konflikten i Midtøsten, trygt slå en strek over det meste som skrives og sies. Det er direkte useriøst. Det er så ensidig imot Israel og så polemisk, så ubalansert at det nesten er til å bli syk av. Med noen få unntak, selvsagt. I utlandet er det noe bedre, blant annet fordi det ofte er en større bredde blant mediene, og også fordi det er større takhøyde for 'avvikende' meninger og politisk 'ukorrekte' oppfatninger. Her er et innspill, denne gangen fra en araber som faktisk har tatt et oppgjør med løgnene og fortielsene.

 

En takk til Irene for tipset.

 

Nedenstående er Brigitte Gabriels tale under Duke Universitets arrangement mot terrorisme torsdag 14. oktober 2004. Videoen av talen, som er mye lenger, er tilgjengelig på Phyllis Cheslers webside www.phyllis-chesler.com.
Utgiverne.

 

Jeg er stolt og beæret over å få stå her i dag som en libaneser som taler til fordel for Israel ? det eneste demokrati i Midtøsten. Som oppfostret i et arabisk land, ønsker jeg å gi deg et glimt inn i hjertet av den arabiske verden.

 

Jeg er født og vokste opp i Libanon hvor jeg ble opplært til at jødene er onde, Israel er djevelen, og den eneste måten å få fred i Midtøsten på er å drepe alle jødene og drive dem på sjøen.

 

Da muslimene og palestinerne erklærte Jihad (hellig krig) mot de kristne i 1975, startet de med å massakrere den ene kristne byen etter den andre. Jeg endte opp med å leve i et bomberom under bakken fra jeg var ti til jeg fylte sytten år, uten elektrisitet. Jeg måtte spise gress for å overleve, og krøp under snikskytternes kuleregn for å komme til en spring hvor det var vann.

 

Det var Israel som kom for å hjelpe de kristne i Libanon. Min mor ble skadet av et muslimsk bombardement, og ble tatt til et israelsk sykehus for behandling. Da vi kom inn i mottaket, ble jeg sjokkert av det jeg så. Der var hundreder av skadde mennesker, muslimer, palestinere, kristne libanesere og israelske soldater som lå på gulvet. Legene behandlet alle etter de skader de hadde. De behandlet min mor før de behandlet den isralelske soldaten ved siden av henne. De så ikke religion. De så ikke politisk tilhørighet. De så mennesker i nød, og de hjalp dem.

 

For første gang i mitt liv opplevde jeg menneskelige kvaliteter som jeg vet min egen kultur ikke ville vist sine fiender. Jeg opplevde de verdier israelerne har, - de var i stand til å elske sine fiender under de verste prøvelser. Jeg var 22 dager på dette sykehuset. Disse dagene forandret mitt liv og min måte å lytte til media på. Jeg erfarte at mine myndigheter hadde solgt meg en fabrikert løgn om jødene og Israel, en løgn som var langt fra virkeligheten. Jeg visste for gitt at jeg som jøde i et arabisk sykehus ville blitt lysnjet og kastet på bakken mens ropene ?Allahu Akbar? (Allah er stor) ville gi gjenklang på sykehuset og i de omkringliggende gater.

 

Jeg ble venn med familiene til de skadde soldatene, spesielt med Rina. Hennes eneste barn skadet synet. En dag jeg besøkte henne kom det israelske hærkorpset for å spille nasjonalsanger for å oppmuntre de skadde soldatene. Da de stilte seg rundt sengen til Rinas sønn og spilte sanger om Jerusalem, begynte Rina og jeg å gråte. Jeg følte meg ubekvem og beveget meg ut av rommet, men moren hans tok meg i hendene og dro meg tilbake, uten å se på meg. Hun holdt rundt meg og gråt og sa: - det er ikke din feil. Vi bare stod der og holdt hverandre i hendene.

 

Hvilken kontrast mellom henne, - en mor som så ned på sitt eneste ødelagte barn, fremdeles i stand til å elske meg, fienden, - og en muslimsk mor som er klar til å sende sin sønn til å sprenges i stumper og stykker, - kun for å drepe noen få jøder eller kristne. Forskjellen mellom den arabiske verden og Israel er en forskjell i verdier og karakter. Det er barbari mot demokrati. Det er ondskap mot godhet.

 

En gang i tiden fantes det en spesiell plass i de største dyp i helvete, beregnet for dem som myrdet barn med vitende og vilje. Nå er planlagte drap på israelske barn blitt legitimisert som ?væpnet motstand?. Men straks slike handlinger er akseptert mot Israel, er det også godkjent i hele verden, ene og alene begrenset av en subjektiv overbevisning hos mennesker som er villige til å pakke seg inn i dynamitt og spiker for å drepe barn i Allahs navn.

 

Fordi palestinerne er blitt oppfordret til å tro at å drepe israelske sivile er en legitim taktikk for å vinne fremgang for sin sak, må hele verden lide under terrorismens plage, fra Nairobi til New York, fra Moskva til Madrid, fra Bali til Beslan, - en plage som har blitt oppfunnet og perfeksjonert av palestinerne i et halvt århundre.

 

De legger skylden for selvmordsbombing på ?desperasjon under okkupasjonen?, men jeg vil fortelle dere sannheten. Den største store terrorbombingen fra arabere mot den jødiske staten skjedde ti uker før Israel ble uavhengig. Søndag morgen den 22. februar 1948, i påvente av den israelske stats opprettelse, ble en tredobbel bilbombe sprengt i Yehudagaten i det som den gangen var den jødiske seksjonen av Jerusalem. 54 personer ble drept og hundrevis såret. Det er innlysende at arabisk terrorisme ikke er forårsaket av ?okkupasjonens desperasjon?, men simpelthen tanken på en jødisk stat.

 

Så mange ganger i historien løp de siste 100 år har mennesker vært tilskuere og ikke gjort noe som helst, - de har tillatt ondskapen å få overhånd. Som USA stod opp imot og bekjempet kommunismen, er det nå på tide å stå opp og bekjempe den terroren som er i religiøst bigotteri og intoleranse. Det er nå tiden for oss alle til å stå opp og forsvare staten Israel, som er i fronten i denne krigen mot terrorismen.

 

Brigitte Gabriel, 15. oktober 2004


Arabisk musikk i ørene

En serverkrasj på jobben har medført mye jobb, så det har blitt lite skriving i det siste?

 

Peter Hansen i UNWRA innrømmet i dag at Hamas-medlemmer er på lønninsglistene deres. ?Og jeg ser ikke dette som en forbrytelse,?  la han til i et intervju med kanadisk fjernsyn. DEBKAfile forteller at kanadierne nå ber om en forklaring. Canada er en storsponser av palestinerne, med et årlig bidrag på 10 millioner dollar. De vil vite om Hansen uttrykker UNRWA?s policy.

 

Her er mye interessant å grave i. Israellycool har gravd, og presenterer mange interessante momenter i saken. Blant annet er en Kassam 1 rakett ikke så tung. 5,5 kg er lett å bære med én hånd, og det blir noe misvisende når Hansen mener Israel tar helt feil når de mener å ha bevist at UNRWA-ambulanser brukes til våpentransport. Hansen sier en Kassam-rakett veier 5,5 til 35kg. Høres riktig ut ut, ikke sant?

 

Hansen påstår også at ?det ikke er første gang Israel kommer med falske beskyldninger.? Det han derimot ikke gjør, er å komme med eksempler. Tvert imot har Israel flere bevis på at UNRWA?s kjøretøyer er brukt til transport av våpen og terrorister. Hansen er kjent som Israel-hater.

 

For min del legger jeg merke til at media viser ekstremt liten interesse for opplysninger om misbruk av bistandsmidler, som jeg og andre har skrevet om. Når Israel kommer med sine påstander, kall det gjerne fakta, blir dette omtrent konsekvent betvilt av media. Mens arabiske synspunkter og påstander gjerne blir stående. Ikke å undres at Mike Lester laget denne (via Backspin):

 


Islamister bak terror - igjen

Shamil Basajev, 39, har tatt på seg ansvaret for udåden i Beslan. Med dette er også denne terroraksjonen plassert der jeg antok den hørte hjemme, i islamistenes kamp for et sammenhengende rike styrt etter Islams lover.

 

Da terrorist-hjernen Shamil Basejev tok hundrevis av gisler, deriblant mange skolebarn i Beslan sist uke, var ikke dette bare et innspill i en nasjonal frihetskamp. Hans mål er langt mer radikale. -  Hans drøm om å etablere et islamistisk emirat på tvers av nord-Kaukasus, og for å gjøre nettopp dette har han oppmuntret islamistiske opprørere som plager landene mellom det brede området mellom Rødehavet og det kaspiske hav.

 

Dette skriver Damien Mcelroy i News Telegraph. Han kan fortelle at Basajev i 1995 tok hundrevis av gisler i et sykehus i sør-Russland. Et slurvete russisk kommandoraid forhindret ikke at 139 gisler ble drept. Før et år var gått, ble samme taktikk brukt på et sykehus i Dagestan. Hundrevis av gisler ble ført med buss til en by nær grensen til Tsjetjenia. Russiske fly og artilleri bombarderte området, med den følge at mange av gislene ble drept, men de fleste opprørerne kom seg unna. Før ugjerningen i Beslan, var aksjonen i teateret i Moskva i oktober 2002 det grusomste, hvor 129 gisler og 41 terrorister ble drept. I februar drepte en selvmordsbombe i Moskva 40 personer, og i mai ble den Tsjetjenske presidenten Akhmad Kadyrov drept av en bombe på et stadion i Grosny. I forrige måned eksploderte to sivile fly i luften og drepte 89.

 

Russland og Putin kan ikke forsvares for de overgrep de gjør mot sivilbefolkningen i Tsjetjenia. Men å kristisere Israel fordi de tilbyr Russland samarbeid i kampen mot terrorismen, som Naomi Klein gjør i Dagbladet, blir likevel helt på jordet. I en harmdirrende artikkel slår dama bein under alle innspill som går på at islamistene faktisk er truselen, og kommer med selvkonstruerte fantasier:

 

-  For det andre er enhver som setter spørsmålstegn ved Israels absolutte rett til å utslette fienden, selv en fiende. Dette gjelder FN, ledere i andre land og journalister.

 

Det er påfallende hvor mange journalister som konsekvent inntar disse grunnholdningene i sine skriverier: 1. Israel er slem. 2. USA er slem. 3. Alle muslimer er fredelige. 4. De muslimer som ikke er snille, er slemme fordi Israel og USA er slemme. Og nå: 5. Russland er også slem.

 

Godt man ikke er journalistutdannet.

 

Så man skal ikke kunne forsvare seg nå lenger? Man skal ikke kunne peke på de fakta som ligger på bordet? Man må faktisk være ganske besluttsom om man ikke kan se det, det ligger jo helt opp i dagen!

 

Les også
-
Djevelens medløpere (Torsdag 16. september 2004)
-
Hjerteskrik fra en muslim (oppdatert) (Mandag 6. september 2004)
-
Islam og terror en uløselig enhet (Onsdag 1. september 2004)
-
Islamistisk terror (Tirsdag 17. august 2004)
-
Hvem er fienden? (oppdatert) (Fredag 6. august 2004)


Rapport om misbruk av EU-midler (1)

Organisasjonen The Funding for Peace Coalition (www.eufunding.org) har laget en grundig rapport (pdf), publisert den 31. august 2004, etter en studie av den støtte EU har gitt palestinerne, hva pengestøtten er tenkt å skulle bidra til, og en analyse av resultatene av hjelpen, og om midlene i det hele tatt har nådd dem som var tiltenkt dem, den palestinske befolkningen.

 

Undersøkelsen viser klart at det er klare indikasjoner, for ikke å si bevis, på at pengene har blitt underslått og misbrukt for personlig berikelse av korrupte ledere, de har gått til å støtte terrorisme, og på den måten ført til dårligere kår for dem som var tiltenkt pengene, den palestinske befolkningen. Omtrent samtlige uttalelser og påstander i rapporten er linket til kilde på Internett, og det øvrige er henvist til publikasjonen eller personen som brakte den.

 

Jeg skal ikke spekulere for mye i hva som er årsaken til at EU?s og giverlandenes ledelse ikke er mer interessert i å få frem sannheten, bortsett fra det helt innlysende behovet for å dekke over sin egen udugelighet og mangel på styring. De må jo helt klart ha motiver for selve den ugjerningen det er å se igjennom med slikt vanstyre i så mange år, i tilegg til det rent umoralske i å dekke over sin egen forbrytelse etter at den har skjedd.

 

Heller ikke medias lunkne interesse for saken har jeg noe fullgodt svar på. Media pleier jo å like å snuse opp korrupsjon. Her er korrupsjonen så opp i dagen, og har så enorme dimensjoner at det burde være svært enkelt å lage en fargerik historie. Det lille blaffet vi hadde da Rød-Larsen i juli kritiserte PA for manglende vilje til reformer døde fort ut. Kanskje leserne kan hjelpe med å finne årsaken til dette? Noen media, weblogger og politiske partier etc. har tatt tak i saken. Eksempler: Document.no, Norge Idag, Det Liberale Folkepartiet, blog.willy.no har tatt det opp her, her, her, her og her.

 

Hva vi kan slå fast, er at EU?s og EC?s ledelse fortsetter med løgner og bortforklaringer overfor sine egne skattebetalere. Man fortsetter å tillate korrupsjon og misbruk, personlig berikelse og støtte til terror på mange forskjellige områder, til tross for at det  fra mange parlamentsmedlemmer spørres etter de annonserte reformer, etter resultater av milliarder på milliarder i støtte i mer enn et tiår.

 

Følgende er et resymé av undersøkelsen.

 

Rapporten åpner med en uttalelse av Mohammad Dahlan, tidligere innenriksminister i PA, de palestinske selvstyremyndighetene:

 

All den pengestøtte utenlandske land har gitt de palestinske selvstyremyndighetene, et totalbeløp på 5 millarder USD [35 milliarder kr], har gått ned i sluket, og vi vet ikke hvor det har blitt av. (The Guardian, 2. august 2004.)

 

 

FORMÅL MED STUDIEN

Formålet med undersøkelsen kan sammenfattes i tre punkter:

 

  1. Har midlene fra europeerne nådd frem til den befolkningen som var målet for hjelpen, på en gjennomsynlig måte, eller har de blitt utsatt for korrupsjon eller blitt brukt til vold og terror?

  2. Tatt i betraktning kritikk fra medlemmer i både EU og EC, har disse organisasjoner oppfylt de krav og den plikt som påligger dem for å påse at tilfredsstillende prosedyrer har blitt fulgt?

  3. Selv om europeiske ledere tydelig nok tror at deres rapporter har gitt Parlamentet og befolkningen i alminnelighet en ærlig vurdering av risikoen forbundet med prosjektet, kan det sies med oppriktighet at skattebetalernes penger har blitt styrt i den ånd de var innsamlet?

 

Studien tar ikke stilling til om hjelp skal gis eller ikke gis til palestinerne, eller hvilket nivå eller grad av hjelp som kan være passende; den tar alene opp de erklærte mål giverne har for hjelpen, og om pengestrømmen er styrt på en åpen og kontrollerbar måte.

 

PROBLEMSTILLING

Siden 1993 har den Europeiske Union (EU) bidratt med over 2 milliarder Euro (17 mrd kr) direkte og indirekte til PA (de Palestinske selvstyremyndighetene). Medlemsstatene har i tillegg bidradd med ytterligere 2 milliarder det siste tiåret.

 

Etter utbruddet av den siste Intifadaen og den påfølgende militære innstrammingen har de direkte bidragene til palestinerne steget dramatisk. 21% av palestinerne hadde sitt utkomme i Israel, og fikk ikke lenger komme på jobb. Disse tjente vesentlig bedre enn gjennomsnittet for palestinere. Den volden som førte til stenging av grensene, har medført en økning av fattigdommen. Men etter at man altså har pumpet inn penger for å avhjelpe dette, har problemene fortsatt, akkurat like ille som før. Håpet om fred synes å være lengre borte enn noensinne. Man må derfor kunne stille spørsmålet, det enkleste av alle: - hvor har pengene tatt veien?

 

Medregnet den støtten de har mottatt fra internasjonale ikke-statlige organisasjoner (såkalte NGO?s ? Non Governmental Organisations), massive donasjoner fra Verdensbanken, fra den Arabiske Liga og fra andre land, blir støtten palestinerne har fått ?den høyeste bidragsoverføring per hode noensinne?  ifølge Nigel Roberts i Verdensbanken.

 

Utenlandske givere står for mellom 25 og 60 prosent av PA?s budsjett gjennom årene. EU står for det største direktebidraget til PA?s budsjett. Mellom januar 2003 og juni 2004 alene var beløpet 112 millioner Euro (950 mill. kr).

 

HVOR BLIR PENGENE AV?

 

Korrupsjon og nepotisme (begunstigelse av slekt og venner): Til tross for EC?s (EU-kommisjonen) forsikringer om at PA?s lønningslister blir kontrollert, viste hendelsene i 2004 at det var minst 7000 fiktive navn på listene, ca 5% av totalbudsjettet. Tidligere statsminister Abu Mazen brukte ordene ?det er for mange feite katter som skummer fløten?. Lederne selv beriker seg. Denne type misbruk, sammen med neste kategori, støtte til terror, er de alvorligste kategoriene.

 

Det er også verdt å nevne at andre store kriseområder i verden, med like alvorlige eller enda verre fattigdomsproblemer, eksempelvis Sudan, aldri har mottatt like store overføringer som palestinerne. Dette gir jo giverne et ekstra ansvar for å forsikre seg om at akkurat disse pengene blir brukt effektivt.

 

Reformer?

Offisielle talsmenn for EC hevder til stadighet at der er god kontroll. Rapporten nevner flere konkrete uttalelser med kildehenvisninger, blant annet sier Gunnar Wiegand på vegne av Christofer Patten (utenrikskommisær i EU) til Die Zeit i 2002:

 

?Vi insisterte for eksempel på at PA?s finanser skulle konsolideres inn i én konto under kontroll av PA?s finansminister, overvåket av IMF (det Internasjonale Pengefondet.) Dette har bidradd til bedre åpenhet og sunnere budsjettstyring. Vi sikret oss en stopp i lønnsutgiftene?? Videre har talsmenn for EC stadig hevdet at ?bruken av våre midler er godt overvåket av IMF [Det Internasjonale Pengefondet].?

 

Dessverre var alle disse utsagnene som hevdet at man hadde kontroll, helt usanne. Og de er like usanne i dag. IMF har en offisiell, online publikasjon, IMF Survey, vol. 31, nr. 16, datert 2. september 2002 som sier:

 

?Med svake institusjoner og et budsjett på nærmere 1 millard USD har der uten tvil vært noe misbruk; de palestinske selvstyremyndighetene har selv klaget over dette? Selvfølgelig verken kan eller skal IMF kontrollere disse nedstrøms utgifter for de forskjellige palestinske kontorene. Dette blir en sak mellom PA og giverne.?

 

Med IMF?s egne ord,- IMF kan ikke kontrollere, og kontrollerer heller ikke bruken av EU-midler som gis til PA. Ved å hevde at IMF styrer og overvåker dette, sier EC virkeligheten at disse midlene ikke overvåkes i det hele tatt.

 

I sin resignasjonstale den 7. september 2003 ga palestinernes forhenværende statsminister  Abu Mazen dette uttrykk for sin frustrasjon:

 

?Vi har også dette med monopoler? Jeg tror at folket ville bli svært takknemlig om disse ble avskaffet, spesielt i petroleumssektoren, hvor det er bedrageri som følge av en offentlig beslutning? Dette betyr at 72 millioner USD blir stjålet årlig.? (Uthevelse tilføyd.)

 

Forhenværende leder for de preventive forsvarsstyrkene på Gazastripen, Mohammad Dahlan, etterlyste ekte reformer i PA og i Fatah.

 

?Det palestinske lederskapet må være med å ta skammen for dette resultatet. [Fatah-aktivister trakk seg fra bevegelsen på grunn av angivelig korrupsjon blant ledelsen] Det er ikke bare okkupasjonen.?

 

 I et separat intervju la han til at en total på 5 milliarder Dollar ?har gått ned i sluket, og ingen vet hvor det har blitt av.? Også flere kilder er sitert i rapporten, alle med kildehenvisninger.

 

 

Reformer som følge av internasjonalt press

Reformene i lønnssystemet, som kom i 2004, ble i utgangspunktet hevdet implementert allerede i 2001. De kom i stand som et resultat av intenst internasjonalt press og sogar trusler om opphør i bidragene. Det kan være verdt å merke seg at mens implementasjonen av disse reformene pågikk, ble flere titalls millioner i ekstra direkte budsjettstøtte annonsert av Norge, Japan, Canada og England. Dette skulle administreres av Verdensbanken.

 

Utolig nok insisterte mr. Patten fremdeles i mai 2004 at det var EU med sine tiltak og anstrengelser som hadde skapt reformer: ?EUs budsjettsupport ? har i de siste årene hatt suksess med å få frem nøkkelreformer??

 

Det nevnes for øvrig også en annen ganske så delikat affære som ikke direkte angår Europa, nemlig subsidier fra Egypt til sement. Disse var beregnet for å støtte bygging av hus for flyktninger. PA-ansatte er anklaget for å ha solgt sement til Israel. Ikke noe mindre pinlig enn bygging av israelske bosettinger og det forhatte sikkerhetsgjerdet ble sementen brukt til. De virkelige taperne var de tusener av palestinske familier som skulle ha fått skikkelige boliger fra dette egyptiske tiltaket. De palestinske lederne har tjent anslagsvis 29 millioner USD på underslaget.

 

Et ironisk etterspill: ECHO, EC?s hjelpekontor for humanitær hjelp, annonserte ny en bevilgning på 1,35 millioner Euro til gjenoppbygging av hus i Rafah. Kilder forteller at den PA-ansatte guvernøren i Rafah måtte tvinges og trues til å inngå en avtale med Al-Aksa brigadene om at pengene skulle gå til de hjemløse.

 

 

Støtte til terrororganisasjoner:

Selv om EU har satt Al-Aksa-brigadene på terroristlisten, har de vært og er fortsatt delvis på PA?s lønningslister. Die Zeit spurte EC i 2002:

 

?EU har satt Al-Aksa Martyrbrigader på terroristlisten. Hvordan har man forsikret seg om at ikke noen av Al-Aksas medlemmer indirekte mottar midler fra EU som funksjonærer i PA??  Svaret fra EC var enstemmig: ?Hvis noe skulle komme opp som belyser at PA vet om at de har medlemmer av terror-organisasjoner på lønningslisten, vil PA måtte handle umiddelbart for å få disse menneskene ut av lønnsystemet og bringe dem for retten.?

 

I virkeligheten er der en mengde bevis fra forskjellige kilder som bekrefter at Al-Aksa er en del av PA, og finansiert i alle fall delvis av PA. PA-talsmenn bekrefter det. Sitat Ahmed Qurei: ?Vi har tydelig avklart at Aksa Martyrbrigadene er en del av Fatah.?

 

Dokumenter påviser at også andre palestinske halvmilitære grupper, som ?Styrke 17? og ?Tanzim? og andre er styrt av formann Arafat. Medlemmer av disse PA-lønnede gruppene har vært innblandet i terror mot sivile. Den som er mest verdt å merke seg er Marwan Bargouti, lederen av Tanzim. Han er siktet for mord, og er utrolig nok enda på lønn fra det Europa-støttede PA-budsjettet. Og lederne for PA selv har aldri tatt avstand fra terror. Man kan spørre: hvorfor finansierer så Europa disse?

 

PA er en paraplyorganisasjon. Hovedkomponentet er Fatah. Arafat er leder for PA, og han er leder for Fatah. PA har gjentatte ganger insistert på at de ikke er involvert i terror. Likevel står en mengde mennesker som har vært med på terroraksjoner, på deres lønningslister.

 

Det er således smertefullt klart at penger sendt fra EU og andre givere for å støtte selvstyremyndighetene, har blitt utbetalt til Al-Aksa og andre terror-grupper.

 

Mr. Patten sa 19. juni 2002, helt usant:

 

?? jeg gjentar: vi har ikke funnet noen tilfeller av at våre midler er brukt til andre formål enn dem som er avtalt mellom EU og PA ? Så der er ingen grunn til at EU?s penger har finansiert terrorisme, har finansiert kjøp av våpen, eller noen lignende aktiviteter??

(Fortsetter i neste post)


Rapport om misbruk av EU-midler (2)

Fortsatt fra forrige post:
 

Promotering av vold og hat: Til tross for at man hele tiden benekter det, er det en mengde  skolemateriell i det palestinske utdanningssystemet som bryter med UNESCO?s standarder, og oppfordrer til vold. Rapporten belyser dette nøye, og den samme historien gjentar seg her: EU lyver og påstår at det dreier seg om gamle bøker. De viser til at det har skjedd reformer. Men virkeligheten er en annen: ingen endringer skjer. De samme bøkene, som har rasistiske elementer, som utelukker jøders eksistens i området, som oppildner til vold og oppfordrer til jihad (en muslims ?hellige krig? mot vantro), blir fortsatt trykt og brukt med midler fra EU. Stikk i strid med Genévekonvensjonens prinsipp 10 i Rettigheter for barn av 1959: ?at barn skal vokse opp i en atmosfære av forståelse, toleranse, vennskap mellom folk.?

 

Hvitvasking av penger: Kapital har blitt overført PA gjennom dens egne bankkonti, inklusive konti i den Arabiske Bank, - som er anklaget for å være en finansieringsmekanisme for terrorisme. EU-argumentet at penger har blitt plassert på en enkeltkonto, blandet med andre penger, er en bekreftelse på hvitvasking. Ingen virksomhet kan akseptere dette forsvar for finansiering av terrorisme eller korrupsjon.

 

Overføringen av penger fra EU er langt fra noen åpen affære. Påstander om at EUs overføringer er styrt og overvåket er direkte misvisende. Folkevalgte i Brüssel og andre europeiske hovedsteder mislykkes i å beskytte deres interesser som ga dem mandat.

 

UNDERSØKELSE

Til tross for forsikringene fra blant andre mr. Patten signerte 169 medlemmer av det Europeiske Parlamentet (MEP) i januar 2003 en søknad om en undersøkelse om hvordan EU finansierer PA. Dette ledet til en arbeidsgruppe av MEP?s om budsjettassistanse til PA. En indikasjon på hvordan de går til verks kan man få av denne uttalelsen fra Johannse Swoboda fra Østerrike. I et møte hvor det var snakk om beviser , deklarerte han at ?Israel burde virkelig ikke eksistere?, at det ?skulle vært byttet ut med Palestina? og at det som en konsekvens ?Bare dersom DNA fra en selvmordsbomber matcher DNA fra dem som mottok Euroene, vil vi akseptere det som et bevis.?

 

I 1997 ble det utarbeidet en rapport av professor Sune Persson ved departementet som har ansvaret for utenlandsbidrag. Den konkluderte ?med at PA var korrupt, og var styrt på en totalitær måte. Anbefalingene den kom med var klare: penger skulle ikke lenger kanaliseres gjennom PA. Rapporten ble holdt hemmelig til januar 2004.

 

Det amerikanske TV-programmet ?60 Minutes? rapporterte i november 2003 at formann Arafat hadde gjemt bort oppimot 1 milliard Dollar til en hemmelig beholdning, som investerte i bedrifter som et Coca-Cola tapperi i Ramallah, et tunisisk mobiltelefon-firma, og venture-kapital firma i USA og på Kayman-øyene. Pengene kom fra fond som skulle være til fordel for palestinerne.

 

OLAF- the European Union?s Anti-Fraud Office sier på sin egen webside at ?de Europeiske institusjoner har plikt til å garantere overfor skattebetalerne, den beste bruk av deres penger og spesielt å kjempe mot bedrageri så effektivt som mulig.?

 

Man kan diskutere om OLAF?s ? EU?s egen bedrageriavdeling, i det hele tatt har noen evne til nettopp å etterforske. Da de 169 MEP?s ba  om en undersøkelse, startet OLAF med en etterforskning av den direkte budsjettstøtten til PA alene, og da bare for årene 2000 til 2002, i det hele tatt overhodet ikke i nærheten av de beløp som dette dreier seg om.

 

Nå, etter 18 måneder, har avdelingen fremdeles intet å berette. Til tross for meldinger fra palestinerne om det motsatte, har OLAF utferdiget et midlertidig dokument som  sier at det er ?ingen tegn til at bidrag fra EU har blitt brukt i forbindelse med terror.? Den har til gode å bekrefte at fordelingen er ifølge EU-Parlamentets statutter. Den tar heller ikke med noe om den utbredte korrupsjonen og misbruket av penger. Dessuten tar den ikke hensyn til alle de hundrer av millioner Euro i indirekte støtte.

 

Nå får imidlertid arbeidsgruppen kritikk fra en del av de 169 MEP?s. Disse får tross alt en del informasjon, blant annet fra dokumenter beslaglagt av IDF, det israelske forsvaret. Ikke bare det, men de får også kritikk fra palestinerne selv. De viser stadig tydeligere tegn på at de nå begynner å bli lei av misbruket og nepotismen. Den tidligere palestinske talsmannen for det Lovgivende Råd, Rafik al-Natsheh beskrev Arafat som ?beskytter av korrupsjon og selv korrupt.? (Juli 2004) Også skattebetalerne i EU begynner nå å reagere på dette.

 

Man kan ikke diskutere behovet for hjelp til den palestinske befolkningen. De har et stort behov for støtte til samfunnet, et samfunn som er ødelagt av vold, korrupsjon og fattigdom. Men utelukkende å investere menger i de palestinske områdene hjelper ikke de fattige. Siden Oslo-avtalen i 1993 har utrolige omtrent 10 milliarder US Dollar gått til de palestinske områdene. En palestinsk menneskerettsaktivist sa det slik nylig: ?Det største problemet palestinerne har i dag er at de har et lederskap som fortsetter å stjele pengene deres.?

 

Store deler av de penger som er gitt, har aldri nådd de tiltenkte mottakerne. Hvis meningen var at midlene skulle støtte et palestinsk styre og et samfunn som skulle arbeide mot fred, så kan man si at resultatet har blitt mye det stikk motsatte. Det er opp til Europa som et hele å bestemme og forsikre seg om at pengene deres ikke fortsetter å bli ledet til korrupsjon, til å støtte terroristaktiviteter, og til å støtte oppildning til hat gjennom eggende skolemateriell.

 

Mange av opplysningene som er gitt her, kommer fra palestinerne selv, ofte fra åpne kilder som er tilgjengelige for enhver. Den virkelige størrelsen av beløpet som er gitt til palestinerne fra utlandet er enorm. Kilder nevner muligheten for at totalsummen for all hjelp siden 1993 kan komme opp i den enorme sum av 10 milliarder USD.


Dømt til å tape

Det palestinske folket forstår at de etter fire år med kamp, ikke har oppnådd noe som helst. Den energi de har til å fortsette kommer stort sett fra utlandet, det være seg Syria eller Hizbollah, som tilbyr finansiell kompensasjon for dem som vil angripe.

 

Slik skriver avisen Maariv (via ThereligionofPeace.com) om en oppsummering IDF (Israels forsvarsstyrker) har gjort i disse dager. Det er en senioroffiser i forsvarets etterretning som sier dette. Siden utbruddet av den siste bølgen, den såkalte 2. Intifada, som ble startet etter at Ariel Sharon besøkte Al-Aksamoskeen på Tempelhøyden, har 989 israelere blitt drept, og 6.700 skadet i nesten 23.000 angrep. Blant de drepte er 694 sivile.

 

Ifølge IDFs etterretning vil kommende år være svært avørende for palestinerne. ?Dette året vil forme den palestinske motstanden. Det palestinske lederskapet vil måtte bestemme seg om de vil bevege seg mot en fredsavtale med Israel, eller om de vil fortsette med værpnet motstand?, sier offiseren.

 

Forsvarsavdelingen er bekymret for en kommende opptrapping av terroren. Drapene på Yassin og Rantisi har satt dype spor i terrororganisasjonene, og de vil måtte trappe opp sin aktivitet for å ramme Israel om de vil bevare sin status.

 

Ifølge forsvaret har 2004 vært preget av en intensivert innsats for å ødelegge terroristenes infrastruktur. Dette har resultert i 50% reduksjon i antall angrep, og 30% færre skader på israelsk side i forhold til 2000. Talsmenn for forsvaret sier også at man i 2004 har sett at Arafats popularitet har sunket, og en oppløsning av folkeopprøret. ?Det palestinske folket er trøtte, og har ikke lenger energi å ta med seg ut i gatene? sier offiseren.

 

Min kommentar: Palestinerne gjentar stadig at de aldri vil gi seg, og norske muslimer støtter dem også, her fra en side (islam.no) som forsvarer selvmordsterrorister: ?Så lenge Israel velger å fortsette okkupasjonen, må de forberede seg på et liv der selvmordsaksjonister, når som helst kan dukke opp. De må vite at palestinernes blod ikke er mindre verdt enn deres og at sikkerheten ikke er mulig for israelerne så lenge okkupasjonen oppstår.?

 

Men, hvis palestinerne ikke nå, etter 56 år med krig mot Israel fra mange arabiske nasjoner samtidig uten suksess, og etter siste voldsbølge som har ført dem ut i større vanskeligheter enn før, skjønner at det nå er på tide å akseptere at Israel er kommet for å bli, og innleder seriøse fredssamtaler, nærmer det seg time-out for dem. Om Israel ikke kan hindre selvmordsterrorister, så stenger de dem ute (slik verden for øvrig også burde gjøre.) En selvstendig stat kan de etter alt å dømme skyte en hvit pil etter. I alle fall om de ikke velger seg andre ledere enn dagens.-

 

Les også
- Egypts initiativ: Arafat bakover i rekkene! (Tirsdag 8. juni 2004)
-
Arafat under press (Mandag 7. juni 2004)
-
Egypt presser Arafat (Onsdag 2. juni 2004)
-
Arafat er en terrorist (Mandag 24. mai 2004)
-
PLO tilbake til hva? (Tirsdag 27. april 2004)
-
Arafat - nok en gang i veien (Tirsdag 17. februar 2004)
-
Palestinerne ? Arafats gisler (Mandag 9. februar 2004)


Årsaken til terror

I Tsjetjenia oppfattes russerne som okkupanter. Derfor måtte simpelthen den avskyelige terroristhandlingen i Beslan skje. Omtrent slik skriver Morten Strand i Dagbladet. Strand forteller om grusomme russiske soldater som ?oppfører seg som okkupasjonssoldater flest?. De bortfører, dreper og voldtar. Det er godt dokumentert at russernes fremferd i Tsjetjenia har vært grusom. Den verken kan eller skal unnskyldes eller godtas. Men er dette årsaken til terroren?

 

Jeg trekker parallellen til Midtøsten-konflikten. Det mest iøynefallende argumentet er nemlig helt likt argumentet Strand bruker, nemlig at okkupasjon er årsaken til terror. Jeg siterer Kåre Willoch: ? Vi bør si klart fra at nøkkelen til en løsning først og fremst ligger hos den israelske regjering. Den må erkjenne at palestinerne har krav på sin egen stat, med grense mot Israel omtrent som før krigen i 1967.?, ?? amerikanerne forstår dessverre ikke hva okkupasjon er, og horfor det er umulig å unngå all vold sålenge okkupasjonen av vestbredden vedvarer.? (Nettmøte i Dagbladet 2. april 2002) ?? hovedproblemet er et israelsk okkupasjonsregime ? som også fører en politikk som er nødt til å gi næring til mer vold og økende terrorisme? (Aftenposten siterer Willoch etter hans besøk i Midtøsten, datert 23. mai 04)

 

Ytterste venstre bruker samme argumenter:

Friheten mars 04: ?Men dette er ingen ny krig. Den har vart lenge - helt fra Gaza- ble okkupert så tidlig som i 1967, og som bare har forverret seg i tida som er gått gjennom nye israelske okkupasjoner av palestinske områder.? Samme, desember 2001: ? ?Ingen varig fred før Israel avslutter sin okkupasjon!?

 

Nå er det heller ikke sant at Israel okkuperer. Ikke i den forstand de ovenstående bruker ordet okkupasjon. Men det er en annen sak, som du kan finne mer om i bloggen min, det er ikke dette jeg skal ta opp her.

 

Dette er bare eksempler. Listen av personer og organisasjoner som bruker og kjøper argumentene er svært lang. Men er det sant at okkupasjon skaper terror?

 

Før 1967 okkuperte Israel i alle fall ingen områder. Var det terror den gang? Enkeltpersoner og grupper trengte inn i landet og spredte terror, og det var skyting fra Golan-høydene inn i nord-Israel. (Miff) Før staten Israel ble dannet i 1948 var det ikke en gang striden om landet som kunne være årsak. Var det terror? Stadig vekk ble jødiske bosettinger, land de hadde kjøpt og betalt, angrepet av arabere.

 

Det er ikke sant at terroren fra palestina-araberne er spontan, oppstått fra grasrota, i frustrasjon og vrede over Israels påståtte okkupasjon. Arafat hadde planene klare for Intifada nr. 2 lenge før Sharon gikk de berømte skrittene til Al-Aksa-moskeen. Sommeren før var 27.000 arabiske barn i palestinske leirer der de lekte krigsleker (John Burns i NY Times 3. august 2000) De lærte bruk av skytevåpen, og trente på fingerte kidnappinger av israelske ledere. En av øvelsene i leirene var ?å skjære over strupen på israelere. Terroren er indoktrinert i barna av voksne, hatefulle mennesker med et klart politisk og religiøst mål. Indoktrineringen av barna, blant annet gjennom skoleverket i de PA-styrte områdene, er økonomisk støttet av EU, direkte og indirekte. Dette skal jeg dokumentere senere.

 

Overalt hvor du har Islam, har du også krig, strid og spetakkel. Har du hørt om den australsk-muslimske konflikten? Ikke? Eller at muslimene gjør krav på USA? Listen er lang, her har vi muslimer som gjør krav på Storbritannia, Frankrike, Russland, til og med Jordan er ikke muslimsk nok, og fanatikerne vil ha kontrollen. NIS spør ?når kommer den muslimsk-norske konflikten??

 

Vi kan uten særlige vanskeligheter konkludere med at årsaken til terroren i verden ikke er okkupasjon, sult eller annen nød. Masse mennesker lider noe ubeskrivelig i verden uten å la det gå ut over uskyldige mennesker. Årsaken til terror er hovedsakelig at mennesker hater. I sitt arbeid for å nå sine mål, er Islam et dugelig redskap. Fienden er politisk Islam, islamismen.

 

Les også
- Hjerteskrik fra en muslim (oppdatert) (Mandag 6. september 2004)
- Israelsk fredsaktivist kritiserer Europa (Onsdag 1. september 2004)
- Islam og terror en uløselig enhet (Onsdag 1. september 2004)
- Islamistisk terror (Tirsdag 17. august 2004)
- Hvem er fienden? (oppdatert) (Fredag 6. august 2004)
- Dagen ser noe ikke andre vil se (Tirsdag 27. juli 2004)
- Hagens kloke ord (Mandag 19. juli 2004)
- Kristiserer Islam, får pepper av Israels fiender (Onsdag 14. juli 2004)
- Terrornettverk med støtte i Europa (Lørdag 12. juni 2004)
- Media tier ihjel terror mot sivile (oppdatert) (Fredag 28. mai 2004)
- Nytt om Regnbuen (Tirsdag 25. mai 2004)
- Politi støtter terror (Søndag 23. mai 2004)
- Nytt om Operasjon Regnbue (Lørdag 22. mai 2004)


Sverige støtter terror

I en tid hvor verden sørger over terroristmassakren i Beslan, finner Sveriges kontor for utenlandshjelp, SIDA, det betimelig å støtte en konferanse hvor hovedmålet er å finne måter å skaffe midler til palestinsk terrorisme.

 

Slik begynner Lisa Abramowicz og David Frankfurter sin siste artikkel. Abramowicz var seksjonssjef i det svenske utdanningsministeriet i perioden 1985 til 91, mens Frankfurter er forretningsrådgiver, bedriftsleder og skribent.

 

Agenda for konferansen? Hovedmålet er å finne ut hva som skal til for å fjerne PFLP, Hamas og andre terroristorganisasjoner fra EU?s terror-liste, slik at organisasjonenen kan motta penger fra Sverige og andre EU-land. Andre punkter på agendaen: Å promotere for en total boikott av Israel og andre sanksjoner mot den jødiske staten. Å utvkle strategier for å forklare nødvendigheten av ?væpnet motstand? [terrorisme] i kampen.

 

Utdrag fra artikkelen:

 

The ?Palestinian Solidarity Conference?, scheduled to be held in the Gothenburg municipality Culture House starting September 7, culminates in a celebratory party on the night of September 11 ? while the rest of the world finds other more sober ways of marking the anniversary of this turning point in the impact of terrorism.

 

One of the main conference agenda items is action to remove the PFLP, Hamas and other terrorist organisations from the EU?s terror list, so that these organizations can resume collecting money in Sweden and other European countries. Another agenda item is promoting a total boycott of Israel and other sanctions against the Jewish state.  A third is developing strategies to explain the need for ?armed resistance? (i.e. terrorism) in the struggle.

 

The conference is being organized by the Revolutionary Communist Youth, and the Proletären FF (Football Club), together with the Palestinian Progressive Youth Union (PPYU). The first two are associated with the most extremist and Stalinist of communist parties in Sweden.  The PPYU ascribes to the most uncompromising Palestinian positions in the Israeli-Palestinian dispute.

 

So, what else is new? There are plenty extremists around. They hold conferences and demonstrate for all kinds of outrageous causes - all part of a democratic, open society.

 

True, but not every public outburst is deserving of government support.  In fact, supporting these EU blacklisted terrorist organisations is illegal ? something even recognised by the conference agenda.  Notwithstanding this, the conference has been subsidized by the Swedish International Development Aid Agency, SIDA ? which has donated over 5,000 Euro in support. SIDA has also given 16,000 Euro to conference co-organizer Proletären FF. When challenged, SIDA chose to ignore information about the conference objectives published by the organizers at www.rku.nu, and claimed that it is a ?get-together for youth to be able to discuss Human Rights issues?.


"Treningsområde" eller treningsområde?

Nok et eksempel på den negative holdningen mot Israel i media. NRK skriver om Israels militære aksjon mot en idrettsplass i Gaza mandag 6. september. Det de skriver er ikke direkte feil, så langt jeg kan se, bortsett fra at NRK ?selvfølgelig? kaller Hamas en ?ytterliggående gruppe? og ikke terroristorganisasjon. Gad vite hva NRK ville kalt en gruppe som sprengte to busser i Tønsberg, fulle av sivile? Politiske aktivister? I overskriften skriver de i alle fall Israel angrep ?treningsområde? Israel angrep ikke noe ?treningsområde?. De angrep et treningsområde for terrorister.

Merkelig hvor vanskelig det er å stå på ofrenes side i en konflikt. Merkelig hvor vanskelig det er å fordømme terror mot sivile når det er jøder som er ofre.

 

IDF skriver om aksjonen: Luftforsvaret angrep et treningsfelt mens det pågikk trening av Hamas-terrorister. Plassen var kjent som møteplass for Hamas-terrorister hvor de øvde på å utplassere og sprenge eksplosivt utstyr, avfyring av RPG (en håndholdt avfyringskonsoll for rakett) og Quasamraketter, og øving på infiltrasjon i israelske samfunn og militære poster. Treningen var ledet av senior Hamas-terrorister som har vært involvert i dødbringende terrorangrep og forsøk på angrep.

 

For to uker siden ble et unikt og kraftig utstyr utprøvd på plassen. Eksplosivene var ment å skulle aktivises mot et israelsk mål. På grunn av noe som ser ut til å være en tekniske feil eksploderte imidlertid utstyret, og drepte en vel kjent Hamasterrorist og skadet en hel del andre.

 

Fredag 27. august ble eksplosive belter prøvd ut på treningsplassen. Noen få dager senere, tirsdag 31. august, prøvde en selvmordsbomber å smugle beltet gjennom Eretz-krysningspunktet inn i Israel for å utføre et selvmordsangrep.

 

Trening på forskjellige scenarioer ble utført nylig på plassen, med den hensikt å forberede seg på å kidnappe israelske sivile og militære.

 

IDF har som formål å beskytte israelske borgere og sine styrker ved å opererere mot enhver gruppe eller ethvert individ som driver med terror eller bidrar til dette.

 

Videoer fra IDF:

 

 

Terrorister trener på å avfyre Kassam-raketter 1.21MB

 

 

Terrorister avfyrer Kassam-raketter 1 599KB

 

 

Terrorister avfyrer Kassam-raketter 2 648KB

 

 

Terrorister skjuler eksplosivt utstyr 1.25MB

 

 

Instruksjonsvideo ? ?Hvordan kapre en buss? 503KB

 

 

Terrorister forbereder raketter for avfyring 956KB

 

 

Instruksjonsvideo: Hvordan forberede og operere et eksplosivbelte, og hvordan lage improvisert utstyr  682KB

 


Drikker te med terrorister

Oppdatert 6. sept:

Jeg har fått bekreftet at det hollandske firmaet RIPE er webhost for Islamsk Jamaya og Hamas' hoved-webside.

OrgName:    RIPE Network Coordination Centre
OrgID:      RIPE
Address:    Singel 258
Address:    1016 AB
City:       Amsterdam
StateProv:
PostalCode:
Country:    NL
IP address 62.149.0.195
Takk igjen til David.

 

I disse terror-tider er det, som jeg og andre har påpekt, viktig at man vet hvem man kjemper mot. Når man ikke vet det, er sjansene for en seier små. Men at palestinernes Islamsk Hellig Krig er en terrororganisasjon, svartelistet av blant andre EU, er likevel klart. Det burde i alle fall være klart for Nederland, som i øyeblikket har presidentskapet i EU.

 

Studentbevegelsen i Islamsk hellig krig har på sin hjemmeside hevdet at Nederlands ?ambassadør i Palestina? har besøkt dem med en offisiell delegasjon midt i august. Rapporten var på siden deres 17. august 2004. Nå har en hebraisk side plukket opp saken, ta en titt på bildene, - teksten sier deg vel ikke så mye.

 

Nederland har benektet at de sendte lederen for delegasjonen, men at de sendte en junioroffiser i forbindelse. Bildene viser nederlenderen sammen med kjente senioroffiserer i Islamsk Hellig Krig og Islamsk Jemaya. Man kan lure på hvorfor offisielle utsendinger fra Nederland drikker ettermiddagste sammen med terrorister.

 

Det eksisterer også ubekreftede ryker om at et hollandsk firma (Ripe) gjør noen Internett-tjenester for Islamsk Jemaya.

 

Takk til David Frankfurter for tipset!


hits